Når
innbyggerne i London, Wien og Berlin opplever strømbrudd på grunn av
energimangel, tyr myndighetene til kullkraftverk for å berge seg unna folkets
vrede. Vi så dette da den russiske gass-embargoen tvang europeiske stater til å
dempe sin motvilje mot kull – litt som når matmangel får veganere til plutselig
å frekventere biffrestauranter.
Men hva med Afrika? Millioner av afrikanere blir systematisk tvunget inn i en fossilfri og fattigdomsrammet fremtid av elitene i Europa og Nord-Amerika. Dette er karbonimperialisme, med vestlige, klimaovertroiske ledere som kontrollerer hva slags energi folket i Afrika bruker.
Filosof Olúfẹ́miO. Táíwò kaller fenomenet klimakolonialisme og definerer det som «utdyping eller utvidelse av utenlandsk dominans gjennom klimainitiativer som utnytter ressursene til fattigere land eller på annen måte truer deres suverenitet».
Historien om økonomisk suksess er den samme overalt: Nord-Amerika og Europa under den industrielle tidsalderen, eller India og Kina de siste tiårene. I alle tilfeller har fossilt brensel vært hoveddrivkraften bak en betydelig, langsiktig økonomisk utvikling.
Å forvente at Afrika skal være i stand til å generere det samme fra ingenting (bokstavelig talt med vindkraft) viser en arroganse som benekter de fysiske realitetene ved elektrisitetsproduksjon og drivstoff-fattigdommen til millioner av mennesker.
"Afrika sør for Sahara har de laveste tilgangsratene på energi i verden," rapporterer Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. «Bare rundt halvparten av befolkningen forsynes med strøm; Omtrent 600 millioner mennesker er uten strøm og 890 millioner lager mat med tradisjonelle drivstoff (som er skadelig for miljøet).»
Nettpublikasjonen ESI Africa påpeker at «en vannkoker som brukes to ganger om dagen for å varme opp vann av en familie i Storbritannia, bruker fem ganger så mye strøm som en person i Mali gjør i løpet av et år. Det tar en tanzanianer 8 år å bruke like mye strøm som en amerikaner på en måned, mens en fryser i USA bruker 10 ganger mer strøm enn en liberianer i Nord-Afrika på et år.»
Afrikanere har altså den minste energiforsyningen, godt under det som anses som grunnleggende i resten av verden. Og en slutt på den bitre fattigdommen er ikke i sikte.
Løsningen på Afrikas umiddelbare energibehov og langsiktige økonomiske forbedringer er flere investeringer i kull, olje og naturgass – drivstoff som er pålitelig og rimelig.
Ved å produsere varer, det være seg verdiskapende landbruk, høyteknologiske komponenter, traktorer, maskinverktøy, husholdningsvarer eller til og med brød, vil afrikanske økonomier sør for Sahara redusere fattigdom ved å skape produktive arbeidsplasser og muliggjøre økonomisk vekst.
Det internasjonale energibyrået bemerker at nåværende investeringer i energisektoren, spesielt i fossilt brensel, er godt under det som er nødvendig, selv om det er lett oppnåelig. Men Afrika, som allerede er underfinansiert, står overfor kampanjer som tar sikte på å kutte midler til fossile brenselprosjekter.
Klimakorsfarerne når sine mål gjennom internasjonal politikk så vel som gjennom nasjonale tiltak. Internasjonalt bruker karbonimperialistene instrumenter som Parisavtalen for å forby hydrokarboner. For å hemme utviklingen ytterligere, stanser de store finansinstitusjonene strømmen av midler til fossile brenselprosjekter. Verdensbanken, Den afrikanske utviklingsbanken og en rekke store giverorganisasjoner i Europa har sagt at de ikke vil finansiere noen nye initiativ av denne typen i Afrika.
Dette dømmer afrikanske stater til evig fattigdom og avhengighet av sørgelig upålitelige "fornybare" energianlegg. På nasjonalt nivå ledes klimakorstoget av miljøvernere og såkalte klimarettferdighetsgrupper.
I Sør-Afrika har aktivister, i 2021, overtalt energiminister Gwede Mantashe om å forlate planene sine om å bygge nye 1500 megawatt kullkraftverk.Grasrotaktivisme og propaganda er de viktigste verktøyene som brukes av de globale karbonimperialistene for å påvirke opinionen.
Men flere og flere ledende politikere går imot imperialistene. I juni sa Nigers president Mohamed Bazoum: «Afrika blir straffet av vestlige lands beslutninger om å avslutte offentlig finansiering av utenlandske fossile brensel-prosjekter innen utgangen av 2022... Vi vil fortsette å kjempe, vi har fossilt brensel som bør utnyttes.
Det
afrikanske kontinentet bør få utnytte sine naturressurser. Det er ærlig talt
utrolig at de som har utnyttet petroleum og dens derivater i mer enn et
århundre, hindrer afrikanske land fra å innse verdien av ressursene sine.»
President Bazoum har rett. Bruken av naturlig forekommende energikilder er en umistelig rettighet for enhver suveren nasjon. Afrikas skjebne bør avgjøres av befolkningen.
Også i India har aktivistene prøvd seg. Dharnai, en landsby som Greenpeace prøvde å gjøre om til Indias første solcelledrevne samfunn i 2014. Greenpeace inviterte statsministeren til å beundre håndverket. Han ble møtt av en folkemengde som viftet med skilt som krevde "ekte elektrisitet" (den typen du kan bruke til å drive et kjøleskap eller komfyr og som barna dine kan bruke til å gjøre leksene sine) og ikke "falsk elektrisitet" (som betyr solenergi som ikke kan gjøre noe av disse tingene).
Lenker:
https://eike-klima-energie.eu/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar