1 måned til årets klimaparodi begynner

Belém, arrangørby for COP30

1 måned til årets klimaparodi begynner: COP30 styrer stadig støere mot en både faglig og omdømmemessig flopp

Når mesteparten av både de politiske, kommersielle og aktivistiske aktørene sirklende rundt klimagrøtfatet har lettjente penger og moralsk posering som hovedfokus, er det ikke rart at hvert klimatoppmøte har beveget seg i stadig støere kurs mot håpløst faglig visvas parret med skamløse grådighetsframstøt. Til slutt skal vestlige giverland ha sine obligatoriske nattemøter (på overtid) for å bestemme hvor mye poseringsavlat de skal bidra med i finansgrøten av latterlig kaos til neste COP - uten at det minste miljøbidrag kan spores. Norge vil nok som alltid by mest av alle pr. innbygger.
 
Vi får ta en oppgang på tilstanden denne gangen også, når det nå er bare 1 mnd. til jetflyene vil sverme rundt Belém:

COP30 står i fare for å bli en "flopp" på grunn av flere pågående problemer:
- mangel på fremgang og full kaos mht økonomiske mål for Tropical Forest Forever Facility-fondet,
- forsinkelser i viktige økonomiske beslutninger for det samme fondet,
- en generell truende FN-klimafinansieringskrise og en legitimitetskrise for UNFCCC,
- manglende evne til å rigge akseptable forpliktelser om viktige klimamål for 2035, og
- betydelige logistiske utfordringer som høye overnattingskostnader og et utilstrekkelig transportsystem i vertsbyen Belém, Brasil.

Klassikeren: "Fossilindustrien ødelegger den grønne framdriften"
At det såkalte grønne skiftet slett ikke er grønt, og i tillegg har sendt den moderne industrialiserte verden ut i stadig større energitekniske og økonomiske ufører forbigås totalt. Istedet: For å skjule disse selvpåførte problemene vil man også i år, som alltid, hevde at "toppmøtet står overfor usikkerhet om verdenssamfunnets støtte og potensialet for at møtet kan bli dominert av fossile brenselinteresser". Mediene har allerede fått en pakke på dette tilsendt og er begynt å publisere langs dette sporet. Amen.
 
Litt konkretisering av ovennevnte kaos-salat:

Økonomiske og målsatte spørsmål
- Forsinkelse av skogfondet: Brasils ambisiøse Tropical Forest Forever Facility, et fond for å beskytte regnskoger, er forsinket med å nå målet på 125 milliarder dollar som man hadde håpet å lansere på COP30.
- Tapte tidsfrister: De fleste land synes ikke å ville overholde fristen for å sende inn sine oppdaterte klimamål for 2035, kjent som nasjonalt bestemte bidrag (NDC).
- Utilstrekkelig finansiering: Lavere nivåer på klima- og utviklingsfinansiering truer utviklingslandenes evne til å iverksette ambisiøse klimatiltak og undergraver tilliten til avtaler på COP30.

Logistiske og strukturelle problemer
- Vertsbyens kaos: Belém, Brasil, står overfor alvorlige logistiske utfordringer, inkludert mangel på rimelige hotellrom, utilstrekkelig offentlig transport og risikoen for et kaotisk miljø, ifølge Renewable Matter.
- UNFCCC-krisen: UNFCCC opplever en finansieringskrise og en legitimitetskrise, med krav om reform for å forbedre effektiviteten, redusere innflytelse fra privat sektor og styrke sivilsamfunnets deltakelse.

Politiske og legitimerende faktorer
Her er sentrale unnskyldninger for den økende svikten i COP-prosessene:
- Redusert deltakelse fra USA: COP30-ledelsen hevder bl.a. at fraværet av USAs pengestøtte, som man hevder har det største historiske ansvaret for klimagassutslipp, presser forhandlingene ytterligere.
- Trussel mot inkludering: COP30-ledelsen hevder nå at regjeringenes manglende engasjement og restriktive politikk truer med å gjøre COP30 til den minst inkluderende COP i historien, og begrenser forsamlings- og ytringsfriheten, sier bl.a. Observatório do Clima.
Begge disse to punktene er selvsagt ren nytale; sannheten er jo at de fleste deltakerlandene ikke lenger har råd eller evne til å henge med på den selvskadende overbudspolitikken med dysfunksjonelle energisatsinger som resultat. 

Personlig er jeg mest bekymret for hvor mye skade våre siste regjeringers overdådig kostbare klimaposering med den dårlig skjulte siklingen etter videre klimakarrierer vil fortsette  å skade Norges økonomi, næringsliv og energipolitiske stabilitet.

Stadig flere ser det nå: "Klimakultfantasi og dobbeltspill går forut for COP30"

WUWThar nå lagt ut en sterk kommentar til den omfattende energipolitiske, økonomiske og miljømessige selvskadingen i kjølvannet av de feilslåtte "grønt skifte" satsingene innen sol og vind, og at dette vil måtte prege den kommende COP30 om noen uker.

Anbefaler alle å lese hele artikkelen, men kan gjengi noen punkter oversatt til norsk:

Om det grønne skiftets tilkortkommenhet:

"Verden lærer raskt om vind- og solkraftmangler; deres desimering av rovfugler og annet dyreliv; den massive gruvedriften og forurensningen som er involvert i produksjonen av disse "rene, grønne" energisystemene; de millioner av dekar med gård, habitat og naturskjønne landområder som er påvirket av dem; billion-dollar-kostnadene for batteri- og gassbackup-systemer for vindstille og solfrie perioder; og den økonomiske ødeleggelsen som klimasentrisk politikk påfører over hele verden.

Både utviklede land og utviklingsland begynner å innse at de har blitt bedt om å ødelegge verden med vind-sol-batterisystemer som aldri kan møte økende elektrisitetsbehov ... for å redde den fra klimakriser som bare eksisterer i datamodeller og febrile fantasier.

Konsensus om Net Zero (netto null), ekstremvær, klimavitenskap bryter fra hverandre når COP30 nærmer seg."

Ødeleggelsen av vestlig næringliv og statsøkonomier:

Det er økende bevis for at påstander om en planetarisk krise er forankret i meningsløse datamodeller og skremselspropaganda, ikke i faktisk vitenskap, data eller fakta.

Flere velgere over hele verden avviser og gjør opprør mot netto null/anti-fossilt brenselpolitikk som har økt energikostnadene, ødelagt arbeidsplasser og industrier og knust håp og levestandard.

Selv den fattigste amerikanske delstaten (Mississippi) kan nå skryte av et høyere BNP per innbygger enn klimabesatte Storbritannia, hvor den gjennomsnittlige husholdningsprisen på elektrisitet er 0,35 dollar per kilowattime (vil sannsynligvis stige til 0,55 dollar/kWh innen 2027) – sammenlignet med et gjennomsnitt på 17,5 ¢ i USA og 13,5 ¢ i Mississippi.

Britiske industrier betaler nå verdens høyeste strømpriser – 27 % mer enn like klimabesatte Tyskland – og konservative/alternative politiske partier i begge land øker i popularitet mot de forankrede interessene som påla denne destruktive, jobbdrepende, uholdbare politikken.

USAs økonomi overgår Europas, hovedsakelig fordi Trump-administrasjonen har omfavnet rikelig, pålitelig, rimelig drivstoff, petrokjemikalier og elektrisitet, mens Storbritannia, Tyskland og det meste av Europa nekter å bore eller fracke etter olje og gass eller trekke seg tilbake fra sine uoppnåelige klimaløfter."

Kilde: Klimadebatt