Valgsjokk

 

Bilde hentet fra NRK

Det har vært åpenbart i mange år at elektrisitetsproduksjon fra periodisk vind og sol aldri ville fungere for å drive en moderne økonomi. Men hvordan vil umuligheten av den foreslåtte energiovergangen endelig manifestere seg for å få slutt på galskapen? Dette er et spørsmål som bookmakere nå burde begynne å interessere seg for. I løpet av de siste ukene og månedene har flere deler av det kommende grønne sammenbruddet begynt å komme i fokus. De to faktorene som dukker opp mest på dette tidlige stadiet, er (1) velgere som begynner å få med seg, og (2) vind- og solutvikleres manglende evne til å levere prosjekter til kostnader som i det hele tatt er gjennomførbare for forbrukerne.

Når det gjelder velgerne ser vi nå en trend over hele Europa - Victor Orban (Ungarn), Geiorgia Meloni (Italia), Sverige, Finland ... og ikke minst  Nederland. Gratulerer til Geert Wilders og teamet hans. 

Nesten hver gang et nytt parti til høyre i politikken vinner valg, hva enten det er i Brasil, Argentina, Italia eller Nederland, tyr media til betegnelser som høyrepopulisme og høyreekstremisme eller endog fascisme, for å legge vekt på hvor farlig dette er. I engelskspråklige media benyttes begrepet «far-right» om det samme. Slik navneskjemming kommer som en ren refleksbevegelse fra gammelmedias journalister – og kan rolig avfeies som det det er: propaganda og forsøk på å skremme vekk potensielle velgere. Geert Wilders parti har vunnet 37 seter i det nederlandske valget med 24 % av stemmene – mer enn noe annet parti. Det er totalt 150 seter i det nederlandske parlamentet, så det er ikke klart hvordan den endelige vinnerkoalisjonen vil se ut. Det som er klart er at miljøvernere hater det. Extinction Rebellion Nederland la dette ut på Twitter: 

Oversatt: Vi er sjokkerte. Dette utfallet vil trolig bety en tilbakeføring av klimatiltak, nye fossilinvesteringer, ekskludering av marginaliserte grupper og mer. Fremtiden til alt og alle står på spill. Så vi vil fortsette å ta grep.

Bakgrunnen for dette sjokket finner man i manifestet til Wilders parti:

…. "Vi har blitt tvunget til å frykte klimaendringer i flere tiår... Vi må slutte å være redde." "Klimaet er alltid i endring, i århundrer," fortsetter dokumentet. «Når forholdene endrer seg, tilpasser vi oss. Det gjør vi gjennom fornuftig vannforvaltning, ved å heve diker ved behov og ved å gi plass til elva. Men vi stopper den hysteriske reduksjonen av CO₂, som vi som et lite land feilaktig tror vi kan «redde» klimaet med.»…. 

Manifestet krever også mer olje- og gassutvinning fra Nordsjøen og å holde kull- og gasskraftverk åpne. 

Gratulerer til Javier Milei som vant 56 % av stemmene i Argentina også denne uken. I sistnevntes tilfelle er han ikke bare "ytre høyre", men fullstendig antivitenskap, ifølge Nature - vitenskapstidsskriftet som ser ut til å tro at vitenskap er definert av statlig finansiering, ikke av bevis.

​Som en del av planen hans for å ta tak i landets økonomiske krise, har Javier Milei lovet å kutte forskningsmidler og legge ned eller muligens privatisere landets viktigste vitenskapsbyrå, National Scientific and Technical Research Council (CONICET), samt å eliminere departementene for helse, vitenskap og miljø.

Milei har også kalt klimaendringer er en "sosialistisk bløff", kommentarer som har vekket bekymring i vitenskapsmiljøet. "Hans stilling er typisk for en fornekter," sier Matilde Rusticucci, en atmosfære-forsker ved universitetet i Buenos Aires.

56% av Argentinas velgere er klimaskeptikere. Godt å vite neste gang noen sier at en skeptiker ikke kan velges.

Når det gjelder sammenbruddet av det store grønne spranget (se hvordan det gikk i Kina da de prøvde noe tilsvarende) kan folk nå informeres av overskrifter som «Net-zero policies colliding with economic reality» (Kanadiske Financial Post 17. november), eller Wall Street Journal 19. nov.: «Wall Street’s ESG Craze Is Fading» der de blant annet skriver (oversatt):

«Wall Street skyndte seg å omfavne bærekraftige investeringer for bare noen få år siden. Nå stenger det stille fond eller fjerner navnene deres etter skuffende avkastning som har fått investorer til å ta ut milliarder. . . . Tredje kvartal var første gang flere bærekraftige fond likviderte eller fjernet ESG-kriterier fra sin investeringspraksis enn det som ble lagt til, ifølge Morningstar.»

Også her i Europa har vi sett at de store vindmølleprodusentene Siemens og Ørsted lenge har slitt i kraftig motvind (pun intended).

Dette er noe stadig flere velgere har begynt å innse.

Konklusjonen er imidlertid åpenbar, og beskrevet av «Financial Post» (oversatt):

«Fornybar energi er ikke pålitelig, og mange selskaper oppdager at dette ikke betaler seg, selv med uholdbart høye subsidier. . . . Den ubeleilige sannheten er at overgangen til ren energi ikke utspiller seg som forutsagt. Tre tiår og billioner av dollar i subsidier senere, representerer vind og sol fortsatt ensifrede prosenter av den globale energietterspørselen, som fortsetter å vokse. . . . Våre regjeringer som holder frem på en skinnhellig måte når det gjelder innbilte klimadrevne alvorlige værhendelser mens de påtvinger storskala bruk av vind og sol er galskap med alvorlige konsekvenser.»