Nokia er ikke død

Ved Nokianvirta-elva startet gruveingeniøren Fredrik Idestam en papirmølle (egentlig den andre av 2) i 1865 sørvest i Finland. Dette var starten på firmaet Nokia, 15 kilometer vest for Tampere (som da var russisk). Inspirasjonen som førte til firmanavnet Nokia AB i 1871 var hentet fra navnet på elva.

Firmaet skulle etter hvert gå inn i den nye tid ved fokusere på den økende bruk av elektrisitet, noe som i 1902 medførte at firmaet startet med generering av elektrisk strøm.
Suomen Gummitehdas Oy (engelsk: Finnish Rubber Works) kjøpte opp Nokia i 1918 for å sikre seg strømforsyning. Suomen Kaapelitehdas Oy (engelsk: Finnish Cable Factory) ble også innlemmet som en del av virksomheten i 1922. Disse tre virksomhetene fortsatte egentlig som uavhengige selskap frem til 1967, da de ble slått sammen til Nokia Corporation. Her var fokuset på papir, elektronikk, gummi (blant annet gummifottøy og bildekk – Nokian) og kabler. 

I 1979 startet samarbeidet med TV-produsenten Salora, og radio-telefonselskapet Mobira Oy ble dannet. Noen år senere ble dette til verdens første mobiltelefoniselskap, der markedet var Sverige, Danmark, Norge og Finland. Verdens første biltelefon, Mobira Senator så nå dagens lys. Den veide 10 kg.

I 1984 overtok Nokia Salora. Telekommunikasjons-selskapet fikk nå navnet Nokia-Mobira Oy. Samme året kom Mobira Talkman, som var en 5 kilos transportabel telefon som kunne benyttes både i og utenfor bil. 

I 1987 lanserte firmaet Mobira Cityman 900, og da var vekten kommet ned i 800 g. Prisen var temmelig stiv, nærmere 40000 NOK, men salget gikk strykende. Telefonen fikk for øvrig klengenavet "Gorba" fordi president Mikhail Gorbatsjov ble avbildet med den under en pressekonferanse i oktober 1987. 

Det er verd å merke seg at Motorola var først ute med handholdt mobiltelefon. Dette skjedde i 1973. 

I de følgende årene fant ledelsen i Nokia ut at man skulle satse ytterligere på telekommunikasjonsmarkedet. Dette ble understreket ved at Nokia-Mobira Oy skiftet navn til Nokia Mobile Phones i 1989.

Den finske statsministeren Harri Holkeri foretok verdens første GSM telefonsamtale i 1991. Telefonen var en Nokia 1011.

Nokia 1011 – også kjent som Mobira Cityman 2000

Noen år senere kom Nokia 2100-serien. Disse telefonene var de første som benyttet den kjente Nokia ringetonen (som et kuriosum kan nevnes at ringetonen er inspirert av Franscisco Tárregas "Gran Vals"). Nokia forventet å selge omkring 400000 eksemplarer av 2100-telefonene, men markedet svelget unna omkring 20 millioner eksemplarer.

Med Nokia 9000 Communicator prøvde man seg i 1996 på en kombinert telefon og PC til rundt 5500 NOK. Her kunne man både sende epost, faks og surfe på nettet. Apparatet hadde også tekstbehandling og regneark. Det ble ingen økonomisk suksess.

Men Nokia 8110 som kom samme år, også kalt "banan-telefonen" ble veldig populær. Dette hadde nok også sammenheng med at den var en "stjerne" i science-fiction-filmen MATRIX som kom i 1999.

6100-serien var også særdeles vellykket. Nesten 41 millioner telefoner ble solgt i 1998, noe som medførte at Nokia passerte Motorola på salgsstatistikken. Nokia 6100 var den første telefonen som hadde spillet "Snake" installert.

I tiden omkring år 2000 økte salget omkring 50% hvert år. Den første telefonen uten ekstern antenne ble sluppet i 1998 – Nokia 8810.

1999 ble fargesprakende i og med at Nokia 3210 kom i 6 forskjellige varianter. Disse kom også med flere ringetoner, spill og forhåndsinstallerte bildemeldinger. Omkring 160 millioner av enheten ble solgt.

Totusentallet krevde at telefonen kunne behandle multimedia. Nokia 7650, som kom i 2001, var Nokias første enhet med innebygd kamera. Den hadde også fargedisplay.

Nokia 6650 kom i 2002. Det nye her var at den kom med 3G. 

I 2002 fikk man Nokia 3650 – hovedsakelig beregnet på markedet i USA. Her var det muligheten for video-opptak som var det nye.

Året etter kom lavbudsjett-telefonen Nokia 1100. Det ble solgt om lag 250 millioner eksemplarer av denne. Den må sies å være blant noen av de mest solgte forbrukerelektronikk-produktene i verden. I 2005 solgte Nokia sin telefon nr. en milliard – som var en Nokia 1100.

Spillenheten N-Gage ble sluppet i 2003. 3 millioner ble solgt, men Nokia tjente ikke særlig på dette.

Nokia 7280 var en del av Nokias "Fashion Line"-produkter. Fortune Magazine kåret den som ett av årets (2004) beste produkter. Pussycat Dolls "Beep" musikkvideo fulgte med.

Konkurransen på verdensmarkedet hardnet til. Allerede i 2001 merket man at konkurrentene begynte å "spise" markedsandeler. Salget tok seg likevel opp omkring 2004, selv om dette skulle bli rent midlertidig. 46 millioner dårlige batterier levert med flere av mobiltypene var et kraftig varsel om problemer som etter hvert kom til å hope seg opp. Nokia hadde sluppet N-serien (N70, N90 og N91) på denne tiden. 

I januar 2007 kom iPhone fra Apple. Den hadde touch-skjerm, noe Nokia ikke i utgangspunktet hadde støtte for i sitt operativsystem, Symbian. Den første telefonen med touch-skjerm fra Nokia kom i 2008 under navnet 5800 Xpress (Symbian v9.4). 8 millioner eksemplarer ble solgt, noe som var rimelig bra. Men selve touch-funksjonen virket ikke særlig godt.

Android versjon 1.0 fra Google ble sluppet i 2008. Salget av iPhone tok av. Nå var det Apple, BlackBerry, Samsung, HTC og LG som gjorde seg gjeldende på verdensmarkedet. Nokia merket en kraftig nedgang i salget, noe som resulterte i at Nokia måtte si opp 1700 ansatte i 2009.

Nokia slapp N8 i 2010. Det var en uhyre solid telefon med touch-skjerm og 12 MP kamera med Carl Zeiss optikk.  Teknisk Ukeblad hadde i oktober 2010 denne beskrivelsen av telefonen:

"Markedets beste kamera, HDMI-utgang, muligheter for å bruke USB-utstyr som minnepinner og harddisker, alt det nyeste av teknologi, et fyldig - og utvidbart internminne, bred støtte for videoformater, gratis kart og navigasjonsprogramvare –  N8 er på papiret det råeste du får tak i i dag. 

Prislappen er på 3700 kroner - altså en drøy tusenlapp mindre enn Samsung Galaxy S og iPhone 4. Og N8 hører hjemme på samme hylle som disse.
Om Nokia kjører ut en software-oppdatering som fikser barnesykdommene, utstyrer telefonen med en bedre nettleser og raker vekk de siste, små svakhetene som har sneket seg med fra S60, blir N8 en klokkeren seksertelefon, og den er jammen ikke langt unna i dag, heller."

Kombinasjonen av slagkraftig maskinvare, et allerede lovende operativsystem vi forventer blir bedre og bedre, en programvarebutikk med et hurtig økende utvalg og killer-elementer som gratis kart og navigasjonsløsninger gjør at N8 lett kan kalles den beste Nokia-telefonen som noensinne har blitt laget."

N8 hjalp nok til at Nokias salgskurver gikk oppover igjen i 2010. Men uroen i firmaet fortsatte. Nå ansatte man Stephen Elop som sjef. Han kom fra Microsoft. Han presset gjennom at firmaet ikke hadde ressurser til å fortsette med Symbian som operativsystem på telefonene. Siden nå Android ville vært et naturlig valg, ser man i ettertid den fatale fadesen det ble ved å gå over til Windows på telefonene. Å gå i kompaniskap med  Microsoft hjalp lite – Apple overtok som verdensleder i salg av mobiltelefoner i 2011.

Samarbeidet med Microsoft resulterte i de såkalte Lumia-telefonene med Windows 8 operativsystem. Men salget kom aldri opp til de store høydene. I 2012 la Nokia ned sin eldste fabrikk i Finland og flyttet produksjonen til Asia – som for øvrig utgjorde det største markedet nå. Underskuddet i 2012 tilsvarte over 8 milliarder NOK og 10000 arbeidere måtte forlate firmaet.

Lumia-telefoner

Lumia 920 var den siste telefonen Nokia leverte før kortene ble kastet og mobiltelefonavdelingen ble overtatt av Microsoft. Med på lasset var patenter (dog ikke alle) og kart-tjenester. En æra var over – eller kanskje ikke?

Nokia beholdt 2 fabrikker i Asia, Chennai i India og Masan i Sør-Korea.

Nokia begynte i 2006 seriøst å utvide virksomheten i retning av telekommunikasjon. Et samarbeid med Siemens startet med noen komplikasjoner fordi det ble kjent at de hadde levert utstyr til Iran som kunne brukes til avlytting og arkivering av telesamband, mobiltelefoner og internett-trafikk. Nå har Nokia kjøpt opp både Siemens Networks (2,21 milliarder $) og Alcatel-Lucent (nettverks- og mobiltelefon-delen - 15,6 milliarder €). Dette ga Nokia et sterkt utgangspunkt i forhold til Ericsson, Huawei og Cisco når det gjelder satsing på, og utbygging av 5G-nettverk. Nokia har nå annonsert at de i samarbeid med Vodaphone Tyskland skal levere 4G-nettverk på månen. Se også her.

Nokia eier nå Bell Labs i New Jersey – 8 nobelpriser er tildelt forskere derfra. Dette har også hjulpet til i utviklingen av de elektronikk-komponentene (Reefshark og 5G chipset) som skal benyttes i fremtidige 5G-nettverk. Nokia har nettopp annonsert at de kommer med en ny "chip" som modulerer signalene i optiske fibre så effektivt at det nærmer seg den teoretiske Shannon-grensen. Dette vil ganske sikkert medføre en kapasitetsøkning i dataoverføring i undersjøiske kabler om et år eller to.

Nokia satser på deltakelse i 5G-utbygging både i USA, Kina, Korea og Japan – Europa ser ut til å ligge noe etter i denne utviklingen (Tsjekkia er et unntak - utbyggingen der skal allerede starte i september 2018) .

Nokia innledet i 2017 et samarbeid med Xiaomi når det gjelder patentrettigheter.

Microsoft solgte i 2016 mobiltelefonavdelingen med fabrikker til HMD Global. Dette er et selskap startet av tidligere Nokia-ansatte. I dag er det Foxconn (Foxconn åpner nå også fabrikk i Wisconsin - USA) som setter sammen de fleste telefonene til HMD Global. HMD har et tett samarbeid med Nokia og Google og selger allerede flere telefoner basert på de gamle modellene til Nokia, samt nye, android-baserte telefoner. Nokia får mellom $10 og $30 i royalties for hver solgte telefon. 

Toppmodellen er Nokia 8 Sirocco som er ment å konkurrere med Galaxy S9 og iPhone X. Prisleiet vil også ligge deretter - størrelsesorden 9000 NOK.

En mere budsjettvennlig er denne krabaten, Nokia 8110 4G, som utenpå er helt lik den gamle 8110-telefonen til Nokia, men nå med 4G. Prisen på denne blir ventelig i nærheten av tusenlappen. Denne telefonen har et eget operativsystem som går under navnet KaiOS. Det er basert på en Linux-kjerne, noe også Android er. I følge tek.no kan man kjøre enkelte Android-apper som Google maps og Spotify på telefonen.

Hovedkvarteret til Nokia og HMD er i Karaportti i Espoo, Finland. Dette er rett utenfor Helsingfors. I 2017 hadde Nokia 102716 ansatte. I dag får firmaet 90% av inntektene sine fra salg av utstyr som overfører datasignaler over internett.

 

----------------------------------

Oppdatering! Pr. juni 2018 er Nokia 8110 4G i salg i Norge


Pr. august 2018 har NOKIA landet en stor kontrakt med T-Mobile - 5G

From Bankruptcy To Billions: The Rebirth Of Nokia:

Stadig flere vindfarmselskap sliter økonomisk

Utbyggerne av vindmøllefarmer fremstiller ofte prosjektene sine som vist på bildet over. Her er alt rosenrødt, de flotte konstruksjonene står der som kunstverk ute i naturen. Sannheten er imidlertid at svært få vindfarmer ville lønt seg uten den sterke subsidieringen som følger med. Når subsidiene reduseres eller faller bort, er det stort sett en ting som kan redde selskapene fra økonomisk ruin: at strømprisene stiger betraktelig. 

Det miljømessige aspektet går nå også etterhvert opp for folk. Enorme områder bygges ut og endrer på landskaper. I ørkenområder vil det kanskje ikke virke så ødeleggende, som disse vindmøllene man kan finne ved Techachapi i California:

Men vakkert er det ikke.

Kjører man innlandet i California mot San Francisco var dette utsikten over landskapet for noen år siden:

De fleste vindmøllene var ute av drift - de bare sto der og skjemte ut landskapet. Dette skal nå ryddes opp i og nye større generatorer skal settes opp. En ting er at landskapet ødelegges, noe annet er virkningen på dyrelivet. Her er et utdrag fra Wikipedia om dette:

"Altamont Pass Wind Farm

The small turbines used at Altamont are dangerous to various raptors that hunt California ground squirrels in the area. 1300 raptors are killed annually, among them 70 golden eagles, which are federally protected; in total, 4700 birds are killed annually. Overall there has been an 80% decline in golden eagles in Northern California, with no golden eagles nesting near the facility, although it is a prime habitat. Considered largely obsolete, these numerous small turbines are being gradually replaced with much larger and more cost-effective units. "

Det er liten grunn til å tro at det står bedre til ved de ved de norskbygde  (utenlandske kapitalinteresser er her tungt inne) vindfarmene. I landene med vintervær vil man få vedlikeholdsproblem som i stor grad krever bruk av fossile drivstoff.  

Entreprenørene som bygger vindfarmene tjener penger. Det er driften etterpå som som kan være besværlig. For Norges vedkommende er det imidlertid svært betenkelig at det meste som investeres i vindfarmer i Norge gir utenlandsk kapital mulighet for å overta deler av strømforsyningen her i landet. Dette har fremsynte politikere i tidligere tider kjempet mot når det gjelder vannkraften vår. Her er en oversikt over utenlandsfinansierte vindfarmer i Norge:

Hamnefjellet, Finnmark, 49% fransk - er i drift - 15 turbiner i 1. byggetrinn.

Kvitfjell og Rødfjell i Troms, tysk pensjonsfond og Siemens, prosjekt "Nordlicht". Bygging nettopp startet.

Ånstadblåsheia, Nordland, finske Futurum, 15 turbiner. Kommer i drift 2018.

Nygårdsfjellet, Nordland, finske Futurum, 14 turbiner. Satt i drift.

Sørfjord, Nordland, finske Futurum, 22 til 30 turbiner. Kommer i drift 2019.

Fosen, Trøndelag, 40% Credit Suisse (60% Statkraft riktignok), 278 turbiner (Europas største vindpark). Under bygging.

Okla, Selje, italienske Falck Renewables 80%, 6 turbiner. Byggestart i 2018.

Bremangerlandet, Sogn og Fjordane, italienske Falck Renewables har opsjon på å kjøpe aksjemajoriteten, 26 turbiner. Byggestart ikke fastsatt.

Hennøy, Bremanger, italienske Falck Renewables har avtale om kjøp av 80% av aksjene, 14 turbiner. Byggestart i 2018.

Raskiftet, Hedmark, Münchens kommunale kraftverk eier 60%, 31 turbiner. I drift i løpet av 2018.

Midtfjellet, Fitjar i Hordaland, tyske Aquila Capital eier 64%, 55 turbiner. 3. byggetrinn blir ferdig i 2018.

Svåheia, Rogaland, danske Skovland Invest og Esmann Energy eier 80%. 7 turbiner. Under bygging.

Tonstad, Vest-Agder, franske Engie. 64 turbiner. Har ikke startet bygging, men har konsesjon.

Bjerkreim, Rogaland, tyske Luxcara eier 100%. 75 turbiner. Under utvikling.

Egersund, Rogaland, tyske Luxcara eier 100%. 33 turbiner. Snart i drift.

Tellenes, Rogaland, Blackrock kapitalforvalter (USA) eier 100%. Har avtale om leveranse til Google i 12 år. 50 turbiner. Er i drift.

I dette siste tilfellet har vel Google råd til å betale det strømmen vil koste - det gir dem jo et "grønt" alibi.

Vindkraft i stor skala har den ødeleggende egenskapen at den er vanskelig å regulere inn i et tradisjonelt strømnett. Dette skyldes enorme og tildels hurtige variasjoner i kraftmengden som reguleres. Dette gir også problem i samband med å regulere fase og spenningen av strømmen. Ett av de beste eksemplene på dette finner man i Australia. Delstaten South Australias politikere er så "grønne" at de har lagt ned omtrent alle tradisjonelle kraftverk for utelukkende å satse på vindenergi. På kort tid har strømprisen i South Australia gått fra å være de laveste til å bli blant verdens høyeste. I tillegg må de ha hjelp fra nabostatene for å regulere strømtoppene/strømbunnene. En mengde strømutkoblinger, både korte og langvarige har vært konsekvensen. Her ser man hvordan det sto til i mars 2018 med leveranse av vindkraft i South Australia:

Dette har gått for langt i South Australia, så nå er innbyggerne i ferd med å skifte ut politikerne. Men det vil ta tid å rette opp svakhetene i strømforsyningen.

Men rundt om i verden ser vi nå hvordan sannhetens øyeblikk nærmer seg.

Statkraft, som står bak Doggerbankprosjektene (havvind), meldes å selge seg ut av disse. Kapitalen brukes opp når man må drifte slike anlegg.

SVT (Svensk Fjernsyn) meldte følgende i juni 2017: "Vindkraftsbolaget Kalix vind och dotterbolaget Bottenviken vind med åtta vindkraftverk i länet har ansökt om konkurs".

Gaia-Wind i Skottland har åpnet konkursforhandlinger.

Det norske Seawind Systems AS har havnet for skifteretten i Stavanger.

Black Oak Wind Farm rett utenfor New York har også måttet legge ned. 

SunEdison, avdelingen som eier vindturbinene ved Sheffield led samme skjebne i 2016.

Windreich GmbH, som er den største utbygger av hav-vindfarmer i Tyskland, har erklært seg insolvent 

Slik kunne man fortsette listen, og det kommer stadig nye selskap til. Spesielt ille er det for hav-vindprosjektene, da vedlikeholdsutgiftene blir langt større enn man hadde regnet med. Eksempelvis har man ved hav-vindfarmen Thanet utenfor Kent i England måttet skifte ut rotorbladene allerede etter 7 år i stedet for de stipulerte 20 år. 

Går man nærmere etter begrepet "grønn" strøm viser det seg at i de fleste tilfeller dreier det seg mest om overdrivelser, luftslott, fake news og bløff.

I Sverige sliter man fordi man planlegger avstengning av kjernekraftverkene Ringhals 1 og 2 senest i 2020. Dette kan gi mangel på strøm hos våre naboer om kort tid. 

Man skaper seg ualminnelig mange problemer på grunn av den innbilte klimaskremselen som våre CO2-utslipp angivelig skal gi,

Sykling gir større "carbon footprint" enn bilkjøring

Det klimaindustrielle komplekset, inklusive aktivister, politikere, byråkrater m.m. har lenge prøvd å påvirke oss til å sykle i stedet for å ta bil når vi skal forflytte oss fra A til B. Dette for å redusere vår CO₂-utslipp, da de tror at om vi fortsetter med disse utslippene vil vi få "jorda til å koke".

Det er imidlertid et lite problem her. Folkene ved phys.org har sammenlignet CO₂-utslippene ved sykling kontra bilkjøring. De fant ut at en egg, bacon og pølsesandwich har et karbon fotavtrykk tilsvarende 12 miles med bilkjøring. Men om en syklist skal ha nok "drivstoff" til å kunne bevege seg 12 miles må vedkommende fortære 1,3 sandwicher.  Sagt på en annen måte: å benytte en sandwich-drevet sykkel gir et karbon fotavtrykk 30% større enn om man beveger seg med bil. Bensin er et veldig effektivt drivstoff.

Lenker.

Understanding the impact on climate change of convenience food: Carbon footprint of sandwiches

Is your sandwich bad for the environment?

Vi kommer ikke til å slippe opp for ressurser

Det har i uminnelige tider vært nok av svartmalere som har lovet at verden kommer til å gå under snart. Slike dommedagsprofetier kjenner vi både fra bibelen, fra senere tider ved tegn på himmelen som kometer, eller nå til dags der påstanden om våre CO₂-utslipp vil få jordkloden til å ende i et thermageddon.

En annen form for slik spåvirksomhet består i å komme med påstander om at ressursene i verden snart tar slutt. Eksempelvis kom geologen David White i 1919 med påstanden om at verdens oljeproduksjon ville nå sitt maksimum – peak oil – i løpet av 3 år (altså 1922). Siden da har årstallet for peak oil-tidspunktet vært flyttet mange ganger, og ligger for øyeblikket et sted mellom år 2021 og 2067. Vi har, og har hatt, tilsvarende dommedagsvarsler når det gjelder matproduksjon, mineraler og naturressurser for øvrig. Romaklubben, der nordmannen Jørgen Randers er medlem, ble berømt da de i 1972 kom ut med rapporten "Limits to Growth". Her var det ikke måte på hvor dårlig det skulle stå til med oss allerede i god tid før år 2000. Disse spådommene viste seg å være "helt på jordet", delvis på grunn av menneskelig oppfinnsomhet. Likevel fortsetter denne klubben sin virksomhet.

Miljøvernorganisasjoner er blant de som er flinkest til å svartmale ressurssituasjonen. Det gjelder både tap av natur, dyreliv og mineraler. Jorda er begrenset, snart tar det meste slutt om vi ikke legger om livsstilen. Dette er i stor grad argumentasjonen for å tvinge oss inn i "det grønne skiftet".

Jeg skal ikke her komme med noen spådom om når oljen og mineralene tar slutt, da alle slike spådommer til nå har vist seg å være feil. Men jeg skal peke på noen alternativ som veldig få av dommedagsprofetene tenker over.

I verdenshavene finnes enorme mengder mineraler som kan utvinnes. Denne vinklingen skal vi imidlertid ikke utdype nærmere i denne sammenheng.

Den 1. januar 2009 ble firmaet "Arkyd Astronautics" startet opp av Peter Diamandis, Chris Lewicki og Steve Jurvetson. Nå har firmaet fått navnet "Planetary Resources", og har som formål å lete etter mineraler i asteroidebeltet. Samarbeidspartnere er Virgin Galactic (som står bak Space Ship I og Space Ship II) og Bechtel Corporation, som er det største konstruksjons- og ingeniør-firmaet i USA (står blant annet bak byggingen av Hoover-dammen). Planetary Resources har allerede begynt å sende ut satellitter som en begynnelse på det som skal skje i årene fremover. I den første tiden vil dette være ubemannede fartøyer.

22. januar 2013 så firmaet "Deep Space Industries" dagens lys. Texaneren Rick N. Tumlinson  står som styreleder for dette prosjektet. Firmaets formål består både i etterfylling av drivstoff til kommunikasjons-satellitter (korreksjons-motorene), samt utvinne materiale fra asteroider for å kunne bygge og grunnlegge rom-kolonier. Foreløpig har firmaet ikke fått startet opp noen virksomhet ute i verdensrommet.

Betrakter man de ressursene som er satt inn i disse prosjektene ser vi raskt at dette ikke dreier seg om ville fantasier og ønskdrømmer. Her er det entreprenører med fagkunnskap og kapital i ryggen som har funnet tiden moden. 

I tillegg til de store mineralmengdene som sannsynligvis finnes i asteroidebeltet har man oppdaget enorme mengder metan på Titan, en av Saturns måner. Foreløpige anslag viser at mengden av hydrokarboner på Titan langt overskrider de kjente reservene på jorda. Med dagens teknologi er det fullt mulig å hente slike ressurser dersom man kan få dette til å lønne seg økonomisk.

Nå kan man innvende at dagens rakett-teknologi vil gjøre slik virksomhet kostbar, tidkrevende og lite effektiv. Da bør man holde øye med 2 andre firma som jobber med teknologiforbedring.
Det ene er "Positron Dynamics" som påstår at de nå tester en prototyp av antimaterie rakettmotor. Dersom dette viser seg holdbart, kan det være snakk om å redusere reisetiden fra jorda til Mars/asteroidebeltet til uker - ikke år. Men ikke nok med det, en slik rakettmotor vil kunne muliggjøre en reisetid til Alpha Centauri på omkring 5 år. Dette vil kunne gi uante muligheter både for å finne resurser og oppdage nye jordlignende planeter.

Den andre gruppen som driver med slik teknologiforbedring er "Breakthrough Starshot". Deres målsetting er å sende små sonder ut for å utforske andre solsystem. Milliardæren Yuri Milner, forskeren Stephen Hawking og Mark Zuckerberg er  med på laget.

Vi går noen interessante tiår i møte.