En mengde politikere later til å tro at våre CO2-utslipp vil få
"kloden til å koke". De fleste
med naturvitenskapelig bakgrunn som virkelig har undersøkt hva som skjer, har
for lengst innsett at det ikke er hold i
"global-oppvarmingshypotesen". Selv om vi har økt våre klimagass-utslipp
kraftig de siste 40 – 50 år, er disse utslippene mikroskopiske i den store
sammenhengen. Da den globale temperaturen stått på stedet hvil hele dette
årtusen er det innlysende at det er andre faktorer som virker kraftigere inn på
klimaet enn klimagassutslippene våre.
Enkelte prøver å rettferdiggjøre den politikerstyrte pengesløsingen ved
å trekke frem "føre-var-prinsippet". Det betyr at de mener vi må
forsikre oss i tilfelle….. Dette er tullprat! Når forsikringssummen pr. år (for
tiden hundrevis av milliarder dollar pr. år) er langt større enn hva det vil
koste verdenssamfunnet å tilpasse seg en temperaturstigning på 0 eller 2 grader
C over hundrevis av år, ser vi galskapen. Det finnes overhode intet historisk
eller teoretisk grunnlag for at temperaturen vil kunne stige katastrofalt de
første milliarder år. Vi kunne like godt brenne disse milliardene av
dollar/kroner/euro.
Imidlertid har vi en god mulighet til å benytte
"føre-var"-prinsippet på en reell trussel. Vi vet av erfaring at meteorer og asteroider
har en lei tendens til å komme overraskende på oss. Dette er ikke noen
ubekreftet hypotese – som CO2-hypotesen.
Jorda har blitt truffet en mengde ganger av slike omstreifende himmellegemer.
Noen ganger går det relativt bra – menneskeliv har ikke gått tapt. Andre ganger
er det ren flaks at det ikke har gått verre. Dinosaurene forsvant i det som
kalles "Cretaceos-Paleogen-hendelsen"
for 66 millioner år siden. Da var det ikke bare dinosaurene som forsvant, men
3/4 av plante- og dyre-livet for øvrig. Man antar at det var nedslag av en
komet eller asteroide av anseelig størrelse som var årsaken. Nedslag fra slike
himmellegemer tilsvarer ofte sterke atombombeeksplosjoner. En nylig påminnelse
hadde vi i 2013 over den russiske byen Chelyabinsk, der minst
1600 personer ble skadet, og ødeleggelsene var i verdi langt over 200 millioner
kroner.
Forfatterne Larry Niven og Jerry Pournelle har i boken
"Lucifer's
Hammer" (Hugo Award i 1978) beskrevet hva som kan skje om et
tilstrekkelig stort himmellegeme faller ned på jorda. Tsunamier, vulkaner og
jordskjelv vil kunne ødelegge vår sivilisasjon fullstendig. I etterkant av
selve katastrofen vil det nesten umiddelbart oppstå en ny istid.
Nylig gjennomførte amerikanske forskere ved "Institute
of Planetary Sciences" i Arizona en datasimulering av virkningen av en
kollisjon mellom jorda og en asteroide med diameter på en kilometer.
Simuleringen antok (en rimelig antakelse) at asteroiden kom inn i atmosfæren
med en fart på 18 kilometer i sekundet og stupte mot havet med en vinkel på 45
grader. Dette ville gi en vannfontene med en diameter på tusen kilometer og en
høyde på over 100 kilometer. Sprut og damp ville umiddelbart fjerne 42
milliarder tonn vann. Hva ville da skje med menneskeheten?
Denne reelle trusselen burde politikerne rundt om i verden
ta på alvor. Her burde både NASA og ESA
(Den europeiske romfartsorganisasjonen)
gis bevilgninger og pålegges å gjøre noe for å hindre slike katastrofer. For
nedslagene vil komme, vi vet bare ikke når. Det kan ta en måned – det kan ta 40
millioner år. For tiden har vi ingen organisert metodikk eller teknologi på
trappene for å oppdage slike himmellegemer. Og vi har absolutt ikke noen ting
på gang som kan hindre nedslag av disse himmellegemene om vi, mot formodning,
skulle oppdage dem i god tid før vi rammes.
I 2010 gjennomførte NASA i oppdrag av den amerikanske
kongressen en kartlegging av over 90% av alle slike objekter med diameter på en
kilometer eller mer, store nok til å forårsake en global katastrofe. Men selv
mindre objekt kan være farlige. Eksplosjonen ved Chelyabinsk var
forårsaket av en stein med diameter på ca. 18 meter. NASA fikk derfor i oppdrag
å lage en oversikt over slike legemer med diameter på 140 meter og mer, men det
fulgte ingen bevilgninger med dette oppdraget.
Både Europa og USA burde finansiere program for å oppdage,
kartlegge samt utvikle metoder for å hindre at slike fatale kollisjoner skal
kunne finne sted.
Vi har ingen klimatrussel, men i verdensrommet venter den
virkelige trusselen, den som de fleste politikere ikke engang er klar over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar