Truer konvensjonell klimavitenskap sivilisasjonen?

Vijay Jayaraj har bl.a. en doktorgrad i energiledelse, og har lagt ut en meget interessant kommentar om den vedvarende undertrykkingen av sentrale vitenskapskrav i dagens rådende klimaregime.Hans kritikk er gjengitt en rekke steder allerede, bl.a. hos Climate Change Dispatch  og hos American Thinker.
Kritikken er nå også lagt ut hos verdens største klimanettsted WUWT.

Interessen skyldes ikke minst at Jayaraj stiller et helt sentralt spørsmål:
"Does conventional climate science threaten civilization?"

Hans kritikk er så interessant at jeg har tillatt meg å oversette den til norsk i sin helhet.

"Truer konvensjonell klimavitenskap sivilisasjonen?"
"Utøvere av streng vitenskapelig metodikk – fra det 17. århundrets Galileo til vinneren av Nobelprisen i 1965 i fysikk, Richard Feynman – ville betraktet dagens klimaforskning som en forlegenhet, formet av ukritisk ortodoksi og fanatisme snarere enn ekte testing av hypoteser.

Klassisk vitenskap ønsker skepsis velkommen. Den trives i et miljø der debatt og revisjon oppmuntres. Dagens klimakonformister erklærer derimot debatten «avgjort» og stempler de med spørsmål som fornektere, og forbyr effektivt skepsisen som driver vitenskapelig fremgang.

En mengde av dette århundrets tyngste forskere har protestert mot denne parodien. Dr. Matthew Wielicki, tidligere ved University of Alabama, sa det rett ut: «Vitenskap bør være selvkorrigerende. Klimavitenskap er det ikke. Det er selvbevarende."

Dr. Richard Lindzen fra Massachusetts Institute of Technology bemerker at klimadogmer har lite med bevis å gjøre: «Fortellingen er en kvasi-religiøs bevegelse basert på en absurd vitenskapelig fortelling.»

I hovedsak har moderne klimavitenskap blitt forvandlet til et politisk apparat dominert av kampanjestil, og undergraver de grunnleggende prinsippene for evidensbasert undersøkelse.

Klimakultister behandler enhver oppvarming eller avkjøling som menneskeskapt som standard, og ignorerer årtusener med naturlig variasjon. "Selv om det har blitt uttrykt betydelig bekymring for at utslipp kan forårsake betydelige klimaendringer, indikerer målte eller rekonstruerte temperaturregistreringer at klimaendringer i det 20 og 21 århundre verken er eksepsjonelle eller vedvarende, og de historiske og geologiske registreringene viser mange perioder varmere enn i dag," sier forskere i henvendelser til American Physics Society.

Gregory Wrightstone, geolog og bestselgende forfatter av "A Very Convenient Warming", sier at lange geologiske registreringer avslører mange epoker med mye høyere temperaturer og nivåer av atmosfærisk CO₂, alle før innflytelsen fra moderne menneskelig aktivitet.

Wrightstone avviser beskrivelser av nåværende forhold som farlige, og sier at «Jorden blir grønnere, og temperaturrelaterte dødsfall synker». Bevisene indikerer at planeten ikke er truet, men blomstrer.

Dødsfall fra naturkatastrofer er på historisk lave nivåer, forventet levealder fortsetter å stige, og globale avlinger i både avanserte økonomier og utviklingsøkonomier er rekordhøye. Økende atmosfærisk CO₂ er assosiert med forbedret plantevekst, ikke planetarisk nedbrytning.

De mye hypede «forsvinnende øyene» i Stillehavet fortsetter å eksistere. Mange atoller har vokst i størrelse på grunn av korall- og sedimentakkumulering. Arktisk sjøis har også nektet å forsvinne; Minimumsutbredelsen for 2025 er hele 1,2 kvadratkilometer større enn 2007.

Likevel kommer ingen av disse realitetene inn i skolebøker eller FN-orienteringer. Krisenarrativet opprettholdes for å opprettholde en «grønn» industri på billioner dollar som er avhengig av frykt, politisk støtte og offentlig finansierte subsidier. Feilfylte datamodeller som støtter dommedagsspådommer bryter med kjerneprinsippene i vitenskapelig metodikk. Når de testes mot kjente utfall, mislykkes de rutinemessig.

I 2014 sammenlignet Dr. Roy Spencer satellittdata fra den virkelige verden med over 90 klimamodeller. Nesten alle modellene overdrev oppvarmingen. Spencer oppsummerte absurditeten: «Hvis 95 % av modellene dine er uenige i observasjoner, er modellene feil – ikke virkeligheten.»

Dr. William Happer, fysiker ved Princeton University og tidligere vitenskapelig rådgiver for den amerikanske regjeringen, sier: «Observasjoner forankrer vår forståelse og luker ut de teoriene som ikke fungerer. Dette har vært den vitenskapelige metoden i mer enn 300 år ... Datamodeller er ikke ment å erstatte teori og observasjon og tjene som en egen autoritet.»

Likevel driver disse modellene den globale politiske agendaen. Insisteringen på korte tidsrammer og håndplukkede data brukes til å støtte katastrofale scenarier; langsiktige geologiske registreringer motsier dem. Steve Milloy, forfatter av JunkScience.com, beskrev fenomenet perfekt: «Klimavitenskap har blitt et politisk foretak. Konklusjonen kommer først; dataene justeres senere.»

Vitenskap tilhører kritiske tenkere, ikke komiteer. Klimaetablissementet vil kollapse etter hvert som finansieringen tørker opp eller offentligheten slutter å tro på profetene. Virkeligheten vil vinne – som den alltid gjør – men jo lengre kampen er, jo høyere blir de menneskelige kostnadene ved irrasjonell politikk.

Fornuft, empirisk undersøkelse og intellektuell frihet har blitt undergravd av en politisk ladet klimabevegelse, som er en trussel mot vitenskapen og sivilisasjonen selv."

Et avsluttende hjertesukk herfra: Dagens klimaregime tråkker ned etablerte vitenskapsidealer
Salig Karl Popper (1902-94) formulerte det klassiske vitenskapelige falsifikasjonsprinsippet, der han sier at vitenskapelig fremskritt bygger på falsifikasjon av hypoteser. Fremskrittet består i at den vitenskapelige kunnskapen etter hvert får et høyere sannhetspreg, og den blir mer robust overfor falsifikasjon.

Kort sagt, det er grunn til å frykte at salig Karl Popper roterer i sin grav over det maktbaserte bruddet på vitenskapelig redelighet som dagens rådende klimaregime står for.

Kilde: klimadebatt