Hvorfor feirer man Halloween?

 

Halloween feires natt til 31. oktober og har røtter som strekker seg langt tilbake: Samhain: Den keltiske feiringen av nyttår og slutten på sommeren. Folk trodde at grensene mot dødsriket var åpne denne natten, og at de døde kunne vende tilbake.

• Kristne innslag: Feiringen smelter sammen med Allehelgensaften (All Hallows' Eve) hvor man minnes de som har gått bort.
• Moderne utvikling: Tradisjonen ble formet gjennom irske og britiske immigranter til USA, og fikk et stort gjennombrudd i Norge på 2000-tallet gjennom popkultur og kommersialisering.

 

I samband med denne feiringen har vi historien om Stingy Jack. Stingy Jack var en gjerrig, drikkfeldig lurendreier (ofte beskrevet som smed eller skomaker) i Irland. Han lurte Djevelen to ganger:

• Første gang inviterte han Djevelen på en drink og overtalte ham til å forvandle seg til en mynt for å betale. Jack puttet mynten i lommen ved siden av et sølvkors (eller krusifiks), slik at Djevelen ikke kunne forvandle seg tilbake. Jack lot ham gå først etter at Djevelen lovet å la ham være i fred i en periode (ofte ett eller ti år) og/eller aldri ta sjelen hans.

• Andre gang overtalte Jack Djevelen til å klatre opp i et epletre (eller lignende) for å plukke frukt. Mens Djevelen satt der, skar Jack kors inn i stammen, slik at Djevelen satt fast. Jack krevde et løfte om at Djevelen aldri skulle ta sjelen hans, før han lot ham ned.

• Da Jack døde, ble han avvist ved himmelens porter (ofte av St. Peter eller Gud) på grunn av sitt syndige liv med løgn, drikking og gjerrighet. Ved helvetes porter holdt Djevelen sitt løfte og nektet å ta imot ham. Jack ble dømt til å vandre evig på jorden i mørket mellom de to rikene. Da Jack klaget over at han ikke kunne se veien sin kastet Djevelen til ham en brennende kullbit fra helvete som lys. Jack hulte ut en turnips (rutabaga/kålrot – det tradisjonelle grønnsaken i Irland) og puttet kullet inni som lykt. Dermed ble han kalt «Jack of the Lantern» eller Jack-o’-Lantern.

 

Denne historien finnes i mange varianter (muntlig tradisjon, tidlige trykte versjoner fra 1800-tallet som i Dublin Penny Journal 1836, og senere gjenfortellinger). Noen versjoner har flere triks eller litt andre detaljer, men kjernen – triksene, avvisningen fra både himmel og helvete, og den evige vandringen med lykt – er den samme.

Fra kålrot til gresskar

• Irske røtter: I Irland og Storbritannia begynte folk å skjære ut skumle ansikter i uthulede kålrot, beter og poteter. Disse ble plassert i vinduer eller dører for å skremme vekk Jack og andre omstreifende, onde ånder.

• Møtet med Amerika: Da irske og skotske innvandrere emigrerte til USA på 1800-tallet, tok de med seg tradisjonen. De oppdagete at det amerikanske gresskaret var mye større, mykere og lettere å skjære ut enn de harde rotvekstene hjemmefra. Dermed ble kålroten byttet ut med gresskar, og navnet «Jack of the Lantern» ble forkortet til Jack-O'-Lantern

 

Opprinnelsen til «knask eller knep»

Skikken med å gå «knask eller knep» på halloween ser ut til å ha vært et druiderituale, der man samlet inn egg, nøtter og epler fra de ulike hjemmene i lokalsamfunnet.

Disse gavene var ment å gi en viss beskyttelse mot uhell – som for eksempel skader på avlinger eller husdyr – i året som kom. De som var gjerrige med gavene sine, risikerte å bli utsatt for et «knep» eller en spøk.

Disse spøkene var ganske harmløse. Hensikten var først og fremst å skape forvirring. Dette var (og er fremdeles, i enkelte deler av Irland) natten da en grind på mystisk vis kunne bli snudd, slik at den åpnet seg i en annen retning. Eller natten da gateskilt kunne bli «dreid rundt» i mørket, slik at de plutselig pekte i feil retning. Sistnevnte er dessverre ikke begrenset til bare halloween!

-------------------------------------------------------------------------------------------

Druideritualer

Begrepet druideritualer refererer til to vidt forskjellige tradisjoner: ritualene til de historiske keltiske druidene i oldtiden, og ritualene som praktiseres i moderne tid gjennom hemmelige ordenssamfunn eller nyhedenske naturreligioner. 

Fordelingen og særpreget ved disse ritualene deles inn i tre hovedkategorier:

1. Historiske druideritualer (Oldtiden)

Siden de antikke kelterne hadde en muntlig tradisjon, finnes det ingen egne skriftlige kilder fra dem. Kunnskapen stammer i hovedsak fra greske og romerske skribenter (som Julius Caesar og Plinius den eldre): 

Helliggjøring av eik og misteltein: Plinius den eldre beskrev hvordan druider kledd i hvite kapper skar ned misteltein fra hellige eiketrær med en gyllen sigd. Dette ble etterfulgt av ofring av to hvite okser. 
Ofringer og spådomskunst: Kilder hevder at druidene spådde fremtiden ved å tolke fuglers flukt eller ved å studere tegn i naturen. Romerne beskrev også brutale menneskeofringer (blant annet brenning av ofre i store flettekurver, "wicker men"), selv om moderne historikere antar at dette delvis var romersk krigspropaganda.
Ritualer i naturen: De rituelle handlingene foregikk i hellige lunder, ofte kalt nemeton, og ved vannkilder som ble ansett som broer til åndeverdenen.

2. Moderne ordenssamfunn (Frimurerlignende losjer)

Den moderne druidismen oppsto i England i 1781 under opplysningstiden. I Norge er dette organisert gjennom Den Norske Druidorden (stiftet i Oslo i 1935). Her er ritualene preget av personlig utvikling, etikk og brorskap, helt uavhengig av religion og politikk:

Gradsritualer: Ordenen er bygget opp rundt et lukket gradssystem (totalt 7 grader). Hvert møte har en rituell del der faste, tidløse seremonier brukes til å formidle etiske verdier og kunnskap til medlemmene. 
Hemmelige tegn og symbolikk: Losjene bruker historisk inspirerte symboler, spesifikke håndtrykk, passord og rituelle hilsener for å markere overganger og tilhørighet innad i losjen.

3. Nyhedensk druidisme (Neo-druidisme)

Dette er en moderne naturreligion (estetisk etablert på 1700- og 1800-tallet) som fokuserer på økologi, åndelighet og dyp respekt for naturen. Organisasjoner som Order of Bards, Ovates & Druids (OBOD) praktiserer åpne ritualer:

Årstidsfestivaler (Wheel of the Year): De feirer åtte faste høytider gjennom året. Dette inkluderer solhverv og jevndøgn, samt de fire opprinnelige keltiske festene: Samhain (sauda/halloween), Imbolc, Beltane og Lughnasadh. 
Sirkel-seremonier utendørs: Deltakerne samles i en sirkel ute i naturen for å symbolisere likhet og enhet. Ritualene starter ofte med å påkalle eller velsigne de fire himmelretningene med elementene ild og vann.
Chanting av Awen: Det synges eller messes ordet Awen (et walisisk ord for guddommelig eller kreativ inspirasjon) for å bringe velsignelse og fred over sirkelen og verden