Slik sprer den tyske strømkrisen seg til nabolandene: «Danmark roper på hjelp»

 

Tyskland og Danmarks storslåtte ambisjoner om å presse inn store mengder sol- og vindkraft kan få andre lands strømsystemer ned. «Danmarks systemoperatør roper etter hjelp», sier dansk ekspert Paul-Frederik Bach til TN. Sverige er også i faresonen.

De fleste som har fulgt med på energidebatten har nok hørt om «Energiewende», energiomlegging. Prosjektet, som drives i Tyskland, går ut på å fase ut den tidligere store kilden til elektrisitetsproduksjon, kjernekraft samt kullkraft og gass, og erstatte den med intermitterende kraft som sol og vind samt ulike former for energi oppbevaring.

Som Tidningen Näringslivet fortalte om i flere artikler, går prosjektet dårlig så langt. Siden 15. april i år har den fossilfrie kjernekraften riktignok vært nedlagt, men ikke på bekostning av de fossile krafttypene. Størstedelen av elektrisitetssystemet er fortsatt fossil og brunkull, som er den skitneste og mest miljøskadelige krafttypen i verden, økte i fjor med 6,9 terawattimer i Tyskland. Samtidig oppgir nå hvert tredje tyske selskap at de vurderer å forlate landet på grunn av energipolitikken.

Utviklingen av intermitterende kilder vokser sikkert raskt men ikke i nærheten av raskt nok og spesielt ikke lagringsmetoder og andre ting som skal balansere kraften. Ikke minst med tanke på Tysklands geografiske forhold ser så godt som alle energieksperter som Tidningen Näringslivet har snakket med prosjektet som en umulighet dersom man samtidig ønsker å beholde industrien. Fortsetter Tyskland på allfarvei, vil overgangen fra fossile kilder ta lang tid og bli svært kostbar. Skattebetalerne vil bli tvunget til å ta støtet når prisen på karbondioksid stiger og fortsatt kraftige subsidier på strømprisen til bedriftene vil være eneste utvei, spår de. Ellers flytter bransjen, noe som kan sees på som et ikke-alternativ i et tysk næringspolitisk perspektiv.

– Politisk i Tyskland snakker man nå om «Brückenstrompreis» (brostrømpris) som en måte å betale deler av tyske selskapers strømregninger for å beholde dem i landet. Det er snakk om subsidier på 6 cent (70 öre) per kilowattime. Politikerne i Tyskland som la ned kjernekraften ønsker rett og slett å betale selskapene mer enn kjernekraftens produksjonskostnad i strømsubsidier. Det er helt absurd, sier den tyske energieksperten Staffan Reveman til TN.

Til sammenligning har driftskostnadene for svenske atomkraftverk ligget på mellom 22 og 35 öre per kilowattime de siste to årene.

«Solenergi i Tyskland maksimalt av hva landet kan håndtere»

I tillegg står systembalanseaktørene i Tyskland så vel som andre land overfor store utfordringer knyttet til denne overgangen. En som følger denne utviklingen med bekymring er Paul-Frederik Bach, tidligere visedirektør for overføringssystemer i Eltra, som eide strømnettet i Vest-Danmark og nå er konsulent i elsystemspørsmål og elsystemblogger.

– Jeg er veldig interessert i systemdriften, som vanlige folk sjelden bekymrer seg for. For så lenge det er strøm i stikkontakten, er det vanskelig å forklare folk at det kan være problemer i systemet, sier han til Tidningen Näringslivet.

Til tross for at tysk solenergi bare vokste med 2,1 prosentpoeng til 10,9 prosent mellom 2021 og 2022, er den nå stort sett på maksimum for hva landet kan håndtere, sier Paul-Frederik Bach.

– Det er helt tydelig at kostnadene ved å balansere det tyske strømsystemet øker kraftig. Jeg ser at solkraft i Tyskland ikke kan bygges ut lenger, sier han.

For å fortsette å få inn mer intermitterende kraft i forhold til basiskraft, må det bygges store nye overføringssystemer i Tyskland. Dette er delvis allerede i gang, ikke minst mellom nord og sør. Men det går ikke fort nok, og det er også dyrt og vanskelig. En ting som gjør saken enda verre er at Tyskland, i motsetning til Sverige, kun har ett strømområde. Det betyr at markedet ikke selv sender egne prissignaler, men dette ender opp med å løses av systemoperatørene.

– Tyskland har ikke overføringslinjer som kan håndtere store mengder ekstra intermitterende elektrisitet. Det tar 10-20 år å bygge nye og det er spesielt vanskelig fordi Tyskland har en stor befolkning.

23 milliarder SEK i balansekostnad 

Annen infrastruktur kommer i veien og grunneiere har også mye å si i Tyskland. I stedet er de i dag tvunget til å jobbe innenfor det eksisterende nettverket, sier Paul-Frederik Bach. Dette dreier seg for eksempel om mothandel, som Svenska kraftnät også har begynt å gjøre som en konsekvens av utrangert planlagt kraft i kombinasjon med økt intermitterende kraft. 

– Kraftprodusenter på den ene siden av landet får beskjed om å produsere mer eller på den andre siden å produsere mindre og systemoperatørene betaler. Men det koster selvfølgelig mye penger og derfor øker Tysklands balanseutgifter jo mer intermitterende strøm kobles inn. I 2021 betalte Tyskland 2 milliarder euro (23 milliarder kroner) i balansekostnader og den posten øker kraftig. Det er uholdbart i lengden, sier Paul-Frederik Bach.

Sammenligner man det med de nye store AP1000-reaktorene som nabolandet Polen nå investerer i, er det altså en kostnad tilsvarende en tredjedel av reaktoren – på ett år. 

Problemene i Tyskland sprer seg også til andre land, konstaterer han. Innklemt mellom Sverige og Tyskland ligger Danmark, som gjennom det europeiske overføringsnettet lenge har utnyttet rotasjonsenergi og andre strømsystemforsterkende egenskaper fra både Sverige og Tyskland. Situasjonen blir neppe lettere av at Danmark også har satset stort på intermitterende kraft.

 

Nær roterende avstengning

De siste 12 månedene, ifølge Electricitymap, har vindkraft i Danmark produsert rundt 54 prosent av elektrisiteten, mens solenergi utgjorde 16 prosent. Kullkraft og biomasse har balansert systemet med henholdsvis 13 og 12 prosent, samt en mindre mengde gass og olje. 

Nå tolker Paul-Frederik Bach det imidlertid som at den danske ekvivalenten til Svenska kraftnät, Energinet, roper etter hjelp. Tysklands og Danmarks store fokus på intermitterende kraft er i ferd med å bli uholdbar, mener han. 

– Som statlig nettoperatør har ikke Energinet for vane å melde alvorlige hendelser offentlig, men i løpet av våren har det vært to hendelser knyttet til sol- og vindkraft der de valgte å gjøre det, og begge situasjonene er svært alvorlige. De anledningene hvor det danske elsystemet var nær ved å falle, sier han. 

En av disse hendelsene kan knyttes til Tyskland og den andre har sin opprinnelse innenlands. Effekten av hendelsene var ekstremt høye priser på regulerkraftmarkedet i Danmark, som er systemets siste verktøy før direkte inngrep mot produsenter eller forbrukere, for eksempel roterende stans.

Ble tvunget til å nedregulere til 26 kroner per kilowattime

Det første scenariet, 10. april, oppsto fra svært gunstige forhold med sol og vind i Tyskland på samme tid. Prisene på day-ahead-markedet var negative som en konsekvens av dette, men de praktiske problemene var større enn forventet og de negative prisene burde trolig vært høyere, begrunner Paul-Frederik Bach.

– Både vind og sol produserte mye samtidig, fastslår han.

Etterspørselen etter strøm i Tyskland på dagtid var lav, mellom 45 og 50 gigawatt, men mellom klokken 14.00 og 15.00 produserte solenergi hele 35 gigawatt, vindkraft 14 gigawatt og andre rundt 20 gigawatt. Totalt 69 gigawatt til sammen.

 

Dette resulterte i en meget sterk eksport fra Tyskland som la stort press på det danske overføringsnettet og også videre til andre land, som Sverige. Med tilsvarende værforhold var Danmarks egen produksjon høy og dette førte til at danske Energinet ble tvunget til å nedregulere markedet.

– Samtidig skal man huske på at verken vindkraft eller solkraft i Danmark var på sitt maksimale i denne perioden. Så det kunne vært enda verre.

Kostnaden på reguleringskraftmarkedet var så høy som 26 SEK per kilowattime med dagens valutakurs. I klartekst betyr det at de ble tvunget til å betale eksisterende kraftverk for å stenge produksjonen slik at strømsystemet ikke ble skadet. Hvis du ikke handler på noen måte, skjer det samme som når sikringen går i boligen hvis du slår på for mange elektriske maskiner samtidig. 

Hvis utviklingen fortsetter og balansesikkerheten avtar i Danmark, kan det også bety mindre sikkerhet i andre land også, påpeker han.

I et hypotetisk fremtidsscenario vil selvsagt energilagring kunne løse denne bekymringen fordi markedsmekanismene da slår inn og industrier og privatpersoner justerer sin produksjon. For eksempel er det snakk om å produsere hydrogen med overflod av intermitterende kraft. Problemet er at den infrastrukturen ikke finnes og at den både tar tid å bygge og har en prislapp.

– I dagens situasjon må man forholde seg til problemene med eksisterende infrastruktur og da er det ikke mulig å bare fortsette å presse inn mer intermitterende kraft. 

Foreløpig er det heller brukerfleksibilitet hos forbrukere og bedrifter som kan hjelpe, men det er uklart hvor mye lavthengende frukt det er å hente og til hvilken pris.

Ble tvunget til å oppregulere for 56 kroner per kilowattime

Det andre eksemplet, nøyaktig en måned senere, 10. mai, var av motsatt karakter. Onsdag ventet Danmark et kraftig fall i vindkraftproduksjonen senere på dagen, men fallet kom fire timer tidligere enn forventet. Siden Danmark da hadde et veldig stort underskudd på elektrisitet i produksjonen, ble Energinet da tvunget til å aktivere alle de 81 budene på oppregulering som var tilgjengelig til en forbløffende strømpris på 56 SEK per kilowattime, og selvfølgelig med tilsvarende karbondioksidutslipp. 

– Nå var dette omtrent nok, men neste alternativ kunne vært roterende utkobling av strømforbrukere, forklarer Paul-Frederik Bach

I den beste av alle verdener kan selvfølgelig Danmark importere strøm fra sine naboland når etterspørselen er stor og produksjonen lav, men problemet er at lignende værforhold ofte oppstår i flere land samtidig, og den trenden er ventet. å bli tydeligere i løpet av de neste årene. Sverige har som kjent lagt ned planlagt atomkraft og kraftvarme i Sør- og Midt-Sverige, noe som har skapt et mer sårbart system hovedsakelig i Sør-Sverige. 

For eksempel beregner Svenska kraftnät i sin 2027-prognose at Sverige klart vil redusere elektrisitetseksporten fra 28 til 6 terawattimer og i tillegg øker risikoen for strømmangel. I følge rapporten forventes landet å klart overgå pålitelighetsstandarden som er bestemt av myndighetene på hvor lang tid vi maksimalt skal være avhengig av import. Grensen er satt til én time per år, men beregningene peker mot en effektmangel på 9,6 timer i 2027. Som svar ser Svenska kraftnät blant annet på å utvide kraftreserven.

Barsebäcks atomkraft kunne ha hjulpet Danmark

Samtidig stengte Tyskland sine tre siste atomkraftverk 15. april og har til hensikt å prøve å fase ut den planlagte kullkraften så raskt som mulig. Dette forsøket vil sannsynligvis legge ytterligere press på den danske elektrisitetssituasjonen 

– Man ser at leveransene fra både Sverige og Tyskland har vært mer usikre de siste årene og den danske balansesjefen prøver så godt de kan å dempe situasjonen med nye forbindelser. Blant annet er en ny 700 megawatt kabel til Nederland tatt i bruk og en 1400 megawatt forbindelse med England er under utarbeidelse. Men de har en tøff utfordring foran seg, forklarer Paul-Frederik Bach.

Alle som kjenner deres atomhistorie vet at Danmark var hovedbidragsyteren til den politiske stengingen av Barsebäcks to reaktorer, som senere også førte til at Sverige ble delt i fire elektrisitetsregioner. Reaktorene kunne vært reelle bærebjelker for den danske strømsituasjonen i dag, mener han. 

– Danmark skjøt seg selv i foten der. Reaktorene hadde virkelig den perfekte plasseringen, sier han.

 

Tror du at det på sikt er noen sjanse for å få nye reaktorer opp dit? 

– Kanskje, ungdommene i Danmark er veldig for atomkraft og den generelle opinionen går i den retningen, så fra dansk side er det ikke sikkert det blir de samme protestene i alle fall. 

Bare noen uker etter parlamentsvalget i 2022 kom Åsa Carlson, administrerende direktør i Barsebäck Kraft, som eier stedet, ut og fortalte at de ønsket å bygge nye reaktorer i Barsebäck i løpet av første halvdel av 30-tallet i et prosjekt kalt "Rent". Energy Park" som skulle bestå av vindkraft, kjernekraft, solkraft og hydrogenproduksjon. Atomkraft ville stå for grunnkraften. Situasjonen ble imidlertid raskt pinlig ettersom morselskapet Uniper, som nettopp var kjøpt av den tyske staten, med sitt kjente standpunkt i atomspørsmålet, raskt tilbakeviste informasjonen fra hovedkontoret og hevdet at det hele var basert på en misforståelse. 

Svensk politikk på rett vei

Paul-Frederik Bach på sin side ville ønske nye reaktorer velkommen og han mener svensk politikk er på rett vei.

– I min tid så vi alltid opp til våre svenske kolleger som hadde et av de beste elektriske systemene i verden fra 80-tallet. Det er ganske komplisert å transportere strøm fra nord til sør i et så langt land som Sverige. Det har vært veldig trist å se hvordan svenske politikere har demontert dette systemet og at vi i Danmark har bidratt til det. Men jeg tror du er på rett vei nå. Jeg mener at dagens politikk har alle muligheter til å løse problemene.

– Jeg tror det ville blitt mye dyrere og tatt betydelig lengre tid å bygge om selve systemet enn å bygge nye reaktorer, og til syvende og sist er det alltid forbrukeren som betaler for de politiske valgene.

For Danmark ser det imidlertid verre ut, sier han. Både Danmark og Tyskland har ligget stabilt i toppen når det gjelder høye strømpriser.

– Derfor har vi heller ingen elektrisitetstung industri å snakke om i Danmark. Det blir rett og slett for dyrt.

Mens det svenske elsystemet er basert på store, tunge generatorer som skaper et mottrykk fra sør og muliggjør forflytning av store mengder strøm fra nord, har Danmark såkalte synkronkompensatorer, eller svinghjul. Generatorer uten turbiner som følger systemfrekvensen og dermed stabiliserer nettet.

– Det har vært nevnt som en eller annen form for ny teknologi, men det er det slett ikke. Vi satte den første i drift i 1965 og de ble produsert av svenske Asea. Danmark fortsetter å installere dem.

 

Paul-Frederik advarte om gasskrisen i 2009

At Danmark er et lite land omgitt av andre land med tung grunnkraft har også bidratt til å stabilisere systemet, det samme har gass- og kullkraft. Men med den økende intermitterende kraften i Danmark så vel som i nabolandene, samtidig som ytterligere planlagt strøm skal fases ut i Tyskland, ser Paul-Frederik Bach neppe at situasjonen vil bedre seg i nær fremtid.

Han mener at atomkraft vil være bra, men Paul-Frederik Bach tror den kortsiktige løsningen for Danmark vil være ulike former for nedskjæringer på forbrukersiden, og han bekymrer seg for situasjonen når det gjelder beredskap. 

Faktisk advarte han allerede i 2009 om en europeisk gasskrise som så kom tolv år senere. 

– Men så var det ingen som lyttet. Det er typisk dansk å ikke ha noen bekymringer når det går bra, problemet er at det aldri varer i det lange løp, sier han. 

– Jeg lurer noen ganger på hva som ville skje i Danmark hvis det ble en reell krise eller krig. Jeg ble født under krigen og det var annerledes da. Hvis en lignende krig hadde skjedd i dag, vet jeg ikke hvordan samfunnet ville taklet det.

Etter intervjuet har danske Energinet publisert en rapport om strømforsyningssikkerhet som bekrefter de nye utfordringene, inkludert følgende ordlyd: 

"Årets rapport viser at det i Danmark over tid er en økende risiko for at det ikke er nok strøm til å dekke strømforbruket".

 

 

Kilde à https://www.tn.se/naringsliv/32092/sa-sprider-sig-tysk-elkris-till-grannlanderna-danmark-ropar-pa-hjalp/