Bloggen er i hovedsak ment som en motvekt til alle forvrengte nyheter og propaganda og som MSM slenger i oss nesten daglig. I tillegg tar jeg opp en del andre tema, fortrinnsvis av teknisk art.
søndag 21. september 2025
Minimum havis i Arktis 2025: Nok et år, nok en ikke-hendelse
Det årlige minimumsnivået for havis i Arktis har kommet igjen, og som vanlig byr det på langt mindre drama enn medieoverskriftene antyder. Ifølge National Snow and Ice Data Center (NSIDC) nådde utbredelsen av havis i Arktis bunnen 10. september 2025, på 4,60 millioner kvadratkilometer.
Det tallet plasserer 2025 på en delt 10. laveste plass i satellittregistreringen, rett ved siden av 2008 og 2010. Men her er hovedpoenget som går tapt i den åndeløse rapporteringen:
Det har gått 13 år siden rekordlave nivået i 2012, og ingen ny rekord har blitt satt siden.
Årets minimum er høyere enn minimumene fra 2007, 2008, 2011, 2012, 2015, 2016, 2019, 2020, 2023 og 2024.
Og til tross for Al Gores beryktede spådom om et «isfritt Arktis» innen 2014, står vi her med nesten 2,8 millioner kvadratkilometer med is fortsatt på plass.
Isen er med andre ord fortsatt der – og nekter hardnakket å samarbeide med fortellinger om klimaapokalypsen.
La oss først se direkte på NSIDCs egne ord fra analysen deres fra 17. september:
«10. september nådde havisen i Arktis sannsynligvis sin årlige minimumsutbredelse på 4,60 millioner kvadratkilometer. Minimumsutbredelsen i 2025 deler den tiende laveste plassen i den nesten 47 år lange satellittregistreringen med 2008 og 2010. Selv om de siste 19 årene, fra 2007 til 2025, er de laveste 19 havisutbredelsene i satellittregistreringen, har det ikke vært noen signifikant trend i minimumsutbredelsene i september i løpet av denne tiden.»
Den siste linjen er avgjørende. Selv om den langsiktige nedgangen siden 1979 er reell, har det i løpet av de siste to tiårene ikke vært noen signifikant nedadgående trend i minimumsutbredelsene i september. Med andre ord: den såkalte «dødsspiralen» har vært mer som en ustabilitet.
Her er NSIDCs egen graf fra figur 1b, som forteller historien tydelig:
Årets minimum på 4,60 millioner km² er:
1,21 millioner km² over rekordlave nivået på 3,39 millioner km² satt i 2012.
1,62 millioner km² under gjennomsnittet for 1981–2010, som NSIDC bemerker er omtrent på størrelse med Alaska.
Nådd 10. september, omtrent fire dager tidligere enn den langsiktige mediandatoen 14. september.
Her er rangeringstabellen direkte fra NSIDC:
Legg nøye merke til: 2012 står fortsatt alene på toppen (eller bunnen, avhengig av perspektivet ditt). Hvert år siden den gang – inkludert i år – har hatt mer is.
Så mye for den «løpske smeltingen».
Al Gore-faktoren
Ingen diskusjon om arktisk is ville være fullstendig uten å gjenoppleve en av de mest beryktede klimaforutsigelsene som noensinne er gjort. I 2009 erklærte tidligere visepresident Al Gore på COP15 at Arktis kunne være «helt isfritt om sommeren» så snart som i 2014.
Vel, her er vi i 2025. Ikke bare er Arktis ikke isfritt, det har nesten 1,8 millioner kvadratkilometer med is fortsatt på plass – større enn hele Indias landmasse. Gores prognose har «bommet» med et område større enn Grønland og Alaska til sammen.
Satellittregistreringen, som startet i 1979, viser faktisk en generell nedgang i septemberis. Ifølge NSIDC:
«Den generelle, nedadgående trenden i minimumsutbredelsen fra 1979 til 2025 er 12,1 prosent per tiår i forhold til gjennomsnittet fra 1981 til 2010. Fra den lineære trenden er tapet av havis omtrent 74 000 kvadratkilometer (29 000 kvadratkilometer) per år, tilsvarende å miste delstaten Sør-Dakota eller landet Østerrike årlig.»
Men igjen innrømmer de:
«Denne generelle trenden bør sees med forbehold om at det ikke har vært noen betydelig nedadgående trend i minimumsutbredelsene i september de siste to tiårene.»
Det er byråkratisk språkbruk for: «Det er flatt siden 2007.»
Hvis klimamodellene hadde rett, burde vi ha sett en akselererende nedgang og sannsynligvis et nytt rekordlavt nivå nå. I stedet har de siste 19 årene alle okkupert det samme generelle båndet.
Hva med Antarktis?
Mens årets arktiske minimum blir fremstilt som «blant de 10 laveste», bemerker NSIDC også noe som sjelden diskuteres i media:
«I Antarktis har havisutbredelsen ligget på det tredje laveste nivået i satellittregistreringen i mesteparten av vekstsesongen, men maksimumet er ennå ikke nådd.»
Det er viktig fordi havisen i Antarktis i flere tiår var stabil eller til og med vokste litt – et faktum som ofte irriterte de som ønsket en ren, enveis fortelling. Nå synker den, men NSIDC advarer om at svingninger er normale nær sesongmaksimumet.
Med andre ord er variasjon regelen, ikke unntaket.
Hvis man tar et skritt tilbake fra støyen fra år til år, dukker et større mønster opp. Arktis forsvinner ikke – det oscillerer. Ja, den langsiktige grunnlinjen er lavere enn tidlig på 1980-tallet. Men mangelen på en nedadgående bevegelse siden 2012 tyder sterkt på at naturlig variasjon spiller en mye større rolle enn klimamodeller innrømmer.
Solsykluser, havsvingninger (som den atlantiske multidekadale oscillasjonen) og skiftende vindmønstre spiller alle inn i fordelingen og vedvarenheten til arktisk is. Å late som om dette utelukkende handler om CO₂-nivåer er i beste fall forenklet og i verste fall misvisende.
Arktis har blitt brukt som et forbilde for klimaalarm i nesten to tiår. Spådommer om en «isfri sommer» ble utnyttet til å presse frem politikk, karbonavgifter og fornybarmandater. Likevel har ikke virkeligheten på bakken – eller i dette tilfellet på isen – samsvart med retorikken.
Hvis en bedriftsleders prognose bommet kraftig på dette, ville de blitt sparket. Hvis en værmelder på TV tok feil i 13 år i strekk, ville seerne sluttet å se på. Men innen klimavitenskap blir mislykkede spådommer rett og slett ignorert mens fortellingen om klimaundergang fortsetter.
Konklusjon: Fortsatt rikelig med is
Så, hvor plasserer dette oss i 2025?
Det arktiske minimumsarealet i år var 4,60 millioner km².
Det er bare nummer 10, på linje med to andre år.
Ingen ny rekord har blitt satt på 13 år.
Det har ikke vært noen betydelig nedadgående trend på 20 år.
Al Gores spådom fra 2014 er fortsatt nesten 2 millioner kvadratkilometer feil.
Kort sagt: Arktis forsvinner ikke. Det er fortsatt isete, uforutsigbart og upraktisk for de som ønsker å bruke det som en skremselstaktikk.
Som NSIDC selv innrømmer, er den utflatende trenden fortsatt gjenstand for «aktiv debatt» blant forskere. Kanskje det er på tide at politikere og journalister også debatterer det – i stedet for å late som om vitenskapen er «avgjort».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar