Cuba ligger i det karibiske hav/Meksikogulfen like sør for Florida.
For å komme dit kan man gjøre som Christofer Columbus som fant øya på sin første reise i 1492, og kalte øys Juana. Men han startet tross alt langt sør i Europa da han la i vei på sjøreisene sine. Med utgangspunkt i Nord-Norge måtte man benytte seg av fly. Reisen Bodø - Oslo - Paris - Havanna var likevel tidkrevende nok.
Med start i Havanna skulle vi dra på rundreise i 14 dager
Havanna er hovedstaden og hadde da (i 2008) 2,2 millioner innbyggere. Den ble egentlig etablert i sør i år 1515 - men ble flyttet til nordkysten i 1519 fordi der var bedre muligheter for beskyttelse (spesielt mot engelske sjørøvere). Havanna ble hovedhavnen for spanjolenes plyndring av Amerika. Hoveddelen av gullet som ble stjålet fra indianerne i Sør- og Mellom-Amerika ble fraktet til Havanna før det ble skipet videre til Spania.
I den spansk-amerikanske krig ble Cuba i 1898 erobret av USA, og fikk først formell uavhengighet i 1902. Likevel forbeholdt USA seg frem til 1933 retten til å gripe inn i Cubas indre anliggender, og herunder også muligheten til å invadere øya. Dette skjedde også ved flere anledninger.
1906 - 1909: Under et demokratisk valg landsetter USA marinesoldater og okkuperer landet.
1912: USA sender soldater for å beskytte USAs økonomiske interesser i Havanna.
1917 - 1933: USA foretar en militær okkupasjon, og proklamerer Cuba som et økonomisk protektorat under USA.
1961: USA medvirker til en mislykket invasjon i Grisebukta.
Under forbudstiden i USA i perioden 1920 - 1933 ble Cuba et svært populært reisemål for USAs statsborgere, og det ble etablert en mengde hoteller og casinoer. De fleste var i Havanna, men også i provinsene Metanzas, Villa Clara og Santiago de Cuba. Cuba ble også et "fristed" for amerikansk mafia som under forbudstiden investerte i smugling og alkoholproduksjon. Utover 1930-tallet vred de investeringene mer i retning av casinodrift, gambling, hoteller, "beskyttelse" og prostitusjon. På halvøya Varadero opprettet Al Capone et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet.
Cuba ble også et fristed for USAs militære styrker siden cubanske lover ikke gjaldt USAs personell til tross for at de oppholdt seg på cubansk territorium. De benyttet seg av dette ved flere anledninger og alt fra drap, voldtekter og tyveri til plyndringer av cubanske byer forekom i denne tiden.
Diktatoren Fulgencio Batista var nær venn med mafiaen og fikk mange av kritikerne sine drept. det var derfor ikke til å undres over at folk støttet revolusjonen som startet i 1953 og ble avsluttet i 1959 ved at Fidel Castro ble president.
Tanksen Castro brukte da han slo den CIA-støttede invasjonsstyrken som gikk i land i Grisebukta i 1961. Den står utstilt i Havana.
Her er også en del annet krigshistorisk materiell utstilt.
Diktatoren Batista hadde kontorene sine her. Bygningen er nå et revolusjonsmuseum.
Her er fremdeles kulehull i veggene
Fra utstillingen i revolusjonsmuseet
Batistas pistol
Deler av bilparken var av gammel årgang
Men der var også nyere kjøretøy, stort sett av asiatisk eller fransk fabrikat, da import av biler fra USA var ulovlig.
Her skimtes også svært gamle fremkomstmidler.
Gågata ned mot havna. Siste orkan før 2008 drepte mange av trærne og her var oversvømmelse.
Barn er barn over alt i verden
Cuba har en kopi av Capitol i Washington, men den cubanske er litt høyere.
Plaza de la Revolución. Minnesmerket i forgrunnen er over José Martí, en poet og skribent som ledet an frigjøringen av Cuba i 1895 sammen med general Máximo Gómez y Báez. José Martí ble drept av spanske soldater i 1895. Tårnet er en del av minnesmerket.
Innenriksministeriets bygning på revolusjonsplassen. Det er her Castro har holdt mange av sine taler.
Det var meningen at Havanna skulle fungere som Spanias hovedhavn i erobringen av den nye verden (Amerika). Den første bebyggelsen kom på vestkysten av Havanna-bukta og er i dag kjent som "Gamle Havanna" (Habana Vieja). Her lå byen i vern fra festningene El Murro i nordøst samt Castillo de la Punta og Castillo de las Real Fuerza i vest. Gullet som spanjolene plyndret fra indianerne ble lagret i Havanna før det ble fraktet videre til Europa. Her kunne angrep fra sjørøvere møtes med kryssild fra samtlige tre festningsanlegg.
Castillo de los Tres Reyes Magos el Morro
Utsikt fra festingen Morro mot byen
Utsikt fra takrestauranten på hotel Ambos Mundos. Det var her forfatteren Ernest Hemingway skrev ”Klokkene ringer for deg”. Han bodde på rom 151 i hotellet.
Hemingway var ivrig jeger.
Nå er det ikke slaver som reiser med den gamle jernbanen. En lokal musikktrupp underholder mens turistene serveres fra en bar med alle rettigheter. Serveringen er inkludert i billettprisen.
Det ble også avholdt kurs i cubansk dans.
Det ble også anledning til å benytte eldre fremkomstmiddel ut i sukkeråkeren.
Øya Cayo Levisa sto på programmet.
Mexicogulfen
Så gikk turen videre til Viñales. Der hadde den tidligere direktøren for kartverket i landet, Leovigildo González Morillo drevet et massivt 5-års-prosjekt som besto i å portrettere verdenshistorien (frem til menneskene kom på jorda) på en bergvegg. Prosjektet havnet i 1999 på lista til UNESCO World Heritage.
I berget fantes også huler som de innfødte hadde benyttet som gjemmested for å unnslippe slavedriverne.
Behørige advarsler på vei inn i hulene.
Ingen traktorer her
Her får man innblikk i sigarproduksjonens mysterier.
Gårdene i dette området hadde ikke innlagt strøm, men det la ingen demper på kokkekunsten til folkene der. Lunsjmåltidet vi fikk servert der var utsøkt.
Turen gikk så ut av området
Det ble overnatting i øsende regn. Det er ikke bare solskinn hele tiden på øya.
Neste dag sto Grisebukta på programmet. På veien dit måtte vi stoppe fordi denne karen sto i veien:
Og han var ikke alene. Ved påsketider vandrer millioner av krabber over veien fra sumpene til sjøen. De er i prinsippet fredet, men likevel blir svært mange overkjørt, så veien får et orange-rosa belegg som kan minne om tannpasta. Det lokale bilverkstedet har travle tider, da det forekommer opptil 100 punkteringer om dagen. Link til video.
Grisebukta har et museum som viser hvordan den CIA-støttede aksjonen mot Castros regjering mislyktes.
Her var også minnetavler over de falne i slaget ved Grisebukta
Sentrum av byen Cienfuegos er på FNs verdensarvliste
Vi var innkvartert i Hotel Jagua, som eier Palacio de Valle. Dette hotellet ble i sin tid forsøkt startet opp som casino av den amerikanske mafiaen. Det hadde standsmessig svømmebasseng.
Hotellet disponerte en fullt brukbar sandstrand, så det var ingen grunn til å bade i hotellbassenget
Kafémusikken var obligatorisk, men enkelte av turdeltakerne måtte også opp og delta i et dansekurs.
Keramikktradisjonen kom til Cuba fra Spania. Familien Santander fra Trinidad er verdenskjent. Selv om den cubanske staten overtok verkstedet i 1962, fortsetter familien å føre tradisjonen videre. De får også anledning til å reise utenlands, da de betraktes som bærere av cubansk kulturtradisjon.
Det ble tur ut på sukkermarkene. Blant annet besøkte vi en gård som hadde holdt mange hundre slaver. Her er utsikten fra vakttårnet som arbeiderne skulle overvåkes fra:
Manuell sukkerpresse
Vi forflyttet oss til Sancti Spiritus. Dette er en by der Winston Churchill oppholdt seg i høsten 1895 for å observere frihetskampen mot Spansk overherredømme.
Turen videre gikk til Santa Clara
Revolusjonen mot Batista ble vunnet ved at et troppetransporttog på vei til Havanna ble avsporet og soldatene uskadeliggjort her ved Santa Clara. Bildet viser verktøyet som ble brukt til å forårsake avsporingen av toget.
I Santa Clara finner vi også Che Guevara-mausoléet. Det var forbudt å ta bilder inne i mausoléet
Reisen sluttet der den begynte - i Havanna.
For å komme dit kan man gjøre som Christofer Columbus som fant øya på sin første reise i 1492, og kalte øys Juana. Men han startet tross alt langt sør i Europa da han la i vei på sjøreisene sine. Med utgangspunkt i Nord-Norge måtte man benytte seg av fly. Reisen Bodø - Oslo - Paris - Havanna var likevel tidkrevende nok.
Havanna er hovedstaden og hadde da (i 2008) 2,2 millioner innbyggere. Den ble egentlig etablert i sør i år 1515 - men ble flyttet til nordkysten i 1519 fordi der var bedre muligheter for beskyttelse (spesielt mot engelske sjørøvere). Havanna ble hovedhavnen for spanjolenes plyndring av Amerika. Hoveddelen av gullet som ble stjålet fra indianerne i Sør- og Mellom-Amerika ble fraktet til Havanna før det ble skipet videre til Spania.
I den spansk-amerikanske krig ble Cuba i 1898 erobret av USA, og fikk først formell uavhengighet i 1902. Likevel forbeholdt USA seg frem til 1933 retten til å gripe inn i Cubas indre anliggender, og herunder også muligheten til å invadere øya. Dette skjedde også ved flere anledninger.
1906 - 1909: Under et demokratisk valg landsetter USA marinesoldater og okkuperer landet.
1912: USA sender soldater for å beskytte USAs økonomiske interesser i Havanna.
1917 - 1933: USA foretar en militær okkupasjon, og proklamerer Cuba som et økonomisk protektorat under USA.
1961: USA medvirker til en mislykket invasjon i Grisebukta.
Under forbudstiden i USA i perioden 1920 - 1933 ble Cuba et svært populært reisemål for USAs statsborgere, og det ble etablert en mengde hoteller og casinoer. De fleste var i Havanna, men også i provinsene Metanzas, Villa Clara og Santiago de Cuba. Cuba ble også et "fristed" for amerikansk mafia som under forbudstiden investerte i smugling og alkoholproduksjon. Utover 1930-tallet vred de investeringene mer i retning av casinodrift, gambling, hoteller, "beskyttelse" og prostitusjon. På halvøya Varadero opprettet Al Capone et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet.
Cuba ble også et fristed for USAs militære styrker siden cubanske lover ikke gjaldt USAs personell til tross for at de oppholdt seg på cubansk territorium. De benyttet seg av dette ved flere anledninger og alt fra drap, voldtekter og tyveri til plyndringer av cubanske byer forekom i denne tiden.
Diktatoren Fulgencio Batista var nær venn med mafiaen og fikk mange av kritikerne sine drept. det var derfor ikke til å undres over at folk støttet revolusjonen som startet i 1953 og ble avsluttet i 1959 ved at Fidel Castro ble president.
Tanksen Castro brukte da han slo den CIA-støttede invasjonsstyrken som gikk i land i Grisebukta i 1961. Den står utstilt i Havana.
Her er også en del annet krigshistorisk materiell utstilt.
Diktatoren Batista hadde kontorene sine her. Bygningen er nå et revolusjonsmuseum.
Her er fremdeles kulehull i veggene
Fra utstillingen i revolusjonsmuseet
Batistas pistol
Deler av bilparken var av gammel årgang
Men der var også nyere kjøretøy, stort sett av asiatisk eller fransk fabrikat, da import av biler fra USA var ulovlig.
Her skimtes også svært gamle fremkomstmidler.
Gågata ned mot havna. Siste orkan før 2008 drepte mange av trærne og her var oversvømmelse.
Barn er barn over alt i verden
Cuba har en kopi av Capitol i Washington, men den cubanske er litt høyere.
Plaza de la Revolución. Minnesmerket i forgrunnen er over José Martí, en poet og skribent som ledet an frigjøringen av Cuba i 1895 sammen med general Máximo Gómez y Báez. José Martí ble drept av spanske soldater i 1895. Tårnet er en del av minnesmerket.
Innenriksministeriets bygning på revolusjonsplassen. Det er her Castro har holdt mange av sine taler.
Det var meningen at Havanna skulle fungere som Spanias hovedhavn i erobringen av den nye verden (Amerika). Den første bebyggelsen kom på vestkysten av Havanna-bukta og er i dag kjent som "Gamle Havanna" (Habana Vieja). Her lå byen i vern fra festningene El Murro i nordøst samt Castillo de la Punta og Castillo de las Real Fuerza i vest. Gullet som spanjolene plyndret fra indianerne ble lagret i Havanna før det ble fraktet videre til Europa. Her kunne angrep fra sjørøvere møtes med kryssild fra samtlige tre festningsanlegg.
Castillo de los Tres Reyes Magos el Morro
Utsikt fra festingen Morro mot byen
Festningen
sett fra andre siden av havneinnløpet.
Nesten alle kaféer og restauranter har
tvungen musikk. Det betyr at man må betale for musikken i tillegg til mat og
drikke.
Noen
av kafemusikerne var åpenbart musikkstudenter.
Utsikt fra takrestauranten på hotel Ambos Mundos. Det var her forfatteren Ernest Hemingway skrev ”Klokkene ringer for deg”. Han bodde på rom 151 i hotellet.
Huset
til forfatteren Hemingway lå et stykke utenfor Havanna, og var nå museum.
Hemingway var ivrig jeger.
Og
fisker. Her er båten ”Pilar” som han brukte når han fisket utenfor Cuba.
Han
hadde skrivestue i et tårn med utsikt over landskapet. Men egentlig var det
visst bare her han oppbevarte fiskeutstyret sitt.
I den lokale fiskerlandsbyen Cojímar, har innbyggerne samlet inn penger og fått reist en
byste av Hemingway. Dette er nok delvis en takk for at han skrev historien:
”Den gamle mannen og havet”. Historien var hentet fra denne landsbyen.
Sukker
er en viktig eksportartikkel. Det ble benyttet slaver fra Afrika til arbeidet
på sukkermarkene. For å frakte slavene ut til sukkermarkene, og sukkeret
tilbake, ble Cubas første jernbane bygget allerede i 1837. Til sammenligning
begynte man å bygge jernbane i Norge i 1851.
Nå er det ikke slaver som reiser med den gamle jernbanen. En lokal musikktrupp underholder mens turistene serveres fra en bar med alle rettigheter. Serveringen er inkludert i billettprisen.
Det ble også avholdt kurs i cubansk dans.
Det ble også anledning til å benytte eldre fremkomstmiddel ut i sukkeråkeren.
Øya Cayo Levisa sto på programmet.
Mexicogulfen
Så gikk turen videre til Viñales. Der hadde den tidligere direktøren for kartverket i landet, Leovigildo González Morillo drevet et massivt 5-års-prosjekt som besto i å portrettere verdenshistorien (frem til menneskene kom på jorda) på en bergvegg. Prosjektet havnet i 1999 på lista til UNESCO World Heritage.
Her
var det et frodig berglandskap med huler og mange giftige dyr, som slanger,
skorpioner og edderkopper (for eksempel Sort Enke).
I berget fantes også huler som de innfødte hadde benyttet som gjemmested for å unnslippe slavedriverne.
Behørige advarsler på vei inn i hulene.
Etterpå tok en
professor i botanikk fra universitetet i Havanna oss med på en lang fottur
i området. Han tjente mange ganger mer som guide enn som professor.
Vi
stoppet hos en lokal bonde som dyrket tobakk, kaffe, bananer og mye mer.
Det virket faktisk som om bøndene hadde et friere liv enn de som var bosatt i byene. Riktignok måtte de levere en stor del av avlingen sin til staten, men noe kunne de disponere som de selv ville. Vi
stoppet hos en lokal bonde som dyrket tobakk, kaffe, bananer og mye mer.
Her får man innblikk i sigarproduksjonens mysterier.
Gårdene i dette området hadde ikke innlagt strøm, men det la ingen demper på kokkekunsten til folkene der. Lunsjmåltidet vi fikk servert der var utsøkt.
Turen gikk så ut av området
Det ble overnatting i øsende regn. Det er ikke bare solskinn hele tiden på øya.
Neste dag sto Grisebukta på programmet. På veien dit måtte vi stoppe fordi denne karen sto i veien:
Og han var ikke alene. Ved påsketider vandrer millioner av krabber over veien fra sumpene til sjøen. De er i prinsippet fredet, men likevel blir svært mange overkjørt, så veien får et orange-rosa belegg som kan minne om tannpasta. Det lokale bilverkstedet har travle tider, da det forekommer opptil 100 punkteringer om dagen. Link til video.
Grisebukta har et museum som viser hvordan den CIA-støttede aksjonen mot Castros regjering mislyktes.
Her var også minnetavler over de falne i slaget ved Grisebukta
Veien
gikk videre til Cienfuegos. Dette er et område som europeere oppdaget allerede
i 1494 på Columbus’ andre reise. Byen har mye fransk arkitektur og er ganske
velholdt. Palacio deValle er et orientalsk preget hotel der
stedets pianist musiserte. Hun hette Carmen, og har også vært framstilt i et eget
program på NRK1 – fjernsynet. Hun spilte musikk fra et hvilket som helst land,
bare man trakterte henne med et glass rom eller 11.
Baren
på taket til Palacio de
Valle var ikke dum. Der kunne man blant annet få servert Cola.
Takterassen
i Palacio
de Valle.
Sentrum av byen Cienfuegos er på FNs verdensarvliste
Vi var innkvartert i Hotel Jagua, som eier Palacio de Valle. Dette hotellet ble i sin tid forsøkt startet opp som casino av den amerikanske mafiaen. Det hadde standsmessig svømmebasseng.
Turen
gikk videre til Trinidad – en by som står på Unescos liste over
bevaringsverdige steder.
Kafémusikken var obligatorisk, men enkelte av turdeltakerne måtte også opp og delta i et dansekurs.
Det ble tur ut på sukkermarkene. Blant annet besøkte vi en gård som hadde holdt mange hundre slaver. Her er utsikten fra vakttårnet som arbeiderne skulle overvåkes fra:
Manuell sukkerpresse
Infrastrukturen
er den samme som på 1800-tallet
Vi forflyttet oss til Sancti Spiritus. Dette er en by der Winston Churchill oppholdt seg i høsten 1895 for å observere frihetskampen mot Spansk overherredømme.
Turen videre gikk til Santa Clara
Revolusjonen mot Batista ble vunnet ved at et troppetransporttog på vei til Havanna ble avsporet og soldatene uskadeliggjort her ved Santa Clara. Bildet viser verktøyet som ble brukt til å forårsake avsporingen av toget.
Her er troppetransporttoget
I Santa Clara finner vi også Che Guevara-mausoléet. Det var forbudt å ta bilder inne i mausoléet
Reisen sluttet der den begynte - i Havanna.
