mandag 1. september 2025

IPTV - strømmemedia (streaming media)

På samme vis som når filer lastes ned, blir strømmet media delt opp i en rekke datapakker. Disse datapakkene rekonstrueres deretter til den originale filen av applikasjonen brukeren bruker som en strømmespiller for media. Strømming av media er mer effektivt enn nedlasting av media fordi en kopi av hele filen ikke trenger å lagres på seerens enhet før avspillingen kan begynne. I stedet kopieres bare en liten del av filen, og den delen slettes for å gi plass til den neste delen etter at den er konsumert.

Likevel ville det kreves en ublu mengde båndbredde, eller kapasitet, for å strømme kvalitetsmedier hvis det ikke var for kodeker. Kodeker har to komponenter: en koder som komprimerer dataene før de forlater serveren til brukerens datamaskin, og en dekoder som dekomprimerer dataene når de ankommer. Kodeker finnes i to typer: tapsgivende og tapsfrie. Tapsgivende kodeker sletter overflødig informasjon for å redusere den overførte filstørrelsen. De kan også redusere farger, senke skjermoppløsningen, redusere bildefrekvensen og fjerne lydfrekvenser utenfor området som folk flest kan høre (20–20 000 hertz). Eksempler på tapsgivende kodeker inkluderer MP3 og AAC for lydfiler og MPEG-2 for videofiler. Tapsfrie kodeker beholder mer av en fils opprinnelige formatering, men resulterer i større filstørrelser. Eksempler på tapsfrie lydkodeker er Apple Lossless Audio Codec og Dolby TrueHD. MSU Lossless Video Codec er et eksempel på en tapsfri videokodek.

For å forhindre avbrudd i en brukers lyd eller video av en treg eller uregelmessig internettforbindelse, laster strømmespillere inn noen få sekunders fil på forhånd, en prosess kjent som buffering. De største strømmeselskapene har også innholdsleveringsnettverk (CDN-er) som lagrer det mest populære innholdet sitt på servere geografisk nærmere der det skal strømmes. Dette systemet reduserer nettverkslatenstid (forsinkelser) og båndbreddekostnader ytterligere. Selskaper bruker også adaptiv bitrate-strømming (ABR), en Hypertext Transfer Protocol-basert (HTTP-basert) metode som kontinuerlig tilpasser hastigheten som media strømmes med til kvaliteten på seerens internettforbindelse og datamaskinens ytelse. Denne funksjonen er spesielt nyttig når sluttbrukeren reiser, ettersom seerens mobilnettverk kan bytte mellom høyhastighetsnettverk (4G eller 5G) og treghastighetsnettverk (3G).

Mediestrømming startet med noen få lite sette, eksperimentelle direktesendinger på 1990-tallet. Det første direktesendte arrangementet var en konsert av det amerikanske garasjerockbandet Severe Tire Damage. Mark Weiser, som spilte trommer for bandet, jobbet også ved Xerox Palo Alto Research Center, hvor MBone-strømmeteknologien (forkortelse for «multicast backbone») da ble utviklet. For å bevise at MBone fungerte, sendte utviklingsteamet Weiser og vennene hans fra juni 1993. Rolling Stones ble sendt året etter med mye større fanfare, men sjeldenheten og kostnadene ved MBone-utstyr betydde at bare rundt 200 datamaskiner kunne strømme arrangementene.

Fra 2010 til 2012 samarbeidet mer enn 50 selskaper – inkludert Microsoft, Adobe og Netflix – med International Organization for Standardization (ISO) og andre grupper for å utvikle MPEG-DASH (Dynamic Adaptive Streaming over HTTP), en standardprotokoll som kan fungere med alle andre protokoller. Dette steget utløste hele potensialet i strømmemediemarkedet, som fortsatte å vokse eksponentielt.

I 2019 startet «strømmekrigene», en æra med intens konkurranse mellom videostrømmeselskaper i et marked som hadde blitt overfylt. Katalysatoren var Disney+, som ble lansert i november samme år, noe som fikk andre selskaper til å utfordre Netflix. Selskapene kjempet for å differensiere seg ikke bare ved å skaffe seg populære TV- og filmtitler, men også ved å tilby eksklusivt, egenprodusert innhold. For eksempel lanserte NBCs strømmetjeneste Peacock sin versjon av reality-datingprogrammet Love Island USA i 2022, og for uken 7.–13. juli 2025 indikerte uavhengige Nielsen-data at programmet var det mest strømmede programmet i USA.


IPTV

Strømmetjenester som distribuerer ulovlig innhold tilbys ofte i form av IPTV-tjenester (Internet Protocol Television). Dette er internettbaserte tjenester som gjør det mulig å strømme bl.a. direktesendt TV-innhold uten tillatelse fra rettighetshaverne. Slike tjenester gir tilgang til ulike TV-kanaler (for eksempel sportskanaler) gjerne i kombinasjon med store mengder av ulovlige filmer og TV-serier. Typisk for slike tjenester er at de tilbys til en betydelig lavere pris enn lovlige strømmetjenester og at de publiserer svært mye innhold fra en rekke rettighetshavere. Enkelte ulovlige IPTV-tjenester krever også betaling i form av kryptovaluta.

Åndsverkloven inneholder et uttrykkelig forbud mot å strømme innhold som åpenbart i strid med loven er gjort tilgjengelig for allmennheten. I tillegg må bruken fra den ulovlige kilden være egnet til å skade opphavers økonomiske interesser i vesentlig grad. Dette gjelder selv om strømmingen kun har skjedd til privat bruk hjemme hos brukeren. Bruk av ulovlige IPTV-tjenester som finnes i markedet vil som den klare hovedregel være i strid med åndsverkloven og således forbudt.

Ulovlig strømming kan medføre både erstatnings- og straffeansvar.

Etter åndsverkloven kan rettighetshaver kreve erstatning ved overtredelse. Domstolene kan også forby handlinger som medfører fortsatt overtredelse av opphavsretten (forbudsdom).

I tillegg kan overtredelse etter åndsverkloven straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Uberettiget tilgang til fjernsynssignaler er også straffbart etter straffeloven. Strafferammen her er den samme. Ved overtredelser på Internett kan domstolene bestemme at internettleverandøren skal utlevere abonnementsopplysninger (identiteten) bak en IP-adresse som kan knyttes til krenkelsen. Dette gjør det mulig for rettighetshavere å gjøre bl.a. erstatningskrav gjeldende.

Ikke alle IPTV-tjenester er ulovlige. Det finnes en mengde leverandører som slipper innhold ut helt frivillig. I Norge er dette for øyeblikket (1.09.2025) "Motors TV", "Frikanalen", "Sunnmøre LIVE", "TV Modum" og "TV Øsfold". 

github.com har lagt ut en mende slike "playlists", som er adresser man kan legge inn i en IPTV-spiller-app for å få adgang til slike TV-kanaler. I utgangspunktet trenger man ikke en gang å installere en egen app for dette, da VLC Media Player fint kan gjøre den jobben. 

Fremgangsmåte:

-          Velg media og Open Network Stream


For å få tilgang til de norske kanalene kan du lime inn dette og trykk på "Play":

https://iptv-org.github.io/iptv/languages/nor.m3u



Henter du nå opp spillelista ("Playlist"), finner du de aktuelle kanalene:



Tilsvarende for Danmark:

https://iptv-org.github.io/iptv/languages/dan.m3u

Sverige:

https://iptv-org.github.io/iptv/languages/swe.m3u

Færøyene:

https://iptv-org.github.io/iptv/languages/fao.m3u

Island:

https://iptv-org.github.io/iptv/languages/isl.m3u

Finland:

https://iptv-org.github.io/iptv/languages/fin.m3u






















Kilder: Britannica og Wikipedia









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar