"Upartiske" media.

På grunn av internett har vi i de siste tiårene fått en mengde nye media. Ikke alle er til å stole på, og det kan kreve ganske omfattende undersøkelser for å finne ut av seriøsiteten til et slikt medium. 
Man kunne tro at de tradisjonelle mediene - MainStream Media - MSM - skulle ha en fordel. De er godt etablerte, i Norge får de subsidier (pressestøtte og/eller momsfritak) for å være "på hugget". NRK er i en særstilling, der kringkastingsavgiften gir dem en inntekt på over 5,5 milliarder kroner årlig. Dette skal sørge for at vi får en god og uavhengig dekning av stoff, ikke minst nyhetsstoff. Dette stemmer i stor grad, men på 2 områder er den skjeve nyhetsdekningen så stor at det er påtakelig. 

Det første området gjelder stoff om klima. Fra 2006 har dekningen av slikt stoff minnet mer om aktivist-propaganda enn nøytral informasjon. Her viderebringes de største overdrivelsene om klimaskremslene som aktivistorganisasjonene WWF, Zero, Greenpeace og andre greier å dikte opp. Når man klager, enten direkte, eller via Kringkastingsrådet, er svaret - som de skyldige selv får forfatte - at de ikke kan se de har gjort noe galt. I den senere tid har de også begynt å benytte de grundig tilbakeviste aktivistundersøkelsene om at 97% av klimaforskerne mener at ..., som unnskyldning for denne skjeve vinklingen av stoffet. Dette skjer uten av de anstrenger en eneste hjernecelle for å sjekke om det er noe fornuft i denne 97%-påstanden. 
Hver gang en nyhet om klima eller værrelatert hendelse skal dekkes av NRK, er det et utplukket sett med aktivistforskere som intervjues. Ved sjeldne anledninger hentes det frem enkeltpersoner, gjerne forskere, som er motstandere av den ensidige skremselspropagandaen. Slike innslag avsluttes bestandig av en enda lengre sekvens med en aktivistforsker som motsier kritikken uten å komme med saklig dokumentasjon i særlig grad. Dette har vært gjentatt så mange ganger at alle våkne seere/lyttere har gjennomskuet denne farseaktige fremgangsmåten.

At denne gjennomgående aktivistpropagandaen startet omkring år 2006 er ingen tilfeldighet. Det var på denne tiden BBC oppdaget at pensjonsfondet deres hadde et underskudd på ca. 2 milliarder £, og omtrent hele fondet var i "grønne" investeringer, "Institutional Investors Group on Climate Change". Ledelsen organiserte den 26. januar 2006 et endagsseminar der de fant ut at det var grunnlag for å hindre katastrofekritikere å slippe til i programmene. Det var da man begynte å produsere klimaskremselspropaganda som ble videreformidlet til andre kringkastere, deriblant NRK.


Det andre området gjelder politisk stoff.

Da Fremskrittspartiet begynte å få vind i seilene under Karl I. Hagen, var det ikke måte på hvor nedlatende NRK behandlet denne "oppkomlingen" i norsk politikk. 

De som fulgte med på valgkampen i Storbritannia i 1979, fikk med seg i detalj hva Labour sto for, hva de gjorde og hvorfor de ville komme til å vinne valget. Da det viste seg at Thatcher vant, kom det som en fullstendig overraskelse på NRK. Reporterne hadde nesten ikke snakket om de konservative i det hele tatt. 

Tilsvarende merket man seg ved BREXIT-valget der de fleste media opererte i et "ekkokammer".

Da det viste seg at Donald Trump stilte til valg i USA startet ei propagandakvern uten like både i NRK og andre media. Trump ble fremstilt som gal, dum, slem, farlig og det som verre var. At Trump heller ikke trodde på at vi sto bak global oppvarming, gjorde ikke tilstanden bedre. Det ble pisket opp et uvirkelig hysteri der vi ble forklart at den tredje verdenskrig var garantert om han vant valget. Men selvsagt skulle han ikke bli valgt som president. Fru Clinton var jo den eneste seriøse kandidaten.  
Da Donald Trump vant valget var overraskelsen så stor at NRK-reportene viste både overraskelse og redsel. Upartisk?

I etterkant av valget i USA viste det seg at mange ungdommer og skoleelever var livredde for det lovede armageddon. Vi fikk en sammensmelting av redselen for atomkrig og redselen for global oppvarming. Her hadde de ansvarlige media virkelig gjort en god jobb.  

Fortjener slike media virkelig pressestøtte og lisenspenger?











Lenker:
Om 97% påstanden

BBC har villedet om klima siden 2006

BBCs største skandale

Miljødelen av EU har gått i ei "demokratifelle"

Neno Dimov

Jeg vil tro at det er svært få i Norge som har hørt om Neno Dimov. Han er Bulgarias miljøminister. Nå er han, på grunn av at embedet skal rotere i EU, blitt leder for miljøvernpolitikken i EU. Dette systemet som skal gi oss inntrykk at EU er demokratisk, har gitt et ganske morsomt utslag. Mannen har offentlig utalt at han stiller seg sterkt tvilende til at menneskeskapte klimaforandringer er av vesentlig betyding. Nå skal han koordinere EUs miljøpolitikk de neste 6 månedene. Han har også uttalt at det "bestandig er rom for utfordringer og tvil". Ellers er han kjent som en stor beundrer av Donald Trump.

Miljøvernorganisasjonene er i harnisk, da disse selvsagt risikerer å miste deler av pengesekken de så ufortjent har fått ta del i med sine overdrevne dommedagprofetier. Men kanskje EU nå kan konsentrere seg om å bekjempe virkelig forurensning i stedet for den innbilte klimautfordringen.

Vi står foran en interessant 6-månedersperiode.

Lenker:

http://www.independent.co.uk/environment/eu-environment-chief-neno-dimov-climate-change-sceptic-meps-questions-global-warming-a8179781.html

https://www.forbes.com/sites/davekeating/2018/01/25/a-climate-skeptic-just-took-charge-of-eu-environment-policy/#69afd7a61e5e

Perioden til Dimov er juli til desember 2018

De neste ministrene vil være fra:

Østerrike - januar til juni 2019

Romania - juli til desember 2019

Finland - januar - juni 2020

Om økonomien i "grønne" strømleveranser.

Crescent Dunes-prosjektet, 310 km. nordøst om Las Vegas – for øvrig 243 km. fra Area 51 – er et 110 MW (det var planlagt å kunne gi 500 MW) solenergiprosjekt som startet opp i slutten av 2015. Oppbygningen av systemet består av 10347 bevegelige speil som fokuserer sollyset og varmer opp et 200 meter høyt tårn som inneholder smeltet salt. Saltet skal i sin tur sirkulere og havne i en lagringstank der vann skal varmes opp og gi damp for å drive en strømgenerator. Meningen er at saltet skulle holde på varmen når sola ikke skinner, slik at strømmen skulle kunne genereres døgnet rundt. Det er inngått en kontrakt med Nevada Power Company der strømmen skal leveres i 35 år til en pris på $0,135 pr. kilowattime. Til dette formålet har prosjektet mottatt penger og lånegarantier (737 millioner garanti fra U.S. Department of Energy) for omkring en milliard dollar.

Lengre sør ligger et tilsvarende anlegg som ble bygget litt tidligere, Ivanpath.an har så dette fungert?

Som ved vindgenerator-installasjoner blir en mengde fugler rammet. De blir rett og slett stekt i lufta. Det er imidlertid umulig å si noe om antall fugler som er strøket med, i og med at eieren av anlegget ikke er pålagt å holde rede på dette. Det ble i 2015 dokumentert at anlegget hadde minst 121 fugleliv på samvittigheten (det var bare drift i oktober og november 2015).

I tillegg har det oppstått uventede problemer fordi noen av speilene ikke siktet seg inn på rett vis. Dermed har det både oppstått brann og nedsmelting av metallrør som var essensielle for driften. Slike uhell medførte at anlegget ikke var i drift i desember 2015, samt fra og med november 2016 til og med juni 2017. Den beste produksjonsmåneden til nå var september 2016, da anlegget greidde å gi strøm hele 9,2 timer pr. dag. Det at man ikke klarte å levere strøm hele døgnet var på grunn av at det smeltede saltet begynte å stivne når sola gikk ned. Det krystalliserte seg og dannet en propp i hele sirkulasjons-systemet. Ved soloppgang smeltet bare saltet i tårnet, mens proppen i systemet ikke var til å rikke. For å holde varmen hele døgnet måtte man installere en gassgenerator for å holde saltet smeltet hele tiden.

Lengre sør ligger et tilsvarende anlegg som ble bygget litt tidligere, Ivanpath.

Den planlagte produksjonen var 482000 MWh pr. år. Fra oktober 2015 til og med oktober 2017 har anlegget klart å produsere 172413 MWh. Fortsetter det slik er det mye som tyder på at levert strøm vil koste mer enn 4 dollar pr. kilowattime.

Gjett om de statlige lånegarantiene går fløyten!

--------------------------------------------------------------

Lengre sør ligger et tilsvarende anlegg som ble bygget litt tidligere, Ivanpath.

Det blir hevdet at Ivanpah klarer produksjonsmålene nå, etter mye om og men i starten. Også her benytter de en fossil generator for å holde liv i prosessen. Ett av produksjonsmålene ser ut til å være produksjon av 6000 levende fakler (fugler) i året. Sitat: 'A macabre fireworks show unfolds each day along I-15 west of Las Vegas, as birds fly into concentrated beams of sunlight and are instantly incinerated, leaving wisps of white smoke against the blue desert sky.
Workers at the Ivanpah Solar Plant have a name for the spectacle: "Streamers." ' 

http://www.latimes.com/.../la-me-solar-bird-deaths...

Lenker:

https://wattsupwiththat.com/2018/01/24/24-hour-solar-energy-molten-salt-makes-it-possible-reality-check/

https://en.wikipedia.org/wiki/Crescent_Dunes_Solar_Energy_Project

Den globale oppvarmingen skulle være størst i nærheten av Arktis og Antarktis

I samband med påstandene om at vi har en galopperende økning av temperaturene, kraftigere jo lengre vekk fra ekvator man kommer, kunne det være på sin plass å undersøke sannhetsgehalten i dette. Et sted å starte ville være å sjekke med Meteorologisk Institutt (DNMI). For å kunne hent observasjonsdata har DNMI opprettet en webside, eklima.no som ser slik ut:

Ordner man seg brukernavn og passord, kan man finne mange observasjoner. Her er et eksempel på statistikkdata som kan hentes:

Ett hakk videre i menyene:

Velger man eksempelvis Nord-Norge, og går videre:

dukker det opp en side der du skal sette navn på rapporten, og så genereres det en datafil. Dataene finner du der det står rapportliste:

Dette kan du lese inn i et Excel-ark.

Genererer man en graf på grunnlag av dette, ble det i dette tilfellet seende slik ut:

Tilsvarende for Finnmarksvidda:

Drar man enda lengre nord, finner vi Jan Mayen. Selv om dataene i dette tilfellet er homogenisert, ser det ikke ut som om DNMI benytter samme metodikk som GISS:

Vardø ligger også isolert ute i havet og viser ingen skremmende oppvarming:

Her kan man dra sine konklusjoner selv.








Lenke til svenske klimadata

Gore-effekten

Det finnes et uttrykk som kalles "Gore-effekten". Dette er et fenomen som gir seg uttrykk i at nesten hver gang Al Gore skal holde et foredrag om den påståtte menneskeskapte, globale oppvarmingen, resulterer det i uvanlige lave temperaturer, høljende regn, hagl eller snø når han ankommer. I Wikipedia er dette rubrisert som politisk satire. Noen hevder i spøk at bare Al Gore viser seg et sted vil temperaturen i snitt falle med 27,6 grader C.

Første gang man virkelig la merke til denne effekten var i januar 2004. Da besøkte Al Gore Boston og New York for å tale om global oppvarming. Været ble bitende kaldt, ja, i Boston var det antakelig det kaldeste som var målt på nesten 50 år. I New York var det -40 grader C og vind.

I oktober 2006 var Al Gore på besøk i New Zealand i samband med fremvisningen av filmen "An Inconvenient Truth". Avisene der meldte om en usedvanlig kald oktober.

Ved Al Gores besøk i Australia i november samme år, snødde det i Queensland for første gang på 65 år.

I 2007 var Al Gores film nominert til Oscar. Da snødde det vest i Los Angeles og Malibu. Sist gang noe slik skjedde var i 1962.

Underkomitéen "on Energy and Air Quality" skulle holde en høring i februar 2007 med tittelen "Are Greenhouse Gas Emissions from Human Activities Contributing to a Warming of the Planet?". Høringen ble utsatt grunnet dårlig vær.

Snøværet i London den 29. oktober 2008 falt sammen med en debatt om global oppvarming. Forrige gang London opplevde noe slikt i oktober var i 1922. Al Gore dro videre til Cambridge der temperaturen var 7 grader C, men falt til -2 C om kvelden, noe som var svært nær rekorden som ble satt i 1940. I desember samme år var det Milano som ble åstedet for en tilsvarende hendelse. Utenfor lokalet der Gore talte om global oppvarming, snødde det.

13 juli 2009, ved oppstarten av "Safe Climate Australia" i Melbourne, var det også isnende kaldt. Det er oppgitt at temperaturen var under -15 grader C.

Det gikk ikke likere ved klimakonferansen i København i desember 2009. Her droppet temperaturen til under 4 grader minus samtidig som det blåste.

Ved klimakonferansen i Cancun i Mexico i 2010 opplevde man 6 dager i strekk med rekordlave temperaturer.

Den 14. september 2011 opplevde man isnende temperaturer i Nord-Amerika ved igangsettingen av Al Gores "Climate Reality Project".

Den 8. juni 2012 ved klimakonferansen i Rio opplevde man en ny historisk lav temperatur, -0,2 grader C. En så lav temperatur var ikke målt der tidligere i juni (målingene startet i 1913).

19. februar 2013 arrangerte Sierra Club og 350.org en klimademonstrasjon i Washington D.C. Det ble usedvanlig kaldt da også.

I disse dager (i begynnelsen av januar 2018) skulle Al Gore holde en tale i Indianapolis om global oppvarming. Møtet ble utsatt inntil videre grunnet bitende kulde – kaldere enn -22 grader C. 



Siste: Møtet i World Economic Forum i Davos som starter omkring 23. januar 2018, der Al Gore også skal møte, er utsatt for det kraftigste snøværet på 20 år. 

Kanskje burde Al Gore trappe litt ned på reisevirksomheten så han ikke starter en ny istid.

Lenker:

http://babylonbee.com/news/citing-freezing-weather-conditions-al-gore-cancels-global-warming-speech/

http://randombio.com/gore.html

Klimaevangeliet vil koste oss dyrt

I klima-evangelismens navn lar politikere seg presse til mange merkelige vedtak. Noe av dette finner de på sjøl, andre ting er blitt pålagt oss fra EU-byrakratiet. Eksempelvis er vi også i Norge pålagt å innføre svindelopplegget med opphavsgarantier på levering av "grønn" strøm. Her skal strømleverandørene gi skriftlig garanti, mot et passe honorar selvsagt, på at strømmen som leveres kommer fra ren kraft. I Norge betyr dette stort sett vannkraft. Siden de fleste som har kjøpt slike garantier befinner seg på kontinentet (mest tyskere), er det nesten ikke noe igjen til norske strømkunder. Men alle som kjenner litt til elektronikk og Ohms lov vet at elektronene vi har i kontakten kommer fra de nærmeste kraftverk. Det betyr at vi fortsatt får "ren" kraft, mens tyskerne i stor grad fremdeles mottar strøm som er generert i varmekraftverk, uansett om de besitter et papir som påstår noe annet. Om folk i det private næringsliv hadde prøvd seg på noe slikt, ville de havnet bak lås og slå.

I Nord-Irland la politikerne grunnlag for et annet idiot-opplegg for levering av energi. Næringsliv som meldte seg på "the Renevable Heat Incentive (RHI)" ville motta £160 fra regjeringa for hver £100 de brukte på drivstoff, som for eksempel biovarmeanlegg (som Bodø Energi har på Rønvikjordet). En naturlig konsekvens av dette var selvsagt at man begynte å fyre opp sommer som vinter, også i tomme bygninger, for å karre til seg disse subsidiene.

Opplegget med "grønne sertifikater", der Norge også er koblet på det svenske systemet for utbygging av vind- og sol-energi, er uten tvil langt over kanten. Mesteparten av disse pengene – som strømkundene i realiteten betaler – går til å bygge ut ulønnsom vindkraft i Sverige. Hvorfor hører vi ikke flere protester?

Vind- og sol-kraft krever enorme subsidier for å kunne være "lønnsomme". Likevel er strømprisene i de landene som har drevet med slik utbygging blant de høyeste i verden. Norske politikere driver nå og godkjenner at vi skal bygge flere strømkabler til slike markeder, slik at vi også skal få høyere strømpriser her på berget. Hvorfor hører vi ikke flere protester?


Lenker: 
Om grønne sertifikater: https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nne_sertifikater

Om opphavsgarantier: http://www.ia.hiof.no/mkit/GronnStrom.pdf

Om RHI: https://en.wikipedia.org/wiki/Renewable_Heat_Incentive_scandal

Klimatiltaksflyktninger

Det klimaindustrielle kompleks har gjentatte ganger lovet oss tusenvis, eller var det millionvis av klimaflyktninger, om vi ikke umiddelbart tar den globale oppvarmingen på alvor. Vi vet at det finnes mange flyktninger i verden, men dette er ofre for naturkatastrofer, korrupte regimer og krig, ikke et varmere klima.

Klimareligiøse politikere kan gjøre stor skade. Delstaten South Australia har i de siste årene blitt offer for politiske tiltak som gjør at man der er i ferd med å innføre MDGs "utopia". Der har man destruert varmekraftverkene og erstattet dem med enorme vindmølleparker. Dette har selvsagt vært ødeleggende for all industri som krever stabil kraft. Vinden blåser ikke bestandig, og noen ganger blåser den for sterkt, slik at vindgeneratorene må kobles ut. Dette har medført både korte og langvarige strømbrudd, som i sin tur har ødelagt smelteovner, lokomotiv og annet elektrisk materiell. Politikerne har i panikk prøvd å bøte på sine lite gjennomtenkte disposisjoner ved å la Elon Musk levere verdens største batteri for å kunne gi strøm når vindgeneratorene ikke kan. I praksis kan dette batteriet levere strøm i ca. 5 minutter - nok tid til at man kan varme opp vann til en kopp kaffe. 

Ødeleggelsen av strømforsyningen har imidlertid en annen alvorlig konsekvens. Australia har i utgangspunktet energioverskudd i form av kull, olje, gass og uran. Derfor har de lange hatt rimelige strømpriser. Dette gjelder ikke lenger. Nå er strømprisen i South Australia blant verdens høyeste. Dette går ut over nabostatene også, som er forpliktet til å levere strøm til South Australia når de ikke lenger har nok selv. Både bil- og gjenvinnings-industri har måttet legge ned. Det lønner seg ikke lenger. En mengde arbeidsplasser har forsvunnet - blant de få som lønner seg fortsatt, er de som selger bensin- og diesel-generatorer til næringsliv og privatpersoner.

      Slik har strømprisen endret seg i Australia de siste årene. Kilde: Energy Action

Nå har imidlertid politikere fra Pennsylvania vært på besøk i Australia. Der har de tilbudt enormt bedre rammebetingelser for australsk næringsliv om de pakker sammen og flytter virksomheten sin til USA. 

Her er det en reell fare for at vi vil få industri som flykter fra hodeløse klimatiltak. Ikke klimaflyktninger, men klimatiltaksflyktninger.


Referanse: MEDIA RELEASE MINERALS COUNCIL OF AUSTRALIA

Solkraft - hva skjer når subsidiene faller bort?

Solenergi kan være fornuftig til enkelte formål. Eksempelvis til drift av utstyr som ikke krever mye strøm, som automatiske værstasjoner og hyttestrøm (i hovedsak til belysning). Men til større prosjekt, som å gi energi til tusenvis av husholdninger, er det dømt til å mislykkes.

Stikk i strid med hva aktivistorganisasjoner hevder, sliter solenergibransjen når subsidiene reduseres.

Den skattesubsidierte støtten har i enkelte land vært så vanvittig at det overskrider enhver fornuft. Et større solenergifirma, Abengoa, hadde lenge så gode betingelser i Spania, at de kunne tjene penger på solenergi om natten. Dette gjorde ved å benytte dieselaggregat til å drive lyskastere som belyste solcellepanelene slik at disse ga fra seg "solenergi". Denne subsidieordningen er nå tatt bort, noe som gir som følge at Abengoa kjemper mot konkurs-spøkelset i flere land.

Bilde hentet fra Abengoas nettside.

Den 29. mars, 2016 innledet den amerikanske avdelingen av Abengoa konkursforhandlinger. Her er en oversikt over hva amerikanske skattebetalere har tapt:

Lenke: Subsidy-tracker

Václav Klaus: "La oss ikke gi opp å kjempe mot klima-alarmismen, det er aldri for sent!"

Dr. Václav Klaus, første  statsminister (1993–1998) og andre President i den  Tsjekkiske Republikk (2003–2013) og økonom som er talsmann for  fritt marked, talte ved konferansen for  "Association des Climato-réalistes", Musée Social, Paris, den 7. desember 2017.

Dette er en oversettelse av talen:

Spørsmålet om klimaalarmisme, at det er menneskelige samfunn som truer den globale oppvarmingen, har blitt et av mine fokusområder og hovedbekymring. Jeg er sterkt uenig i den globale oppvarmingsdoktrinen som er en arrogant tro som truer menneskelig frihet og velstand, en ideologi, om ikke en religion. Den lever uavhengig av klimatologiens vitenskap. Problematikken handler ikke om temperatur, men er en del av "ideologikonflikten".

Min måte å se på dette emnet er basert

- på en veldig spesiell opplevelse oppnådd under det kommunistiske regimet, der jeg tilbrakte to tredjedeler av livet mitt. Denne erfaringen skjerpet øynene våre. Vi ble overfølsomme overfor alle forsøk på å krenke frihet, rasjonalitet og fri utveksling av synspunkter. Vi ble overfølsomme for alle forsøk på å pålegge oss dogmene til dem som anser seg bedre enn resten av oss. I kommunisttiden opplevde vi en irrasjonell situasjon da vitenskapen samtidig ble fremmet og forbudt, rost og feiret, manipulert og misbrukt. Jeg har veldig tilsvarende kjensler av at det samme skjer nå.

- på at jeg er økonom som har et sterkt syn på rollen til markeder og regjeringer i menneskelig samfunn og økonomi, og til rollen synlige og usynlige hender som  kontrollerer våre liv og former vår fremtid, og jeg anser de politisk baserte tiltakene i økonomien knyttet med ambisjoner om å bekjempe klimaet som helt uholdbare.

- på at jeg har vært politiker de siste 25 år av mitt liv som bestandig har kjempet mot alle former for grønn ideologi, og særlig dens høydepunkt, den globale oppvarmingslæren. Jeg har i mange år vært intensivt involvert i den verdensomspennende, svært kontroversielle og tungt manipulerte debatten om global oppvarming og om menneskers rolle i den. Jeg var det eneste statsoverhode som våget å åpenlyst uttrykke et helt avvikende syn ved FNs generalforsamling for 10 år siden.

Jeg deltok aktivt i debatten på mange måter, mest synlig ved en bok med tittelen "Blue Planet in Green Shackles", som ble publisert på 18 språk rundt om i verden (den franske versjonen under tittelen "Planete Bleue en Péril Vert, Institut de Recherches Economiques et Fiscales, Aix-en-Provence, 2009). I år publiserte jeg en oppfølger "Skal vi bli ødelagt av klima eller ved å kjempe mot klimaet?" (Kun på tsjekkisk nå, den engelske versjonen kommer snart).

Jeg er ikke enig i den såkalte konsensusen som er proklamert om dette problemet av de globale oppvarmingsalarmistene. Den virkelige konsensus er veldig begrenset. Forskerne - og alle rasjonelle mennesker - er enige om at temperaturen har steget de siste to århundrene, og at menneskelige aktiviteter kan ha spilt en rolle. Ingenting annet. Det er tydelig at både størrelsen på oppvarming og dens årsaker fortsetter å bli diskutert. Det er absolutt ingen konsensus i denne forbindelse.

Politikerne som undertegnet Paris-avtalen for to år siden, er heller ikke klar over det manglende vitenskapelige grunnlaget for dette, men undertegnet avtalen fordi den tjener deres personlige og/eller politiske interesser. Det kan være eksempel både på uvitenhet og uærlighet.

Politikerne forsto at det å spille et global oppvarmingskort er et enkelt spill å delta i, i hvert fall på kort eller mellomlang sikt. Og de vet, som Keynes fastslo, at i det lange løp er vi alle døde. Problemet er at politikerne ikke tar hensyn til de langsiktige konsekvensene av politikk basert på denne doktrinen. De håper velgere vil sette pris på deres omsorg for problemer som er større enn bare å skue fram til de neste valgene.

Den globale oppvarmingen kan oppsummeres på følgende måte:

1. Det starter med påstanden om at det er en ubestridelig, empirisk bekreftet, statistisk signifikant, global, ikke lokal oppvarming;

2. Det fortsetter med argumentet om at tidsserier med global temperatur viser en økende trend som overskygger deres sykliske og tilfeldige komponenter. Denne trenden skal være ikke-lineær, kanskje eksponentiell;

3. Denne trenden er erklært å være farlig for folket (i øynene til "myke" miljøvernere) og for planeten (av "dype" miljøvernere);

4. Veksten i gjennomsnittlig global temperatur er postulert som et eneste eller hovedsakelig menneskeskapt fenomen som kan tilskrives økende CO2-utslipp fra industriell aktivitet og bruk av fossile brensler;

5. Følsomheten til global temperatur til selv små variasjoner i CO2-konsentrasjon i atmosfæren skal være veldig høy;

6. De pågående temperaturøkningene kan reverseres ved radikalt redusert CO2-utslipp, som skal organiseres ved hjelp av de internasjonale institusjonene for "global styring". De glemmer å fortelle oss at dette ikke er mulig uten å undergrave demokrati, individuelle lands uavhengighet, menneskelig frihet, økonomisk velstand og en mulighet til å eliminere fattigdom i verden.

Jeg tror ikke på noen av disse seks trosartiklene, og jeg er glad for ikke å være alene. Det er mange naturforskere og også sosialforskere, spesielt økonomer, som er. Problemet er at de ekte forskerne (eller de fleste) involvert i vitenskap er ikke villige til å diskutere denne doktrinen i det offentlige rom.

Hvordan skal vi få til en endring? Jeg vil våge meg til å påstå at vitenskapen i seg selv ikke vil gjøre det. Den globale oppvarmingsdoktrinen er ikke basert på vitenskap. Derfor er det ikke mulig for den vitenskapelige del av debatten å få stoppet dette.

Jeg er også redd for at en avgjørende forandring ikke kan komme som et resultat av nye empiriske data. Det er tydelig at dagens temperaturdata ikke bekrefter verken de alarmistiske og apokalyptiske syn på de troendes endetids-spådommer, eller deres kvasi-vitenskapelige hypoteser om eksklusiviteten av forholdet mellom CO2 og temperatur. Som vi alle vet, viste de statistiske dataene ikke en global oppvarming i de 18 årene mellom 1998 og 2015.

Å diskutere teknikkene i stadig økende dybde vil heller ikke hjelpe oss, fordi supportene av den globale oppvarmingsdoktrinen ikke er interessert i det. Deres ideer er ideologiske, og kommer ikke fra forskere eller klimatologer. Data og teorier, uansett hvor sofistikerte, vil ikke endre deres synspunkter.

Det samme gjelder den økonomiske dimensjonen av denne debatten. Hvis noen ønsker å redusere om ikke å eliminere CO2-utslipp, må han enten forvente en revolusjon av økonomisk effektivitet (som bestemmer utslippsintensiteten) eller begynne å organisere en verdensomspennende økonomisk nedgang. Ingenting annet er mulig.

Radikalt minkende CO2-utslipp har både kortsiktige og langsiktige konsekvenser. For å analysere disse må man ta hensyn til relasjoner  gjennom tidene og se på mulige kostnader. Det er åpenbart at ved å anta en svært lav, nær null-diskonteringsrente forsømmer proponentene av den globale oppvarmingslæren spørsmålet om tid og alternative muligheter. En lav diskonteringsrente brukt i globale oppvarmingsmodeller betyr å skade nåværende generasjoner (i forhold til fremtidige generasjoner). Vi bør ikke akseptere påstander om at ved å vedta en lav diskonteringsrente, beskytter vi fremtidige generasjoners interesser, eller at mulighetskostnadene er irrelevante fordi i tilfelle av global oppvarming eksisterer ikke problemet med valg. Denne uøkonomiske eller kanskje antiøkonomiske tenkemåten må aldri aksepteres.

Som en som personlig opplevde sentral planlegging og forsøk på organisere hele samfunnet ved hjelp av ovennevnte retningslinjer, føler jeg meg forpliktet til å advare mot de troendes argumenter og ambisjoner i den globale oppvarmingslæren. Deres argumenter og ambisjoner er svært lik de som vi pleide å høre da vi levde under kommunismen. Disse farlige ideene bør man kjempe mot. Det må gjøres på politisk nivå. Vi må forklare dette for de vanlige mennesker.

---------------------------------
Denne artikkelen ble også publisert i resett.no den 26. desember 2017.

Lenker:

Engelsk versjon av talen

Statement by President of the Czech Republic at the General Debate of the 62nd Session of the General Assembly of the United Nations, New York, September 26, 2007.