Vindfarmbyggere. Vår tids "Snake Oil Salesmen"

 

Snake Oil. Bilde hentet fra Wikipedia

"Snake Oil selger." Uttrykket fremkaller bilder av snuskete profitører som prøver å utnytte et intetanende publikum ved å selge falske kurer. Faktisk definerer Oxford English Dictionary slangeolje som "et kvakksalver­middel eller universalmiddel."

I sin tid reiste slike svindlere rundt i USA fra sted til sted der de solgte "medisinen" sin, og skyndte seg rask av sted igjen før det gikk opp for folk at de var svindlet. Det samme prinsippet benyttes i dag av vindfarmselgerne. Men nå er det politikere som lures til å bevilge enorme subsidiebeløp for å bøte på den innbilte klimakrisen.  Her er den vindmøllene som er medisinen som skal redde jorda samtidig som naturen blir rasert.

Når så subsidiene slutter å komme, skynder dagens slangeoljeselgere seg videre til nye naive politikere. 

I Tyskland har man fått nok. Subsidiene er i ferd med å ta slutt der – derfor tok kvakksalverne veien til Norge og Sverige i stedet. 

Sporadisk strømproduksjon lønner seg nok, men bare for de som nyter godt av subsidiene som følger med. Til tider benektes dette, men da tier man stille om kostnadene ved å bygge nye tilførselslinjer og annen infrastruktur som skal til for å bøte på skadene som ustabil strømtilførsel forårsaker. Det snakkes ikke høyt om at man må ha - til en hver tid - tilgjengelig en alternativ stabil kraftforsyning som kan trø til når vinden ikke blåser akkurat passe. Dette stabile alternativet må kunne slå til på kort varsel, det er det nesten bare vannkraft og gasskraft som kan. 

På dette viset blir forbrukerne tvunget, enten de vil eller ikke, til å betale for både det ustabile og det stabile alternativet samt infrastrukturen og elektronikken som skal til for å få dette til å virke. 

Så dobbelt sett av alt pluss det som skal til for å binde dette sammen og få det til å fungere sømløst skulle altså være bedre og billigere enn stabil kraft alene i et allerede utbygd strømnett? Begge formene for strømgenerering kan selvsagt ikke utnyttes fullt hele tiden. Da har vår politiske "genier" funnet ut at man skal prioritere og betale for den ustabile krafta, hva enten den leverer eller ikke leverer strøm.

De som vedtar og bevilger penger på så tåpelig vis må da vitterlig mangle noe mer enn kalkulator. 

Equinor ser ikke til å ha tatt lærdom av sitt "eventyr" i USA der de sølte bort over 200 milliarder kroner. Her går de hen og investerer i verdens største havvind-farm, "Dogger Bank Wind Farm". Dette er et godt eksempel på hvordan man skal skaffe seg en liten formue – nemlig ved å starte med en stor formue.  Kostnadene ved å generere sporadisk elektrisitet ved hjelp av vind er svimlende; å gjøre det offshore gjør dem astronomiske. Til tross for mange års forskning og overdrivelser, er det fortsatt slik at havvind er et veldedighetsprosjekt. Man taper penger fra start til slutt. En ny norsk rapport viser at netto nåverdi av Dogger Bank er «minus 970 millioner pund». Det tilsvarer over 11,5 milliarder NOK. Vindparken kan nok gjøre sitt til å drepe ørner og hypnotisere krabber, men det er ikke kostnadseffektivt når det er meningen å lage billig elektrisitet, og det er heller ikke kostnadseffektivt til å endre det globale været.

 

Original "Snake Oil". Den er  laget av oljen fra den kinesiske vannslan­-

gen, som er rik på omega-3-syrene som bidrar til å redusere 

betennelse, var slangeolje i sin opprinnelige form effektiv,

spesielt når den ble brukt til å behandle leddgikt og bursitt.

 

Rapport fra en som har jobbet 31 år som journalist i NRK - Arve Tunstad

Seks år tilbake. Paris. Blomsterhavet utenfor Bataclan. Væpnede soldater i gatene. Folk takket dem for at de var der.

Alt var preget av den islamistiske terroren 13. november.

Og av klimatoppmøtet.

Jeg hadde tatt meg fri fra jobben. Mye bedre å oppleve den kollektive psykosen fra tilskuerplass i Paris, enn å måtte formidle det hele til lytterne her hjemme, uten rom for nyanser og motforestillinger.

I løpet av dette året ble grunnlaget lagt for den senere formaliseringen av styring og ensretting av klimajournalistikken i NRK, hvor det allerede i flere år hadde vært et de facto forbud mot nyansering. Det ble avholdt store interne møter som ledd i koordinering av journalistikken, og hvor medarbeidere som skulle dekke klimaspørsmål fikk veiledning i korrekt journalistikk på området.

Helt siden de første store internasjonale klimamøtene på 90-tallet hadde «riktige» holdninger vært et nødvendig kriterium for å kunne dekke begivenhetene for NRK. På et av møtene var vi uten egen reporter, jeg tror det var i Johannesburg 2002, der Kyotoprotokollen skulle settes i kraft. Eller på COP7 i Marrakesh høsten før. Uansett, miljøvernminister Børge Brende rapporterte villig, og ringte oss både sent og tidlig med rapporter, kommentarer og analyser. Jeg har vel aldri opplevd en så ivrig korrespondent.

Men lenge var det faktisk mulig å nyansere stoffet, og bringe inn andre synspunkter enn klimabevegelsens og myndighetenes. Etter Københavnmøtet i 2009, og fram til Paris 2015, ble denne muligheten fjernet. Resultatet ble, året etter, en egen klimastab fordelt på grupper i Oslo, Bergen og Trondheim. Det ble formulert retningslinjer om å unngå såkalt «falsk balanse». Utestengelsen av klimafaglige motforestillinger ble dermed formalisert. Den eneste formen for kritisk journalistikk som kan aksepteres nå, er å hevde at det grønne skiftet er for pinglete, og at klimakrisa er enda verre enn tidligere antatt, som det heter.

Vel, jeg bodde i Oberkampf-området, i Rue de Malte, hvor jeg fant meg et trivelig og billig hotell noen år tidligere. I nabokvartalet lå Bataclan og blomstene, den andre veien, Republikkplassen. Café Republique ble min daglige observasjonspost mot forsamlinger av kjente fjes fra klimabevegelse og presse som frekventerte plassen. Når mine norske kolleger dukket opp, løftet jeg Le Figaro litt høyere og tok på meg solbrillene, selv om det var grått og trist.

Anything for a quiet life, som Ray Davies synger.

Noe liv og røre trenger man likevel, men det må være av den oppløftende sorten. Jeg tok en taxi til Hotel California i Rue de Berri. Der var det god stemning og høyt under taket. På den alternative klimakonferansen kunne man senke skuldrene og se verden slik den faktisk er. Man snakket om fysiske observasjoner, ikke om hypotetiske skrekkscenarier.

Og ingen i lokalet fordømte deg for dine klimasynder. Inntil pressen dukket opp. Et mer pinlig opptrinn fra mine kolleger i journalistikken kan jeg ikke huske å ha opplevd. Reportere og TV-team plasserte seg mellom stolradene i lokalet, og ropte skjellsord mot foredragsholderne. Det var en helt uvirkelig seanse.

Klimaalarmistiske bloggere har senere beskrevet episoden som «Heartland Institute’s overgrep mot pressen». De stakkars seriøse journalistene skal ha blitt kastet ut, og fri journalistikk kneblet. Sludder. For en ro og tålmodighet arrangørene og foredragsholderne viste! De lot journalistene få utløp for sine primitive barnlige lyster, før de tilbød å la seg intervjue, noe som selvsagt ikke var hensikten med opptrinnet.

En av pøbeljournalistene traff jeg igjen utenfor Cinéma du Panthéon i Latinerkvarteret kvelden etter. En fyr fra NBC, så vidt jeg husker. Også der sto han og brølte, denne gang mot premiere-visningen av filmen Climate Hustle. Det ble litt for heftige bruduljer utenfor kinoen, så politiet dukket opp. Journalistpøbelen stakk med halen mellom beina. Jeg tok et bilde av fyren, der han rømte over et fotgjengerfelt og svingte ned mot en McDonald’s-restaurant.

Så ankom filmens produsenter og aktører i hvit limousin, ble ønsket velkommen av en kar i isbjørnkostyme, og gikk opp den røde løperen i god Hollywood-stil. Noen har fortsatt humoren i behold…

Jeg var ikke påmeldt til noe som helst, hverken film eller premierefest, men tenkte jeg kunne gjøre et forsøk på å få bli med på moroa. Jeg gikk opp den røde løperen og prøvde å sjarmere kvinnen som tok imot. Hun beklaget, og jeg så at hun var oppriktig lei seg. Da grep en mann bak henne inn: He is my guest. Det var Christopher Horner, en kjent jurist, forfatter og skeptiker, forhatt av alarmistene for sin skarpe penn.

Filmen var framifrå, og festen en stor opplevelse. De var der, alle sammen, de med beina på jorden og fornuften i behold.

Dagen etter gikk jeg på stamkaféen til en av de mest profilerte katastrofistene i NRK. Han var ikke der, men jeg sendte ham det bildet jeg deler nederst her, og det satte han stor pris på.

"Upartiske" journalisters reaksjon til Paris-avtalen:

PS!

En annen forhenværende NRK-journalist, Rainer Prang, kommenterer denne historien slik:

Norsk presse består per i dag av journalister, som primært ønsker seg et venstreorientert styre.

Fredag 7. mai i år ble "Medieundersøkelsen 2021" lagt frem på nordiske mediedager. I undersøkelsen er det med 847 medlemmer av Norsk Journalistlag. 629 har fortalt hvem de vil stemme på.

Dersom journalister var de eneste med stemmerett i Norge, ville Rødt fått en oppslutning på 10,3 prosent. SV ville fått 17,3 prosent og MDG ville fått 15,1 prosent. Arbeiderpartiet ville gått seirende ut med 24,2 prosent.

Til sammenligning er det bare 12,9 prosent som ville stemt på Høyre. Frp ville fått kun 1,9 prosent, det samme med KrF. Senterpartiets oppslutning blant journalistene i Norge er på 10 prosent og Venstre 4,8 prosent.

Hver eneste dag blir du innpodet "føleri" knyttet til hva norske journalister ønsker at du skal få av fakta.

Du ser det i dekningen av utenrikspolitikken, og særlig tydelig var det da Donald Trump var president/ stilte til gjenvalg, du ser det i klima- og energispørsmål, i saker knyttet til innvandring og dårlig integrering, samt pandemi-håndteringen, at pressen svikter totalt.

Derfra og ut til folket, som får servert seg "sminkede nyheter" i grell innpakning hver eneste dag fra barnsben av, er veien lang til at det skal "spire". Folk hjernevaskes rett og slett.

Min påstand er, at det vi her er vitne til av ensretting går Goebbels-filosofien en høy gang. Hitlers propagandaminister sverget til tesen om "den store løgnen" Adolf Hitler selv lanserte, som lød på følgende vis:

* Hvis en løgn repeteres tilstrekkelig mange ganger blir den til en sannhet

* Jo større løgnen er, desto større er muligheten for at den blir trodd

* En løgn så kolossal at ingen kan tro at noen ønsker å forvrenge sannheten så voldsomt

Fotosyntesen

Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren i dag er historisk lav. Det meste dyre- og plante-liv på jorda ble utviklet da atmosfæren hadde en langt høyere CO₂-konsentrasjon (mellom 1000 og 2000 ppm.) enn dagens 400+ ppm. Det er grønne planter som ved hjelp av sollys omdanner karbondioksidmolekyler (CO₂) og vannmolekyler (H₂O) til karbohydrater. Dette gjør at vi mennesker og dyr kan eksistere. Ett oksygenmolekyl (O₂) frigjøres for hvert CO₂-molekyl som finnes i et karbohydrat. Rikelig med oksygen er gunstig for de fleste dyr. På grunn av dagens lave CO₂-nivåer begrenser imidlertid oksygen den fotosyntetiske effektiviteten til C3-planter, som inkluderer alle trær og mange viktige landbruksplanter.

 

Landplanter får det karbonet de trenger fra CO₂ i luften. De fleste planter får andre viktige næringsstoffer - vann, nitrogen, fosfor, kalium osv - fra jorda. På samme måte som planter vokser bedre i gjødslet, godt vannet jord, vokser de også bedre i luft med CO₂-konsentrasjoner som er flere ganger høyere enn dagens verdier.

 

De nåværende lave CO₂-nivåene har avslørt en designfeil som naturen gjorde for milliarder av år siden da den først utviklet enzymet ribulose-1,5-bisfosfatkarboksylase / oksygenase, eller forkortet "RuBisCO".  RuBisCO er det mest brukte proteinet i verden og grunnlaget for alt liv. Ved å bruke energimolekyler, hovedsakelig adenosintrifosfat (ATP), produsert av sollys, omdanner RuBisCO CO₂ til det enkle karbohydratmolekylet, 3-fosfoglyseraldehyd (3-PGA). Anleggets biokjemiske maskineri omdanner deretter 3-PGA-molekylene til sukker, stivelse, aminosyrer og alle de andre kjemikaliene som trengs for å skape liv. Bokstaven "C" i kallenavnet RuBisCO står for "karboksylase" i det fulle navnet, noe som minner om RuBisCOs designmål: CO₂.

Geologiske bevis tyder på at RuBisCO begynte å spille sin nøkkelrolle i fotosyntesen for rundt tre milliarder år siden, da det var rikelig med CO₂ og svært lite O₂ i atmosfæren. Ved dagens lave nivåer av atmosfærisk CO₂ kan planter konsumere mye av tilgjengelig CO₂ i fullt sollys. Denne CO₂-utarmingen betyr problemer for plantene. Bokstaven "O" i kallenavnet RuBisCO står for "oksygenase" i det fulle navnet, som minner oss om at et alternativt mål for RuBisCO er oksygenmolekylet: O₂. Dersom RuBisCO, som er ladet med kjemisk energi fra ATP, ikke raskt finner et CO₂-molekyl, vil det nøye seg med et O₂-molekyl og produsere giftige biprodukter....f.eks. hydrogenperoksid .... i stedet for nyttige karbohydrater. Denne "fotooksidasjonen" er et alvorlig problem. Ved dagens lave CO₂-nivåer og høye O₂-nivåer fører det til en reduksjon av fotosynteseeffektiviteten med ca. 25 % i C3-planter, som inkluderer hovedvekstene: hvete, ris, soyabønner, bomull og mange andre. Siden 3-PGA, det første molekylet syntetisert fra CO₂, har tre karbonatomer, sies slike planter å ha en "C3-fotosyntesevei".

Fig.1. Evolusjons-frembrakt RuBisCO for å katalysere inkorporering av CO2 og H2O i organiske karbohydratmolekyler. Men hvis CO2-nivåene er lave i forhold til geologisk historie, slik de er i dag, vil RuBisCO av og til bruke et O2-molekyl i stedet for å lage forskjellige giftige biprodukter i "foto-respirasjonsprosessen".

[Kilde: rubiscopixeslife.blogspot]

 

Det lave CO₂-nivået de siste mange millioner årene har drevet utviklingen av C4-planter (som mais og sukkerrør), som takler oksygen ved å beskytte RuBisCO inne i "bunnsliren". CO₂-molekyler transporteres inn i bunnkjeden av 4-karbonmolekyler, som gir C4-banen navnet. Men O₂ kan ikke komme inn i bunten, så RuBisCO trenger ikke å kaste bort effektiviteten ved å feilaktig jobbe på de rikelige O₂-molekylene i stedet for de få CO₂-molekylene. Den mer forseggjorte C4-banen har en kostnad i biokjemisk energi, men den er verdt å betale for i tider med uvanlig lave CO₂-konsentrasjoner som i dag. Tusenvis av eksperimenter levner ingen tvil om at alle planter - .både de aller fleste med den gammeldagse C3-banen, men også de med den moderne C4-banen -  vokser bedre med mer CO₂ i atmosfæren. (Se: M.B. Kirkham, Elevated Carbon Dioxide: Impacts on Soil and Plant Water Relations [CRC Press, 2011]).

De grunnleggende egenskapene til C3 og C4 fotosyntetiske veier er oppsummert i figuren nedenfor fra D. Taub, "Effects of Rising Atmospheric Concentrations of Carbon Dioxide on Plants" (Nature Education Knowledge Project, 2010, 3:21).

 

Fig. 2. De fotosyntetiske banene til C3- og C4-planter. I begge veier blir CO2- og H2O-molekyler smeltet sammen til karbohydratmolekyler ved hjelp av RuBisCO, molekylet skissert i fig. 1. Den skadelige fotooksidasjonen som begrenser effektiviteten til C3-planter unngås i C4-planter ved å isolere RuBisCO i buntehylser. hvor den ser kunstig høye konsentrasjoner av CO2 og lave konsentrasjoner av O2.

[Kilde: Nature Education Knowledge Project

Men næringsverdien av ekstra CO₂ er bare en del av fordelene som planter har av det. Like viktig eller viktigere er at mer CO₂ i atmosfæren gjør plantene mer motstandsdyktige mot tørke. Som det fremgår av fig. 2 er planteblader perforert av stomata, små hull i den gasstette overflatehuden som lar CO₂-molekyler diffundere fra den ytre atmosfæren inn i det fuktige indre av bladet, hvor de fotosyntetiseres til karbohydrater. Et blad i fullt sollys kan lett nå en temperatur på 30 ° C, hvor konsentrasjonen av vannmolekyler (H₂O) i bladets fuktige indre luft er ca. 42 000 ppm, som er mer enn 100 ganger større enn konsentrasjonen av CO₂ ved 400 ppm i frisk luft utenfor bladet. Og CO₂-molekyler er mye tyngre enn H₂O-molekyler og diffunderer saktere ut i luften. Så avhengig av den relative fuktigheten i luften utenfor, kan opptil 100 H₂O-molekyler diffundere ut av bladet for hvert CO₂-molekyl som diffunderer inn for å bli tatt opp av fotosyntesen. Dette er grunnen til at de fleste landplanter trenger minst 100 gram vann for å produsere ett gram karbohydrat.

 

Under evolusjonen har landplanter utviklet finjusterte tilbakemeldingsmekanismer som lar dem vokse blader med flere spalter i CO₂-fattig luft, som i dag, eller med færre spalter i CO₂-rikere luft, slik det har vært tilfelle i det meste av geologisk historie. landplanter. Hvis mengden CO₂ dobles i atmosfæren, reduserer plantene antall spalteåpninger i nyspirert blader med ca. en faktor to. Med halvparten så mange spalteåpninger for å lekke vanndamp trenger plantene ca. halvparten så mye vann og vil vokse bedre i tørre områder av jorden.

 

Følgende figur av R.J. Donohue, et al. fra Australian Climate Laboratory ("Impact of CO₂ fertilization on maximum foliage cover over the globe's warm, arid environments," Geophysical Research Letters, 2013, 40: 3031-3035) viser endringen i jordoverflatevegetasjonen fra 1982 til 2010, som planter har reagert på den beskjedne økningen i CO₂ fra ca. 340 ppm til 400 ppm i løpet av satellittperioden.

Fig. 3. Slik har verden blitt grønnere fra 1982 til 2010 på grunn av økende CO2-konsentrasjon i atmosfæren

De fleste områdene viste en netto grønning, noe som ga en samlet økning på 11 %. I tillegg til arbeidet som vises her, finner Ranga Myeni fra Boston University og hans gruppe at i løpet av de siste 30 årene har 20,5 prosent av jordens landareal blitt grønnere, mens bare 3 prosent har blitt brunere. Nedbørseffekter kan skilles ved å korrelere lokal nedbør med endringer i vegetasjonen piksel for piksel. Det kan forventes betydelig større grønnere natur og større jordbruksavlinger når CO₂-konsentrasjonene øker ytterligere.

Stoffet er hentet og oversatt fra et intervju med William Happer.  

Lenke: https://thebestschools.org/magazine/william-happer-on-global-warming/

Vannkraften i vår energiforvaltning

Pensjonist Harald Mellerud, som i sin tid var leder for Salten Kraftsamband, har skrevet denne artikkelen. Dette er en kopi fra Avisa Nordland den 7.12.2021:

Jeg er en eldre mann nå, men eldre mennesker kan fortsatt ha noe å bidra med blant alle de yngre som i dag i stor grad dominerer debatter og har posisjoner i samfunnsmaskineriet.

Jeg var i mitt yrkesaktive liv leder for et av Norges største kraftselskaper, Salten Kraftsamband AS på Fauske. Sammen med nær 200 medarbeidere hadde vi kompetanse og økonomiske ressurser som ga oss posisjoner innenfor all energiforvaltning og tilknyttede aktiviteter.

Dette var også grunnen til at jeg personlig hadde sentrale verv i styrer og komiteer innenfor Samkjøringen av kraftverkene i Norge, Vassdragsregulantenes forening, Eurokraft Norge AS, Norsk Energiverk Forsikring AS, Nordenfjelske Energi AS for å nevne noe.

Jeg må få nevne at jeg var en av motstanderne til den liberalisering av kraftforsyningen som politikerne på Stortinget gjennomførte i 1991.

Finn Lied, Arbeiderpartiet’s dyktige og meget kunnskapsrike talsmann innenfor energiforvaltning, uttalte om den nye liberale energiloven : «Feil lov i feil land til feil tid».

Men politikerne valgte ikke å lytte til ham i sin liberaliseringshunger.

I dagens debatt om strømpriser og forvaltning av våre vannkraftressurser framkommer det til stadighet mange feilaktige påstander som jeg tillater meg å bemerke og korrigere:

• Definisjon av forsyningssikkerhet i Norge innenfor et tidsrom 1. januar til 31. desember år om annet gir et feilaktig bilde av forholdene. Forsyningssikkerheten i vårt vannkraftbaserte system er alltid å ha tilstrekkelige tilgang på strøm til å dekke alt innenlands forbruk i det minst vannrike år av 20,- såkalt bestemmende år.
• Det å trekke inn utenlandskabler og Putin’s prisfastsettelse av gass er i denne ammenheng villedende. I beste fall mangel på systemforståelse.

Vi kan utmerket godt i vår vannkraftforvaltning utveksle kraft med utlandet.

Og det skal vi også gjøre.

Men vi må gjenopprette et Samkjøringen som hele tiden kontrollerer og vurderer forsyningssikkerhet der tilgang på rimelig kraft til industri og bosetting i Norge har et politisk bestemt fundament. I klartekst innebærer dette at vannkraftprodusentene må pålegges et styringsverktøy for sin produksjon som sikrer kraftbalanse med rimelige kraftpriser. Det kan ikke lenger være slik at kraftselskapenes produksjon kun er styrt av selskapenes føringer for optimal inntjening av vår felles eiendom vannkraften. Vår vannkraft bør ikke være en handelsvare med utlandet uten overordnet hensyntagen til industri og bosetting innenlands.

Siden Arbeiderpartiet har en sterk posisjon i LO bør de lytte til noen av nestorene der som jeg erfarer har forstått problemene i dagens regime.

På svært kort sikt må nå de mest vanskeligstilte få hjelp med sine strømregninger. Men det er ingen mening i å fortsette med å bruke kontantoverføringer som løsning på mislykket liberaliseringspolitikk.

Systemet innen forvaltningen av våre vannkraftressurser må snarest endres.

Lenke til artikkelen i Avisa Nordland

Ivermectin til forebygging mot, og behandling av Covid-19

 

Ivermectin har vist gode resultater både når det gjelder forebygging og behandling av Covid-19. Store farmasøytiske selskaper som observerte suksessraten til stoffet, bestemte seg for å innføre et forbud mot det, da det ville ha direkte påvirket deres vaksinasjons-kampanjer.

Imidlertid har informasjonssikkerhetsekspert Ehden Biber nylig påstått: "Hvis du lurte på hvorfor Ivermectin ble undertrykt, er det fordi avtalen som landene hadde med Pfizer ikke tillater dem å unnslippe kontrakten deres. Kontrakten sier at selv om et stoff vil bli funnet for å behandle COVID-19, kan ikke kontrakten annulleres."

Mye sto på spill for Big Pharma midt i den pågående pandemien, ettersom en permanent kur mot COVID-19-vaksiner kunne ha stoppet behovet for flere booster-vaksineskudd.

Men ikke alle land har gitt etter for slikt press.

Uttar Pradesh høres kanskje ukjent ut for de fleste, men det er den mest befolkede staten i India, med urbane områder som konkurrerer med de tettest befolkede byene i USA. Likevel, på mirakuløst vis, til tross for å huse en befolkning på 240 millioner mennesker, har det i denne nordlige staten blitt i gjennomsnitt bare 24 tilfeller og 0-2 dødsfall per dag de siste månedene. Til tross for størrelsen - omtrent 73% av den amerikanske befolkningen - er den nå rangert på suverent siste plass blant de 36 statene i India når det gjelder antall tilfeller per innbygger.

Den globale medisinske juntaen liker tydeligvis ikke de over 60 studiene som garanterer effekten av ivermectin mot SARS-CoV-2, spesielt når det brukes tidlig. Men dette er bedre enn én studie: dette er en real-time hendelse - det skjer nå.

Indiske leger kan berette at det er den faste viljen til helsemyndighetene og legene i Uttar Pradesh som har endret situasjonen i regionen. De trosset Verdens helseorganisasjon (WHO)s strenge advarsel mot bruk av ivermectin for å forebygge og behandle COVID-19-tilfeller. Noen måneder etter utbruddet i fjor, ble det i delstatshovedstaden Agra under ledelse av Dr. Anshul Pareek, gitt ivermectin  til alle medlemmer av delstatens Rapid Response Team.  Dette var de som hadde til oppgave å identifisere og isolere diagnostiserte eller mistenkte COVID-19 pasienter raskt.

Det var et grovt eksperiment, men etter flere måneder klarte de å fastslå at ingen av team-medlemmene ble smittet med COVID-19 til tross for den høye risikoen for eksponering med daglig kontakt med landsmenn som hadde testet positivt for COVID-19.

Statens veileder, Vikssendu Agrawal, sendte inn denne rapporten, og helsemyndig­hetene inkluderte ivermectin i behandlingsprotokollen, noe som gjorder Uttar Pradesh til den første staten i landet som administrerte profylaktisk og terapeutisk ivermectin til innbyggerne. Men på grunn av WHOs råd og en fortsatt sterk nasjonal følelse av å følge reglene, ble anbefalingen om ivermectin bagatellisert og implementert på en lavmælt måte.

Det avgjørende punktet kom da India opplevde den store økningen i slutten av mars og april. Da det indiske helsevesenet bokstavelig talt "lå på rygg" i et forsøk på å holde hodet over vannet, og da pasienter døde i tusenvis daglig, kom All India Institute of Medical Science og Indian Medical Research Council ut med sin nå-eller-aldri anbefaling om å inkludere ivermectin for tidlig behandling av tilfeller og forebygging av de som ble utsatt for en smittet person.

WHO opprettholdt sin holdning til ivermectin, men de fleste leger i stater som Uttar Pradesh brydde seg ikke om hva WHO sa til dem. De trodde det virket mot COVID-19. Formaningen «ivermectin-has-insufficient-evidence» fra WHO og WHO-lydige ekspertforeninger i India mistet troverdigheten for den indiske allmennlegen.

I løpet av to uker begynte tilfellene i statene som brukte ivermectin å reduseres til det halve, og innen seks uker oppnådde de en reduksjon i tilfellene på 85-90%. Etter tre måneder falt sakene ytterligere med 95 til 99,9 prosent sammenlignet med høyeste nivå. I flere måneder nå har mange områder hatt nesten normale aktiviteter som de hadde før COVID.

Som man kan se, har COVID vært død i Uttar Pradesh lenge - med unntak av en veldig kort seks ukers topp tidlig på våren. Uttar Pradesh ville sannsynligvis vært det første verdenseksperimentet på hvordan et gitt område ville sett ut hvis de hadde tatt ivermectin fra dag én før en bølge traff. Dessverre flyktet hundretusener av sesongbaserte migranter fra Mumbai og andre storbyer da Delta-bølgen slo inn. Migrantene dro tilbake i landsbyene sine i Uttar Pradesh, og ga dem den samme økningen som alle andre stater fikk, fordi disse menneskene ikke tok ivermectin. 

Men da staten begynte å distribuere stoffet til alle, falt antall tilfeller raskere og skarpere enn noe annet sted vi har sett i verden, og gevinsten har holdt seg i flere måneder med rekordlave tilfeller. Dr. Surya Kant Tripathi, leder for luftveismedisinsk avdeling, King George Medical University, Lucknow, fortalte Financial Express Online i april at staten begynte å gi ivermectin til alle som var i hjemmeisolasjon (i stedet for å fortelle dem at de ikke skulle gjøre noe før de fikk pusteproblemer - noe vi dessverre lar skje her i landet). 

De som vil sjekke tallene daglig fra indiske helsemyndigheter kan gå til denne nettsiden og åpne menyen Statewise Status. Legg merke til delstaten Kerala. De har bare 32 millioner og har daglig 4-5000 nye tilfeller. Samme helsevesen, lovverk, statistikk og land. Men Kerala har valgt å ikke anvende Ivermectin. TOTALT forskjellig resultat! Det kan ikke være tilfeldig! https://www.mygov.in/covid-19/

Delstaten Uttar Pradesh har anslagsvis 240 millioner innbyggere. Pr. 2/12-2021 var det registrert totalt 22911 døde av Covid. Dette utgjør 96,3 døde pr. million innbyggere. På samme tid var tallet for Norge 199 døde pr. million. En annen måte å betrakte dette på - statistikk viser at fra 24.11 til 13.12 døde 5 personer i Uttar Pradesh av corona-komplikasjoner. Tallene fra Norge for samme periode er av størrelsesorden 100 døde.

Daglige dødsfall i India (Graf hentet fra worldometers)

Delstaten Bihar i India, med 128 millioner innbyggere, har nå også innført bruk av ivermectin. 

Japan gjorde også dette.

Pandemien i Japan var i ferd med å komme ut av kontroll, men den japanske regjeringen var smart nok til å se forbi vaksiner i sin COVID-19-inneslutningsarbeid.

I september distribuerte Japan Ivermectin og legaliserte bruken av det antiparasittiske stoffet. Dette har hjulpet folk til å komme seg fra COVID-19 med mer holdbar og langvarig immunitet. Smittetilfellene har gått raskt ned uten behov for boostervaksinasjons-doser. I Tokyo var det rundt 6000 tilfeller i midten av august, men antallet har i begynnelsen av november 2021 sunket til under hundre.

Japan overvinner nå koronaviruset, med antall covid-tester som falt fra 25 % i slutten av august til bare 1 % i midten av oktober.

Ivermectinbruk hjelper dermed Japan med å slå COVID-19-pandemien permanent. Hvis og når vaksinens effekt avtar, vil Japan ha et valg - å bruke en antiparasittisk medisin som en permanent kur for å sikre rask bedring av infiserte pasienter med varig immunitet. Offisielt ser det imidlertid ut som det arbeides iherdig for å benekte at ivermectin er i bruk i Japan. 

Graf hentet fra worldometers

3.desember 2021 – Hindustan Times melder at 33 distrikt i Uttar Pradesh er uten Covid

Dr Chandrashekhar T., chief intensivist at Fortis Hiranandani Hospital in Vashi, Mumbai

Statistikk - Uttar Pradesh

Statistikk - USA og resten av verdens land

TV2 om iverkectin

Ivermectin virker mot covid på minst 20 forskjellige måter

TFIGlobal - Japan crushes Big Pharma with a small yet effective move

Ivermectin-studie utført i Dhaka, Bangladesh

Meta-analyse av 69 studier

Rettslige skritt mot test- og vaksine-industrien

Kommentarer om situasjonen i Japan

Ivermectin on prime time TV in Japan

Diverse medisinske artikler 

Antallet covid-dødsfall stupte etter at Mexico by tok i bruk ivermectin

Artikkel i Aftenposten

Om varmen i Arktis

Arktis er mye varmere i dag enn det fysikken tilsier om stråle­oppvarming og kjøling. Området burde være mye, mye kaldere enn det er i dag fordi det stråler ut mer varme tilbake til verdensrommet enn det som absorberes av sola og drivhuseffekten til sammen. Den dynamiske transporten av varme fra tropene via hav- og luftstrømmer gir den ekstra arktiske «varmen» som observeres i dag. Mens vintertemperaturer (januar) på Nordpolen varierer fra -43 ° F til -26 ° C, varierer vintertemperaturene på Sydpolen mellom -65 ° C og -55 ° C. Sydpolen er så mye kaldere fordi den er relativt skjermet fra oppvarmingsdynamikken til havvarmetransport og fordi den er høyere oppe.

I over 100 år har forskere observert oppvarmingseffektene av varme havstrømmer som beveger seg nordover mot Arktis. Vinden absorberer varme fra den varme Golfstrømmen og den nordatlantiske strømmen og fører denne varmen over Atlanterhavet. «Fjernvarme» transportert gjennom Golfstrømsystemet og herskende vestlige vinder gjør at Nordvest-Europa får langt mildere vintrer enn breddegraden skulle tilsi. Dermed er det styrken til disse vindene, som modereres av den nordatlantiske oscillasjonen, og mengden varme som transporteres av havstrømmene som er dynamikken som bestemmer endringene i den europeiske gjennomsnittstemperaturen.

Med omfattende moderne målinger anslår nå forskere at tilsiget av varmt atlantisk vann «bærer nok varme til å smelte den arktiskehavisen mange ganger hvis den slippes ut». Men når det varme Atlanterhavsvannet når Polhavet, synker det meste av det under 300 fots dybde på grunn av større tetthet som skyldes den høyere saltholdigheten. Dynamikken til et overliggende ferskvannslag og tykkelsen på den isolerende sjøisen bestemmer hvor mye av den inntrengende atlantiske varmen som stråler tilbake til verdensrommet. Mellom 1950 og 1990 viste lufttemperaturer en avkjølende tendens over det vestlige Polhavet, hvor den isolerende havisen forble intakt og hindret ventilasjon av den lagrede varmen. Mangelen på oppvarming tyder på at det ikke var drivhuseffekt.

De nylige vinddrevne økningene i mengden inntrengende Atlanterhavsvann (så vel som inntrengende stillehavsvann) har smeltet mer arktisk havis. Uten is ventileres mer varme og temperaturen i den arktiske luften øker. Økt varmeventilasjon på grunn av mindre havis kan også utelukkende skyldes endringer i den rådende vindretningen, som presser mer isdekke ut av Arktis for å smelte i det varmere Atlanterhavet. Den gode nyheten er at mindre is kommer de arktiske matkjedene til gode. Tapet av havis har økt fotosyntesen og tredoblet produktiviteten til næringskjedene i Polhavet.

Slike komplekse interaksjoner mellom klimadynamikk kan resultere i unormalt høye temperaturer i Arktis uten bidrag fra drivhuseffekten. Denne «arktiske gevinsten» "vrir" imidlertid den globale gjennomsnitts­temperaturen oppover og tilskrives da feilaktig økende CO2-utslipp. Som Mark Twain for lenge siden advarte: "Alle universitet har to store funksjoner: å gi og å skjule verdifull kunnskap". Derfor beskytter mange forskere sine favoritt-teorier og fremmer en fabrikkert CO2-drevet «klimakrise» mens de bagatelliserer den konkurrerende betydningen av naturlig klimadynamikk, selv om det finnes mange vitenskapelige publikasjoner om «klimadynamikk». 

Det finnes forskere som underviser i «global oppvarmingspolitikk» uten å ha studert den underliggende vitenskapen. De stoler bare blindt på kriseteorien. På samme måte mangler de fleste journalister og politikere den nødvendige vitenskapelige bakgrunnen og fortsetter ganske enkelt fortellingen fordi begge parter tjener på å fremme kriser. Resultatet er at klimavitenskapen lider under det, og at den dynamiske kontrollknappen for klimaendringer holdes skjult for offentligheten.

Lenke: http://www.landscapesandcycles.net/