Vesten har det største ansvaret for inflasjonen i verden nå

 

Solnedgang i vest

"Klandre Vesten for den globale inflasjonen" sier den tidligere tsjekkiske presidenten. De nåværende økonomiske problemene oppsto lenge før Russlands militæroperasjon i Ukraina, sier Václav Klaus.

Den tidligere tsjekkiske presidenten Václav Klaus har avvist forestillingen om at den ukrainske konflikten har vært den eneste årsaken til de økonomiske problemene som nå oppleves rundt om i verden.

"Problemene som førte til økende inflasjon og til en enorm økning i energiprisene som vi nå har, oppsto lenge før 24. februar da Russland sendte sine tropper inn i Ukraina", sa Klaus til Seznam Sravy fredag (26.08.2022).

"Dette er selvforskyldt av Vesten. Den russiske invasjonen ga bare et bidrag til det," insisterte han.

"Russland er en stor leverandør av gass, olje og kull, men det er «bare en av aktørene» på det internasjonale markedet", påpekte den 81 år gamle økonomen, som var Tsjekkias president mellom 2003 og 2013.

"Så, reduksjonen i forsyningen av russiske hydrokarboner til EU og skyhøye energipriser – som kom som et resultat av omfattende sanksjoner pålagt Moskva av blokken – kan bare ikke være den viktigste årsaken til høy inflasjon og skyhøye energipriser", insisterte Klaus.

"Jeg forstår ikke hvorfor årsaken nummer én ikke blir nevnt. Det ‘grønne deliriet’, den antatte kampen mot klimaendringene og EUs grønne avtale – det er den grunnleggende årsaken til prisøkningen," sa han og refererte til de vestlige forsøkene de siste årene på å bytte fra fossilt brensel til fornybare energikilder.

Ekspresidenten har oppfordret de involverte sidene til å finne en løsning på konflikten i Ukraina, som allerede har pågått i et halvt år, og advart om at situasjonen bare vil "bli verre og verre" hvis den ikke gjøres snart.

«Det vil ikke være nok for representantene for Ukraina og Russland å komme sammen. Det er nødvendig for Vesten, spesielt USA, å begynne å forhandle med Russland. Hver person med i det minste en viss intelligens forstår dette," sa han også.

Klaus gjentok sin holdning om at «det alltid var nødvendig å snakke med Russland». På spørsmål om han av noen kunne bli stemplet som «Putins stemme» for å komme med slike uttalelser, svarte veteranpolitikeren at «bare en tosk kan si det. Og jeg bryr meg ikke om hva en tosk sier."

Lenke: podkast med utskrift av samtalen

Tidenes hetebølge rammer Kina

NRK: https://www.nrk.no/urix/tidenes-hetebolge-rammer-kina-1.16078235

Plukket fra Facebook

Geir Stenersen  

«Tidenes hetebølge rammer Kina

Elver og innsjøer skrumper inn, rismarkene tørker, grisene må spyles og lysene må dempes.

[…] I den enorme Yangtze-elven er vannstanden rundt halvparten av gjennomsnittet de siste fem årene, skriver AFP.

Man må tilbake til 1800-tallet for å finne like lav vannstand i Yangtze som i år.»

[…] I flere områder i Kina er det innført strømrasjonering. I Sichuan-provinsen, der Chongqing ligger, har flere fabrikker måttet stenge.

[…] Resultatet av kraftmangelen er at landets kullkraftverk går for fullt. I Sichuan rapporteres det at 67 kullkraftverk er på 150 prosents kapasitet, skriver DPA.

Men tanke på at klimaendringene etter alt å dømme har til hetebølgen, er det dårlige nyheter med mer CO₂- utslipp fra kullkraftverk.»

Man må altså tilbake til 1800-tallet for å finne like lav vannstand i Yangtze som i år …

Hmmm …

La meg nå se om jeg har forstått dette rett:

Det har altså vært uutholdelige hetebølger og tørkeperioder i Kina før – sågar i nyere historisk tid?

Akkurat som i Tyskland, Frankrike, Storbritannia og de fleste andre land i verden?

Men akkurat DENNE gangen er det altså med sikkerhet de såkalte ‘menneskeskapte klimaendringer’ (per menneskeskapte CO2-utslipp) som er elendighetens årsak?

Mens tørken for 200 år siden nødvendigvis må ha skyldtes … noe helt annet?

Naaah …

Lurer på om det ikke er noen som nok en gang lar klimakriseangsten – og/eller klimakriseagendaen – løpe litt av med seg her.

Som vanlig.

Tenker kanskje at vi menneskebarna litt for lett lar oss forføre av vårt iboende talent for korrelasjon/kausalitet-forvirring, illusorisk korrelasjon (tilsynelatende/innbilt sammenheng), mønstergjenkjenning, bekreftelsestendens, vitenskapelig epistemologisk hybris/megalomani, kvasireligiøs arvesynd-/frelsetenkning, eksistensiell angst samt en haug med andre tankefeil og tilkortkomminger – når vi kjøper påstandene fra klimaalarmister og dommedagsentusiaster om at menneskelig fossilenergiaktivitet er hovedsynderen i våre dagers tørke, flom, kulde og varme.

Som vanlig.

Det har tross alt beviselig vært perioder med kjipt vær og klima før i tida også …

Og så lurer jeg litt på hvordan ‘grønt’ skifte-utopistene ser for seg å takle det skiftende været og klimaet de neste 200 år – uten bruk av kjernekraft og fossilenergi?

Hvor mange ikke-fornybare, ikke-kortreiste, vedlikeholdsintensive, mikroplastflassende, bisfenolforurensende, hydraulikkoljesvettende, naturraserende monsterfuglekverner må til for å erstatte 67 kullkraftverk på 150 prosents kapasitet – bare i Sichuan-provinsen?

Eller den totale kraftproduksjonen til resten av de rundt 1000 kullkraftverkene som sikrer overlevelse, matproduksjon og industri i Kina?

Eller de 300 nye kullkraftverkene kineserne allerede er i ferd med å prosjektere og bygge?

Eller de cirka 7500 øvrige kullkraftverkene på planeten?

Eller de 1800 gasskraftverkene bare i USA?

Eller de titusenvis av store og små oljefyrte kraftverk rundt om på kloden?

Det enkle svaret er:

Langt flere enn vi har tid, penger og mineralressurser til å bygge – og ikke minst; konstant vedlikeholde.

Og langlangt LANGT flere enn vi har natur til å ofre.

I tillegg er det jo mange av oss som syns det er greit å ha litt strøm i kontakten også når det er vindstille. Og når det blåser veldig mye.

Realiteten er at intet ‘fornybart’ og ‘bærekraftig’ alternativ fullt ut kan erstatte fossilenergi på kort sikt (i et 100-års perspektiv).

Og at kun en ekstrem utbygging og utvikling av kjernekraftverk kommer til å kunne erstatte fossilenergibruken på lengre sikt (i et 300++ års perspektiv).

Med mindre det plutselig skulle skje et uventet teknologisk/kommersielt energimirakel.

Og realiteten er at vi trenger ENORME mengder energi framover for å overleve, utvikle oss – og tilpasse oss det klima og de utfordringer tilværelsen måtte by oss.

Og hvis det ‘før i tida’ faktisk fantes like heftig tørke og flom, hete og kulde, uvær og stille – på grunn av såkalte ‘naturlige’ årsaker – ja, så blir det jo en smule søkt å hevde at disse ‘naturlige’ årsaker i våre dager har mistet sin betydning i Det Store Klimaregnestykket.

Bare fordi menneskehetens fossilenergibruk visstnok bidrar med et 4-prosents tilskudd til klodens totale CO2-omsetning …

Det er sånne fakta og sammenhenger – i lag med 101 andre gode argumenter – som gjør at jeg velger å kalle meg klimarealist.

Det er derfor jeg mener at dagens panikk- og agendadrevne hastverksgjennomføring av det såkalte ‘grønne’ skiftet – som overhodet ikke synes å forholde seg realistisk til menneskesamfunnets voksende behov for stabil/rimelig/pålitelig/skalerbar/lettilgjengelig energi – er et feilgrep av historiske dimensjoner.

Kanskje det mest vrangforestilte, konsekvensblinde, destruktive kollektive feilgrep vi så langt har begått gjennom hele vår eksistens.

Time will tell.

Og mens jeg venter …

Til tross for inderlig sympati med alle som i disse dager kjemper mot varme og tørke …

Finner jeg en viss trøst i at at kineserne etter alt å dømme har opplevd – og overlevd – ‘tidenes hetebølge’ før.

For eksempel på 1800-tallet …

 

Varmebølger, varmerekorder - men hva med kulda?

 

Media har en lei tendens til å varsle alt som kan minne om varmt vær og varmerekorder. Balansen i rapporteringen mangler som regel. Her er noen meldinger MSM med fordel kunne latt være å underslå:

Rapport fra 27. juli 2022:

Skianlegget i New Zealand må stenge - på grunn av for mye snø!

Skisteder på den sørlige halvkule har hatt en «flott sesong» med «massive snøstormer som dumper mange fot med snø på fjellene», melder snowbrains.com.

New Zealands skisesong er på rekordstor måte, ifølge unofficialnetworks.com , og en rekke skisteder sliter med å holde åpent midt i all nysnøen.

Skiområdet Mt. Lyford måtte stenge igjen etter at metervis med snø hadde hopet seg opp. Det kunne bare ikke nås!

* * *

Rapport fra 26. juli 2022:

Sjelden kulde rammer UAE og Oman

De sjeldne kjølige og regnfulle dagene denne uken i Oman og De forente arabiske emirater UAE ble også ignorert av media.

I går, klokken 14:45. lokal tid nådde Al Ain en maksimal temperatur på "bare" 28,8°C – hele 16K under juligjennomsnittet (44,8°C).

Regnet strakte seg videre vestover i dag (27. juli) og også nordover til Dubai og Abu Dhabi – en første gang for juli måned.

...

Det er også artikler om tendensiøs klimarapportering i USA og om orkansesongen i Atlanterhavet, som har vært veldig stille så langt.

* * *

Rapport fra 28. juli 2022:

Storbritannia lider av uvanlig julikulde (2,9°C) etter 2-dagers hetebølge.

Det har gått elleve dager siden Storbritannia har holdt ut sine 48 timer med varme siden den varme strømmen av afrikansk luft blåste unormalt langt nord på baksiden av en svak og rislende meridional jetstrøm, og sendte klimaekstremister inn i rekordstore omganger med sengevæting.

Sommeren har stoppet opp i Storbritannia og store deler av Nord-Frankrike denne uken - svært lave temperaturer i slutten av juli har feid over store deler av landet, med et minimum på 2,9 C registrert i Sennybridge, Wales onsdag morgen - den laveste for slutten av juli for tiår.

...

Også i Tyskland har det den siste tiden vært uvanlig kjølige netter i enkelte områder – noe som ble helt borte i mediepratet om varmen og tørken. 

* * *

Sommersnø i Alaska

En annen region på planeten som sies å "synke inn i glemselen" er Alaska.

Til stor skuffelse for klimabeskytterne har det i store deler av den amerikanske delstaten vært uvanlig kaldt i det siste. Kraftig snøfall kom i Beringstredet i juli, og snøbyger ble observert på Iŋaliq (Lille Diomede).

Snø i juli er høyst uvanlig, sier Rick Thoman, ACCAP/IARC klimaspesialist ved UAF.

Elvedaler var nær frysepunktet, spesielt i Bristol Bay-området, og lavmål brøt den forrige rekorden som ble satt i 1970 (3,9°C) ved King Salmon 23. juli.

Det falt snø i Fairbanks-området i slutten av juli, - igjen en sjeldenhet.

...

* * *

Rapport 1. august 2022:

Juli i Antarktis var igjen kaldere enn gjennomsnittet.

Den foreløpige antarktiske gjennomsnittstemperaturen for juli er inne, og som forventet var det en kald måned på bunnen av verden.

Sydpolstasjonen registrerte en gjennomsnittstemperatur på -61,2°C den siste måneden, som er hele -1°C under grunnlinjen 1991-2020 og omtrent -1,4°C under gjennomsnittet for 1981-2010 - ytterligere indikasjon på at Antarktis kontinentet har faktisk avkjølt de siste tiårene.

* * *

Rekordkulde på Madagaskar:

Juli var uvanlig kjølig over hele øynasjonen Madagaskar, selv i kystområdene.

Rekordlave laveste nivåer ble nådd gjennom hele måneden, inkludert 15,8 °C i Diego Suarez, 14,9 °C i Nosy Be, 15,6 °C i Majung og 13 °C i Fort Dauphin.

«Her på Madagaskar har vi en uvanlig kald, lang vinter, med temperaturer under 10 grader Celsius om natten og ingen varme eller isolasjon. Folk er uforberedte på dette og sliter virkelig med å holde seg varme, sier Charlotte Baker, tidligere BBC-journalist og nåværende kommunikasjonsdirektør for det WHO-ledede globale COVID-19 Access Initiative, som forøvrig representerer ekstremistene som liker å skylde på  "global oppvarming" når det blir kaldt på Madagaskar. 

* * *

1. august:

Kraftig snø har stengt veier i New Zealand

Kraftig snøfall har forårsaket veistenginger og forstyrret strømforsyningen i deler av New Zealands sørøy.

Canterbury Highlands og Alpine pass var blant de snørikeste områdene.

Mt Dobson skiområdet ble tvunget til å stenge søndag etter at ytterligere 12 cm snø falt over natten.

Mt Lyford Sunday morning [Tess Simpson].

...

Denne sesongens rekordstore og langvarige kuldeperioder har blitt ledsaget av imponerende snømengder, både i Australia og New Zealand.

Dette er illustrert i følgende GMASI Australia/New Zealand Snow Depth Graph, som viser at året 2022 (rød linje) er høyere enn de siste årene:

Lenke: 

https://electroverse.co/another-cold-month-antarctica-record-chills-in-madagascar-heavy-snow-closes-nz-roads/

* * *

Rapport 3. august 2022:

Frostnetter i Sør-Afrika

Eksepsjonelt kalde netter har nylig rammet det sørafrikanske og namibiske høylandet.

1. august ble det registrert et lavpunkt på -12,2 °C i Sutherland, Sør-Afrika, og -6 °C i Graaff Reinet.

Rekordfrosten har også hatt innvirkning på Namibia, der det ble målt -3,9 °C i hovedstaden Windhoek.

* * *

Rapport 4. august 2022:

Kald juli over Australia

Selv ifølge det datamanipulerende, UHI-ignorerende Bureau of Meteorology, var juli 2022 en kald måned over hele Australia.

I følge offisielle data endte landet som helhet med en gjennomsnittlig juli-lesing rundt -0,8°C UNDER gjennomsnittet for 1991-2020. Måneden var også 0,16°C UNDER grunnlinjen 1961-1990 – en historisk kald epoke.

* * * 

Månedlig kuldeperiode over Skandinavia

Som i Australia var juli unormalt kald i Skandinavia – et faktum som motsier medienes «katastrofe»-retorikk om Europa i sommer.

Norge

Juli 2022 endte i Norge med en temperaturanomali på -0,3°C UNDER flertiårsgjennomsnittet.

Helt i nord, i Finnmark, var det mildt og vått - her falt nesten 200 % av gjennomsnittlig nedbør - og i de fleste andre deler, spesielt sentral- og sørvestområdene, var det kaldt og tørt - her verdier på 2 K registrert under standardene.

Sverige

Juli 2022 var også en kald måned under gjennomsnittet i Sverige.

Kulden var mest merkbar i de sentrale delene. Målte verdier mellom -0,5 °C og -1 °C UNDER standarden ble registrert her.

Det var tørt i sør og vått i nord.

Dette var også å forvente, for det store høytrykksområdet som dominerte store deler av Europa lå over Skandinavia. På nordsiden fant de atlantiske værsystemene veien østover langt mot nord.

 

Juli 2022 endte i Danmark med en gjennomsnittstemperatur på 0,5 °C under flerårige grunnlinje.

Danmarks under gjennomsnittet kalde juli kom til tross for en kort hetebølge som toppet seg med 35,9 C den 20. juli (landets nest høyeste) og sendte MSM inn i nok en patetisk, dårlig informert panikk.

Imidlertid antyder logikken, dataene og den historiske dokumentasjonen at korte hetebølger nesten ikke betyr noe for å bestemme klimatilstanden – de kan og ALLTID forekomme, selv midt i en istid.

* * *

Rapport 8. august 2022:

Også på Island: Kaldere enn gjennomsnittet

Islands gjennomsnittstemperatur i juli var 10 °C, 0,4 °C under gjennomsnittet for flere tiår.

Dette er litt av en kontrast til juli i fjor, som var den varmeste på Island siden 1933.

Arktis varmes opp fire ganger raskere enn resten av jorda. Ja, hva så?

 

Klimareligiøse redaksjoner i media har i disse dager viderebragt meldingen om at Arktis varmes opp veldig raskt, så dette er et tydelig tegn på at vi har en krise. Det refereres at forskere har sett på data fra de siste 40 årene - perioden 1979 til 2019, og dermed påstås det at oppvarmingen er større enn man noen gang tidligere har sett. 

Hva menes med tidligere? Kan de ha glemt å se på perioden 1928 til 1939?

Betrakter man de dataene for arktis (HadCRUT4) fra klimasentret Hadley i England (de som leverer data til de britiske meteorologiske institutt), ser vi at forandringen i temperatur fra 1979 til 2019 er på ca. 2 grader C. Bryter man det ned, er det snakk om 0,05 graders økning pr. år i snitt for denne perioden. 

Tilsvarende steg temperaturen med 2 grader fra 1928 til 1939. Det gir en økning på omkring 0,2 grader pr. år fra 1928 til 1939. Fra 1945 sank temperaturen igjen. Tilsvarende ser vi nå at fra 2019 har temperaturene i nord begynt å synke igjen.

Hva er problemet?

 

Om datasettet HadCRUT4:

HadCRUT er datasettet med månedlige instrumentelle temperaturregistreringer dannet ved å kombinere havoverflatetemperaturrekordene kompilert av Hadley Center ved UK Met Office og landoverflatetemperaturrekordene kompilert av Climatic Research Unit (CRU) ved University of East Anglia. 

"HadCRUT" står for Hadley Centre/Climatic Research Unit Temperature.

Dataene er gitt på et rutenett av bokser som dekker kloden, med verdier gitt for bare de boksene som inneholder temperaturobservasjoner i en bestemt måned og år. Interpolering brukes ikke for manglende utfyllingsverdier. Den første versjonen av HadCRUT strakk seg opprinnelig over perioden 1881–1993, og denne ble senere utvidet til å begynne i 1850 og for å bli jevnlig oppdatert til inneværende år/måned i nesten sanntid.

FN og EU ønsker å ødelegge matsikkerheten i verden

 

Den internasjonale elitens vanvittige planer om å forby moderne landbruksmetoder medfører nå et stadig økende antall protestaksjoner. Etter Sri Lanka, Italia, Canada og fremfor alt Nederland, har nå protestene også spredd seg til Prøyssen. 

I Bonn, hvor Landbruksdepartementet fortsatt holder til, vil bøndene bruke traktorer for å demonstrere neste mandag (15. august) mot planene om å forby plantevernmidler. I Colombo, Ceylon-Sri Lanka, har befolkningen allerede stormet regjeringspalasset fordi kabinettet, etter oppdrag fra internasjonale rådgivere, i stor grad hadde begrenset bruken av gjødsel – som i 2021, etter store koronatap, forårsaket betydelig sviktende avling.

Noe lignende vil skje med i Nederland hvis bøndene ikke snart jager Haag-regjeringen dit den hører hjemme.

Enten det er forbud mot kunstgjødsel eller sprøytemidler, har moderne landbruk siden 1913 måttet klare seg uten kjemiske tilsetningsstoffer som gjør at avlingene kan mangedobles fra ett og samme område. Hvis et tilsetningsstoff brukes langt under den optimale konsentrasjonen, tåler plantene mindre eller blir spist av skadedyr umiddelbart. Enten det er «miljøvern» eller «klima»-redning – forbudet mot plantevern eller gjødsel handler ikke om «miljø»-vern eller «klima»-redning. 

I slutten av juni foreslo EU-kommisjonen en ny plantevernforordning – de tyske bøndene er godt klar over konsekvensene av opprørene til kollegene i Nederland og Sri Lanka. 

De største norske media med sine klimareligiøse redaksjoner prøver å unngå og dekke disse protestene, og håper at det skal gå over. Men det vil det ikke. Matforsyningen både i Europa og verden for øvrig er alvorlig truet på grunn av direktivene fra Brüssel og FN. Også norske bønder begynner å bli klar over galskapen.

 

 

Lenke: EUs "Farm to Fork" initiativ

Klimakolonialisme

 

Når innbyggerne i London, Wien og Berlin opplever strømbrudd på grunn av energimangel, tyr myndighetene til kullkraftverk for å berge seg unna folkets vrede. Vi så dette da den russiske gass-embargoen tvang europeiske stater til å dempe sin motvilje mot kull – litt som når matmangel får veganere til plutselig å frekventere biffrestauranter.

Men hva med Afrika? Millioner av afrikanere blir systematisk tvunget inn i en fossilfri og fattigdomsrammet fremtid av elitene i Europa og Nord-Amerika. Dette er karbonimperialisme, med vestlige, klimaovertroiske ledere som kontrollerer hva slags energi folket i Afrika bruker.

Filosof Olúfẹ́miO. Táíwò kaller fenomenet klimakolonialisme og definerer det som «utdyping eller utvidelse av utenlandsk dominans gjennom klimainitiativer som utnytter ressursene til fattigere land eller på annen måte truer deres suverenitet».

Historien om økonomisk suksess er den samme overalt: Nord-Amerika og Europa under den industrielle tidsalderen, eller India og Kina de siste tiårene. I alle tilfeller har fossilt brensel vært hoveddrivkraften bak en betydelig, langsiktig økonomisk utvikling.

Å forvente at Afrika skal være i stand til å generere det samme fra ingenting (bokstavelig talt med vindkraft) viser en arroganse som benekter de fysiske realitetene ved elektrisitetsproduksjon og drivstoff-fattigdommen til millioner av mennesker.

"Afrika sør for Sahara har de laveste tilgangsratene på energi i verden," rapporterer Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. «Bare rundt halvparten av befolkningen forsynes med strøm; Omtrent 600 millioner mennesker er uten strøm og 890 millioner lager mat med tradisjonelle drivstoff (som er skadelig for miljøet).»

Nettpublikasjonen ESI Africa påpeker at «en vannkoker som brukes to ganger om dagen for å varme opp vann av en familie i Storbritannia, bruker fem ganger så mye strøm som en person i Mali gjør i løpet av et år. Det tar en tanzanianer 8 år å bruke like mye strøm som en amerikaner på en måned, mens en fryser i USA bruker 10 ganger mer strøm enn en liberianer i Nord-Afrika på et år.»

Afrikanere har altså den minste energiforsyningen, godt under det som anses som grunnleggende i resten av verden. Og en slutt på den bitre fattigdommen er ikke i sikte.

Løsningen på Afrikas umiddelbare energibehov og langsiktige økonomiske forbedringer er flere investeringer i kull, olje og naturgass – drivstoff som er pålitelig og rimelig.

Ved å produsere varer, det være seg verdiskapende landbruk, høyteknologiske komponenter, traktorer, maskinverktøy, husholdningsvarer eller til og med brød, vil afrikanske økonomier sør for Sahara redusere fattigdom ved å skape produktive arbeidsplasser og muliggjøre økonomisk vekst.

Det internasjonale energibyrået bemerker at nåværende investeringer i energisektoren, spesielt i fossilt brensel, er godt under det som er nødvendig, selv om det er lett oppnåelig. Men Afrika, som allerede er underfinansiert, står overfor kampanjer som tar sikte på å kutte midler til fossile brenselprosjekter.

Klimakorsfarerne når sine mål gjennom internasjonal politikk så vel som gjennom nasjonale tiltak. Internasjonalt bruker karbonimperialistene instrumenter som Parisavtalen for å forby hydrokarboner. For å hemme utviklingen ytterligere, stanser de store finansinstitusjonene strømmen av midler til fossile brenselprosjekter. Verdensbanken, Den afrikanske utviklingsbanken og en rekke store giverorganisasjoner i Europa har sagt at de ikke vil finansiere noen nye initiativ av denne typen i Afrika.

Dette dømmer afrikanske stater til evig fattigdom og avhengighet av sørgelig upålitelige "fornybare" energianlegg. På nasjonalt nivå ledes klimakorstoget av miljøvernere og såkalte klimarettferdighetsgrupper.

I Sør-Afrika har aktivister, i 2021, overtalt energiminister Gwede Mantashe om å forlate planene sine om å bygge nye 1500 megawatt kullkraftverk.Grasrotaktivisme og propaganda er de viktigste verktøyene som brukes av de globale karbonimperialistene for å påvirke opinionen.

Men flere og flere ledende politikere går imot imperialistene. I juni sa Nigers president Mohamed Bazoum: «Afrika blir straffet av vestlige lands beslutninger om å avslutte offentlig finansiering av utenlandske fossile brensel-prosjekter innen utgangen av 2022... Vi vil fortsette å kjempe, vi har fossilt brensel som bør utnyttes.

Det afrikanske kontinentet bør få utnytte sine naturressurser. Det er ærlig talt utrolig at de som har utnyttet petroleum og dens derivater i mer enn et århundre, hindrer afrikanske land fra å innse verdien av ressursene sine.»

President Bazoum har rett. Bruken av naturlig forekommende energikilder er en umistelig rettighet for enhver suveren nasjon. Afrikas skjebne bør avgjøres av befolkningen.

Også i India har aktivistene prøvd seg.  Dharnai, en landsby som Greenpeace prøvde å gjøre om til Indias første solcelledrevne samfunn i 2014. Greenpeace inviterte statsministeren til å beundre håndverket. Han ble møtt av en folkemengde som viftet med skilt som krevde "ekte elektrisitet" (den typen du kan bruke til å drive et kjøleskap eller komfyr og som barna dine kan bruke til å gjøre leksene sine) og ikke "falsk elektrisitet" (som betyr solenergi som ikke kan gjøre noe av disse tingene).

Da Dharnai endelig ble koblet til strømnettet, droppet flere og flere solforbindelser. En akademisk studie fant at en avgjørende grunn var at den overveldende kulldrevne nettstrømmen var tre ganger billigere enn solenergien. Dessuten kunne den faktisk drive apparater folk ville ha, som TV-er og komfyrer. I dag er det nedlagte solenergisystemet dekket av tykt støv, og prosjektstedet er i dag en storfe-stall.

Lenker:

https://eike-klima-energie.eu/

Solar power station at Bihar’s ‘first solar village’ is now a makeshift cattle shed

Det grønne skiftet faller sammen

 

Ettersom visepresidenten for EU-kommisjonen, Frans Timmermans, ber om en snarlig tilbakevending til bruk av fossilt brensel for å avverge sivil uro og økonomiske omveltninger, publiserer Global Warming Policy Foundation en ny rapport som dokumenterer hvordan 30 år med mislykket klimapolitikk har utløst Europas verste energikostnads- og sikkerhetskrise siden andre verdenskrig.

Rapporten er den mest omfattende vurderingen av EUs energi- og klimapolitikk fra 1990 til i dag. Den viser at de svært høye kostnadene ved å tvinge fram bruken av termodynamisk ubrukbar fornybar energi samtidig har fått EUs energiforbruk til å falle dramatisk, og også gjort EU kritisk utsatt for ett enkelt drivstoff av høy kvalitet, nemlig naturgass.

Denne dødelige cocktailen truer nå både økonomisk og samfunnsmessig stabilitet, som til og med Timmermans og EU-ledere begynner å innse.  

Studien har fått tittelen "Europe’s Green Experiment: A costly failure in unilateral climate policy", og er utarbeidet av Dr John Constable, GWPFs energidirektør.

Studien viser at frem til 2005 var EUs energiforbruk i stigende trend, men det har nå falt med over 10 % på toppen i 2006, og er nå tilbake på nivåer sist på 1990-tallet. Storbritannia er enda hardere rammet, med forbruket som falt med rundt 30% fra toppen tidlig på 2000-tallet og er nå på nivåer som sist ble sett på 1950-tallet.

Dr. Constable hevder at denne kollapsen i forbruket er et ekstremt bekymringsfullt tegn på underliggende dårlig tilstand i realøkonomien, og kan ikke forklares med energi-effektiviseringstiltak. 

Tvert imot er det fallende forbruket et direkte resultat av de ekstremt høye klimapolitiske kostnadene ved å ta i bruk termodynamisk dårligere fornybar produksjon.

* Emissionshandelsordningen har for eksempel kostet forbrukerne rundt 78 milliarder euro i perioden 2013 til 2021, og fortsetter å øke utgiftene til forbrukerne med rundt 17 milliarder euro i året.

* Subsidier til fornybar energi har kostet forbrukere i EU 27 rundt 770 milliarder euro i perioden 2008 til 2021, og fortsetter å legge til rundt 69 milliarder euro i året til regningene.

* Ytterligere analyse avslører at produksjonsproduktiviteten for elektrisitet har kollapset, med systembelastningsfaktor som falt fra tilstrekkelige 56 % i 1990 til bekymringsverdig ineffektive og dyre 37 % i 2020.

* EUs egne data viser at energiprisene konsekvent har vært over G20-gjennomsnittet utenfor EU, med husholdnings-elektrisitetspriser for eksempel 80 % høyere og industrielle strømpriser 30 % høyere, en forskjell som i stor grad skyldes politikk. Tilsvarende effekter finnes i forhold til både naturgass- og transportdrivstoffpriser.

Til tross for denne straffende kostbare støtten til fornybar energi har EU-landene kun fått en marginal andel av det globale markedet for produksjon av fornybar energi, som nå domineres av Asia, og spesielt Kina, hvor produksjonskostnadene i en bitter ironi er lavere. fordi energiforsyningen i den regionen hovedsakelig kommer fra lavkost fossilt brensel.

Dr Constable sier:

«EUs energi- og klimapolitikk siden 1990 har vært en uforløst katastrofe for medlemslandene, med høye priser og dramatisk fallende energiforbruk som tyder på samfunnsmessig og reelt økonomisk forfall.

Nødvendig korrigering av politikk er uunngåelig, men å reparere skaden vil være dyrt, og selv de mest forsiktige veiene fremover innebærer en reduksjon i levestandarden. Å forklare dette for de europeiske folkene vil utgjøre den største politiske utfordringen de neste femti årene.»

Steve Baker MP uttaler:

«Dr Constables rapport er ekstremt nøktern. Det er en reell skandale at bevisste politiske valg har ført oss til denne energikrisen. En krise som var tydelig forutsett og spådd og ropt ut, og likevel har den kommet.

– Vi er på vei mot en politisk katastrofe. En høyere grad av integritet og realisme er nødvendig og en innrømmelse av at det vi har gjort før ikke har fungert. En ny tilnærming i energipolitikken er påtrengende.»