Det grønne skiftet faller sammen

 

Ettersom visepresidenten for EU-kommisjonen, Frans Timmermans, ber om en snarlig tilbakevending til bruk av fossilt brensel for å avverge sivil uro og økonomiske omveltninger, publiserer Global Warming Policy Foundation en ny rapport som dokumenterer hvordan 30 år med mislykket klimapolitikk har utløst Europas verste energikostnads- og sikkerhetskrise siden andre verdenskrig.

Rapporten er den mest omfattende vurderingen av EUs energi- og klimapolitikk fra 1990 til i dag. Den viser at de svært høye kostnadene ved å tvinge fram bruken av termodynamisk ubrukbar fornybar energi samtidig har fått EUs energiforbruk til å falle dramatisk, og også gjort EU kritisk utsatt for ett enkelt drivstoff av høy kvalitet, nemlig naturgass.

Denne dødelige cocktailen truer nå både økonomisk og samfunnsmessig stabilitet, som til og med Timmermans og EU-ledere begynner å innse.  

Studien har fått tittelen "Europe’s Green Experiment: A costly failure in unilateral climate policy", og er utarbeidet av Dr John Constable, GWPFs energidirektør.

Studien viser at frem til 2005 var EUs energiforbruk i stigende trend, men det har nå falt med over 10 % på toppen i 2006, og er nå tilbake på nivåer sist på 1990-tallet. Storbritannia er enda hardere rammet, med forbruket som falt med rundt 30% fra toppen tidlig på 2000-tallet og er nå på nivåer som sist ble sett på 1950-tallet.

Dr. Constable hevder at denne kollapsen i forbruket er et ekstremt bekymringsfullt tegn på underliggende dårlig tilstand i realøkonomien, og kan ikke forklares med energi-effektiviseringstiltak. 

Tvert imot er det fallende forbruket et direkte resultat av de ekstremt høye klimapolitiske kostnadene ved å ta i bruk termodynamisk dårligere fornybar produksjon.

* Emissionshandelsordningen har for eksempel kostet forbrukerne rundt 78 milliarder euro i perioden 2013 til 2021, og fortsetter å øke utgiftene til forbrukerne med rundt 17 milliarder euro i året.

* Subsidier til fornybar energi har kostet forbrukere i EU 27 rundt 770 milliarder euro i perioden 2008 til 2021, og fortsetter å legge til rundt 69 milliarder euro i året til regningene.

* Ytterligere analyse avslører at produksjonsproduktiviteten for elektrisitet har kollapset, med systembelastningsfaktor som falt fra tilstrekkelige 56 % i 1990 til bekymringsverdig ineffektive og dyre 37 % i 2020.

* EUs egne data viser at energiprisene konsekvent har vært over G20-gjennomsnittet utenfor EU, med husholdnings-elektrisitetspriser for eksempel 80 % høyere og industrielle strømpriser 30 % høyere, en forskjell som i stor grad skyldes politikk. Tilsvarende effekter finnes i forhold til både naturgass- og transportdrivstoffpriser.

Til tross for denne straffende kostbare støtten til fornybar energi har EU-landene kun fått en marginal andel av det globale markedet for produksjon av fornybar energi, som nå domineres av Asia, og spesielt Kina, hvor produksjonskostnadene i en bitter ironi er lavere. fordi energiforsyningen i den regionen hovedsakelig kommer fra lavkost fossilt brensel.

Dr Constable sier:

«EUs energi- og klimapolitikk siden 1990 har vært en uforløst katastrofe for medlemslandene, med høye priser og dramatisk fallende energiforbruk som tyder på samfunnsmessig og reelt økonomisk forfall.

Nødvendig korrigering av politikk er uunngåelig, men å reparere skaden vil være dyrt, og selv de mest forsiktige veiene fremover innebærer en reduksjon i levestandarden. Å forklare dette for de europeiske folkene vil utgjøre den største politiske utfordringen de neste femti årene.»

Steve Baker MP uttaler:

«Dr Constables rapport er ekstremt nøktern. Det er en reell skandale at bevisste politiske valg har ført oss til denne energikrisen. En krise som var tydelig forutsett og spådd og ropt ut, og likevel har den kommet.

– Vi er på vei mot en politisk katastrofe. En høyere grad av integritet og realisme er nødvendig og en innrømmelse av at det vi har gjort før ikke har fungert. En ny tilnærming i energipolitikken er påtrengende.»