Om Israels grenser

I folkeretten er det et klart prinsipp om etablering av nye land: landets grenser er bestemt i samsvar med grensene til den tidligere politiske enheten i dette området. Prinsippet har det latinske navnet Uti Possidetis Juri, som fritt oversatt betyr ”det du besitter som følge av lov”.

Prinsippet beskrives for eksempel slik i den Internasjonale Domstolens avgjørelse i grensetvisten mellom Mali og Burkina Faso: “Ved å bli uavhengig, får en ny stat rettmessig sin suverenitet over territorier og grenser etterlatt av kolonimakten”.

Prinsippet legger vekt på allerede kjente grenser og administrative inndelinger, selv om disse skulle være mer eller mindre tilfeldige koloniale grenser. 

Uti Possidetis Juri ble benyttet som prinsipp for mandatet Mesopotamia (Irak) for å avgjøre Mosuls stilling og grensen til Kuwait, prinsippet ble benyttet for Syria i grensetvistene mot Libanon og Alexandretta/Hatay, Togoland, Kamerun, tvistene mellom Sør Afrika og Namibia og i tvistene Rwanda/Urundi og som nevnt Burkina Faso/Mali. 

Prinsippet ble videre benyttet under oppløsningen av Sovjetunionen i separate stater, delingen av Tsjekkoslovakia og oppdelingen av Jugoslavia.

Hvis prinsippet legges til grunn for staten Israels grenser, så er det entydig at disse grensene samsvarer med grensene for det jødiske nasjonale hjem besluttet av Folkeforbundet 22. Juli 1922. Israel erklærte sin uavhengighet som stat 14 Mai 1948, som en følge av at England terminerte sin administrasjon av det Britiske mandatet i Palestina. 

Det britiske mandatets grenser er de tidligere legale grenser i området og definerer dermed den nye staten Israels suverene grenser. Araberne i området fikk sin egen stat (Jordan) allerede i 1922. Hvis Israel ikke er en legitim og suveren stat så er heller ikke Jordan, Libanon, Syria eller Irak legitime suverene stater.

Som de fleste vet, nektet de arabiske land i området å anerkjenne staten Israel og angrep den nye staten. Resultatet av krigen var at Egypt okkuperte Gaza og Jordan okkuperte Judea/Samaria og deler av Jerusalem.

Hvis man hevder at krigen og okkupasjonen endret Israels legale grenser så argumenterer man Uti Possidetis Facto (fritt oversatt ”det du faktisk besitter”). Dette er oppsiktsvekkende siden dette prinsippet gikk ut på dato på 1700-tallet. Uti Possidetis Facto sier at ”Makt er rett” og at erobringer på bakken skal påvirker et lands suverene grenser. 

Når Israel så tok tilbake Gaza og Judea/Samaria og Øst-Jerusalem fra henholdsvis Egypts og Jordans ulovlige okkupasjon, frigjorde Israel disse områdene innenfor sine legale grenser.

Det blir derfor lite konsistent å hevde at Israel okkuperer Gaza og Judea/Samaria.

Israels legale grenser er folkerettslig gitt og et land kan ikke okkupere seg selv. Del gjerne dette og spre litt opplysning blant de formørkede!