Teorier innenfor teknikk og naturvitenskap bygges gjerne opp ved hjelp av flere variable. Da er det smart å kunne vurdere hvilke av variablene som er viktige og hvilke som er mindre viktige, ja, kanskje kan neglisjeres, om man skal kunne komme frem til et anvendbart resultat. Nobelprisvinnere har ofte vist seg å beherske slike vurderinger.
Dr. John F. Clauser mottok Nobelprisen i fysikk i 2022. Han har på det skarpeste kritisert tildelingen av Nobelprisen 2021 for arbeid med utvikling av datamodeller som forutsier global oppvarming. Han mener at de modellene som Klimapanelet baserer seg på legger alt for liten vekt på påvirkningen fra skyer, som i virkeligheten utøver en kraftig, dominerende termostatisk kontroll av jordens temperatur. Dr. Clauser har utviklet en klimamodell som legger til en ny betydelig dominerende prosess til eksisterende modeller. Prosessen involverer det synlige lyset som reflekteres av cumulus-skyer som i gjennomsnitt dekker halvparten av jorden.
Sett i synlig lys fra verdensrommet av solen, varierer lyse hvite skyer slik at de dekker fra en tredel til to tredeler av jordens overflate. Disse skyene reflekterer på sin side omtrent 90 % av sollyset som faller inn på dem, tilbake ut i verdensrommet. Sollys som når jordens overflate i det skyfrie området, hvorav to tredjedeler er dekket av hav, absorberes og fordamper sjøvann, og produserer cumulus-skyer. Det produserer skyer i en stadig større hastighet når skydekke-fraksjonen er for liten og temperaturen er for høy og omvendt når fraksjonen er for stor. Vi får på denne måten en inngangseffekt-termostat som stabiliserer jordoverflatens varmetilførsel og dens temperatur.
Endringer i strålingsvarme-overførings-hastigheten (kjent som strålingspådriving) assosiert med endringer i atmosfærisk karbondioksid er nesten to størrelsesordener mindre enn den effektive stabiliseringen av inngangseffekten fra denne skybaserte termostaten.
Rollen til karbondioksid kan dermed betraktes som ubetydelig ved sammenligning.
Det bør bemerkes at rapporter fra det mellomstatlige panelet for klimaendringer (IPCC) og National Academy of Sciences gjentatte ganger innrømmer at effekten av skyer faktisk representerer den største usikkerheten i deres klimaspådommer. Men disse organisasjonene har gjort liten fremgang i å håndtere disse manglene.
Ifølge Dr. Clauser, "Den populære fortellingen om klimaendringer reflekterer en farlig korrupsjon av vitenskapen som truer verdens økonomi og velferden til milliarder av mennesker. Misforstått klimavitenskap har metastasert til massiv sjokk-journalistisk pseudovitenskap. Den har blitt promotert og utvidet av lignende misforståtte markedsføringsagenter, politikere, journalister, offentlige etater og miljøvernere. Etter min mening er det ingen reell klimakrise. Men denne pseudovitenskapen gir oss imidlertid et veldig reelt problem, nemlig en rasering av levestandarden til verdens store befolkning og en tilhørende energikrise. Det siste blir unødvendig forverret av det som etter min mening er feil klimavitenskap."
Dr. Clauser mottok en Bachelor of Science i fysikk i 1964 fra Caltech. I 1966 oppnådde han en Master of Arts i fysikk samt en Doctor of Philosophy i 1969 fra Columbia University. Fra 1969 til 1996 jobbet han ved Lawrence Berkeley National Laboratory, Lawrence Livermore National Laboratory og University of California, Berkeley. Han ble tildelt the Wolf Prize i fysikk i 2010. Ytterligere detaljer finner du på https://www.johnclauser.com/.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar