For mange ble Windows 11 dråpen som fikk begeret til å flyte over

 

Windows 11 har en rekke velkjente ulemper som kritikerne ofte peker på – spesielt sammenlignet med Linux. Her er de viktigste, basert på tilbakemeldinger og rapporter frem til 2026:

Strenge maskinvarekrav

Windows 11 krever TPM 2.0, UEFI med Secure Boot og en godkjent 64-bit prosessor. Mange eldre, men fullt funksjonelle PC-er (spesielt fra før ca. 2018) kan ikke oppgraderes offisielt. Dette har etterlatt hundrevis av millioner maskiner på Windows 10 (som nå er uten ordinær support). Linux kjører derimot ofte fint på samme hardware.

Høyere ressursbruk og ytelse

Systemet er mer ressurskrevende enn Windows 10, spesielt på maskiner med 4–8 GB RAM. Mange opplever treghet, høyere minnebruk og mer bakgrunnsaktivitet. Microsoft har erkjent problemet, men det er fortsatt en vanlig klage.

Reklame, oppsalg og «bloat»

Windows 11 føles ofte mer som en butikkfront enn et operativsystem:

• Annonser og anbefalinger i Start-menyen
• Aggressive påtrykk for Edge, Bing, Microsoft 365, Game Pass og OneDrive
• Copilot og andre AI-funksjoner som er vanskelige å unngå
• Forslag til apper og tjenester overalt

Mange opplever dette som påtrengende («enshittification»).

Tvungen Microsoft-konto og oppsett

Ved nyinstallasjon er det vanskelig å bruke en lokal konto uten ekstra triks. Systemet krever ofte internett og Microsoft-konto under oppsett, og det er mange oppsalg underveis.

Personvern og telemetri

Windows 11 samler inn mer data enn mange er komfortable med. Funksjoner som Recall (på Copilot+-maskiner) har skapt stor debatt om personvern. Selv om man kan skru av mye, er det vanskeligere å få full kontroll sammenlignet med de fleste Linux-distribusjoner.

Oppdateringer og stabilitet

Månedlige oppdateringer introduserer ofte nye feil – problemer med File Explorer, printerfunksjonalitet, Task Manager, avslutning, OneDrive, mørk modus, spill ytelse osv. Kvalitetskontrollen har fått mye kritikk, og noen oppdateringer har krevd nødfikser utenom syklus.

Redusert tilpasning og UI-endringer (UI = User Interface)

• Oppgavelinjen hadde lenge begrensninger (plassering, størrelse, auto-skjul) – noen funksjoner er forbedret, men ikke alle er like fleksible som i Windows 10.
• Start-menyen viser anbefalinger/reklame og føles mindre praktisk for mange.
• Høyreklikk-menyer er forenklet (ekstra klikk for flere alternativer).
• Generelt mindre kontroll over utseende og oppførsel enn mange ønsker.

AI-fokus som føles påtvunget

Copilot og andre AI-funksjoner er prioritert hardt, men mange synes integrasjonen er uferdig, ressurskrevende eller uønsket. Det bidrar til følelsen av at Microsoft styrer mer enn brukeren.

Oppsummert

Windows 11 fungerer greit for mange (spesielt på nyere hardware med god programvarekompatibilitet), men kritikerne peker på at systemet har blitt tyngre, mer kommersielt, mer påtrengende og mindre under brukerens kontroll. Linux appellerer derfor til dem som vil ha lettere system, bedre personvern, mer tilpasning og færre «nå skal du bruke dette»-meldinger.

Hvis du vurderer å bytte, er det verdt å teste Linux (f.eks. Linux Mint eller Fedora) i dual-boot eller på en ekstra disk først – det passer ikke like godt for alle (spesielt hvis man er avhengig av spesifikk Windows-programvare).

*     *     *

Flere offentlige institusjoner har migrert eller er i ferd med å migrere fra Windows til Linux, primært av hensyn til digital suverenitet, kostnadsbesparelser og redusert avhengighet av amerikansk programvare. Her er noen av de mest kjente eksemplene (status per 2026):

Frankrike

• Gendarmerie Nationale (det nasjonale politiet) er det tydeligste suksesshistoriet. De startet overgangen rundt 2008 fra Windows XP til sin egen Ubuntu-baserte distribusjon, GendBuntu. Per 2024–2026 kjører systemet på over 100 000 arbeidsstasjoner (rundt 97 % av parkene). De rapporterer betydelige årlige besparelser (ca. 2 millioner euro bare i lisenser, med høyere totalbesparelser over tid).
• Fransk stat/DINUM (Interministerielt direktorat for digitalisering) annonserte i april 2026 at de selv går over til Linux på sine arbeidsstasjoner. Alle departementer ble bedt om å lage planer for å redusere avhengigheten av ikke-europeisk teknologi (inkludert Windows) innen høsten 2026. Målet er bredere overgang, bygget på GendBuntu-erfaringen. Det snakkes om opp mot 2,5 millioner statlige arbeidsstasjoner på sikt, men dette er fortsatt i planleggings- og tidlig implementeringsfase.

Tyskland

• Schleswig-Holstein (delstat) har siden 2024 aktivt migrert ca. 30 000 arbeidsstasjoner i statsadministrasjonen fra Windows (og Microsoft 365/Office) til Linux og LibreOffice. Per slutten av 2025 / 2026 var en stor del (rundt 80 % i administrative funksjoner) over på LibreOffice, og Linux-overgangen er godt i gang. De rapporterer besparelser på over 15 millioner euro i lisenskostnader for 2026.
• München hadde tidligere et stort prosjekt (LiMux, Debian/Kubuntu-basert) der de migrerte rundt 15 000 arbeidsstasjoner til Linux på 2000-tallet. Dette ble senere reversert til Windows (beslutning rundt 2017, gjennomført ca. 2020–2023) av politiske årsaker. Byen fokuserer nå mer på open source i infrastruktur (f.eks. Proxmox i stedet for VMware), men ikke full desktop-Linux-retur.

Kina

Kinesiske myndigheter har akselerert erstatning av Windows (spesielt Windows 10 Government Edition) med innenlandske Linux-distribusjoner som Kylin OS og UnionTech OS (UOS) i statlige etater og offentlige institusjoner. Dette er del av en bredere strategi for teknologisk uavhengighet.

Andre eksempler

• Danmark: Digitaliseringsministeriet har planer om overgang fra Microsoft-produkter (spesielt Office-pakken til LibreOffice); noen rapporter nevnte også Linux, men Windows ser ut til å bli værende i større grad.
• Mindre eller pilotbaserte tiltak finnes i blant annet Nederland (kommuner med NixOS-baserte løsninger), Sveits og andre europeiske steder, ofte fokusert på open source-kontorpakker og infrastruktur snarere enn full OS-bytte.

Viktig kontekst: Fullskala bytter på desktops er krevende på grunn av programvarekompatibilitet, opplæring og spesialapplikasjoner. Mange offentlige aktører starter derfor med kontorpakker (LibreOffice), e-post og infrastruktur før de går videre til operativsystemet. Gendarmerie i Frankrike og Schleswig-Holstein er blant de mest konkrete og vellykkede store migreringene så langt.

Overgangene drives ofte av ønsker om lavere lisenskostnader, bedre kontroll over data og mindre avhengighet av utenlandske leverandører.

 

Kilde: Grok