Pensjonist Harald Mellerud, som i sin tid var leder for Salten Kraftsamband, har skrevet denne artikkelen. Dette er en kopi fra Avisa Nordland den 7.12.2021:
Jeg er en eldre mann nå, men eldre mennesker kan fortsatt ha noe å bidra med blant alle de yngre som i dag i stor grad dominerer debatter og har posisjoner i samfunnsmaskineriet.
Jeg var i mitt yrkesaktive liv leder for et av Norges største kraftselskaper, Salten Kraftsamband AS på Fauske. Sammen med nær 200 medarbeidere hadde vi kompetanse og økonomiske ressurser som ga oss posisjoner innenfor all energiforvaltning og tilknyttede aktiviteter.
Dette var også grunnen til at jeg personlig hadde sentrale verv i styrer og komiteer innenfor Samkjøringen av kraftverkene i Norge, Vassdragsregulantenes forening, Eurokraft Norge AS, Norsk Energiverk Forsikring AS, Nordenfjelske Energi AS for å nevne noe.
Jeg må få nevne at jeg var en av motstanderne til den liberalisering av kraftforsyningen som politikerne på Stortinget gjennomførte i 1991.
Finn Lied, Arbeiderpartiet’s dyktige og meget kunnskapsrike talsmann innenfor energiforvaltning, uttalte om den nye liberale energiloven : «Feil lov i feil land til feil tid».
Men politikerne valgte ikke å lytte til ham i sin liberaliseringshunger.
I dagens debatt om strømpriser og forvaltning av våre vannkraftressurser framkommer det til stadighet mange feilaktige påstander som jeg tillater meg å bemerke og korrigere:
- Definisjon av forsyningssikkerhet i Norge innenfor et tidsrom 1. januar til 31. desember år om annet gir et feilaktig bilde av forholdene. Forsyningssikkerheten i vårt vannkraftbaserte system er alltid å ha tilstrekkelige tilgang på strøm til å dekke alt innenlands forbruk i det minst vannrike år av 20,- såkalt bestemmende år.
- Det å trekke inn utenlandskabler og Putin’s prisfastsettelse av gass er i denne ammenheng villedende. I beste fall mangel på systemforståelse.
Vi kan utmerket godt i vår vannkraftforvaltning utveksle kraft med utlandet.
Og det skal vi også gjøre.
Men vi må gjenopprette et Samkjøringen som hele tiden kontrollerer og vurderer forsyningssikkerhet der tilgang på rimelig kraft til industri og bosetting i Norge har et politisk bestemt fundament. I klartekst innebærer dette at vannkraftprodusentene må pålegges et styringsverktøy for sin produksjon som sikrer kraftbalanse med rimelige kraftpriser. Det kan ikke lenger være slik at kraftselskapenes produksjon kun er styrt av selskapenes føringer for optimal inntjening av vår felles eiendom vannkraften. Vår vannkraft bør ikke være en handelsvare med utlandet uten overordnet hensyntagen til industri og bosetting innenlands.
Siden Arbeiderpartiet har en sterk posisjon i LO bør de lytte til noen av nestorene der som jeg erfarer har forstått problemene i dagens regime.
På svært kort sikt må nå de mest vanskeligstilte få hjelp med sine strømregninger. Men det er ingen mening i å fortsette med å bruke kontantoverføringer som løsning på mislykket liberaliseringspolitikk.
Systemet innen forvaltningen av våre vannkraftressurser må snarest endres.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar