En av Norges første klimapsykologer, Per Espen Stoknes. Bildet er hentet fra psykologisk.no
Klimapsykolog
Under ledelse av generalsekretær Leonid
Brezhnev i Sovjet-unionen, ble psykiatri brukt til å deaktivere og fjerne
dissidenter fra samfunnet som åpent uttrykte seg i strid med de offisielle
dogmer. Begrepet "filosofisk rus" ble eksempelvis brukt om de
psykiske lidelsene som ble diagnostisert når folk var uenige med landets
ledere. I disse dager ser vi at flere av de klima-religiøse ønsker en tilsvarende ordning
for de som gjenstridig viser til – på grunnlag av statistikk og målinger – at
vi ikke har noen klimakrise. Her ser vi fremveksten av en internasjonal gruppe klimapsykologer som skaper seg et
lukrativt marked ved
a) å skremme opp folk ved å påstå at klimakrisen er overhengende
og livsfarlig.
b) å tilby hjelp til alle ofrene de har skremt opp. Selvsagt mot
et klekkelig honorar, ofte finansiert ved hjelp av våre skattemidler.
c) å komme med en rekke forslag til hvordan man skal
diagnostisere og behandle personer som motsetter seg klima-troen.
En klimapsykolog
faller selvsagt også inn under begrepet klimaprofitør.
For de som lurer på hvordan dette forsøket på
maktovergrep er organisert, finnes mer info ved Institutt for klimapsykologi
* * *
Klimaprofitør (alternativt klimasvindler)
dette er én som bruker en innbilt,
fiktiv klimakrise, klima-endringer eller global oppvarming som en del av
I) en forretningsmodell,
II) en ideell organisasjon,
III) et politisk program, for å
a) øke
omsetningen og profitten i modellen
b) søke,
motta og leve av offentlige midler for å bekjempe «klimakrisen», altså bekjempe
egne demoner på grei lønn og med minimal arbeidsinnsats. En tilleggsgevinst er
selvsagt alle de positive tilbakemeldingene om at «du bryr deg».
c) sanke
stemmer som politiker blant alle dem man har skremt opp, så øke skatter og
avgifter for å «redde» de skremte fra «krisen» – samt det aller viktigste:
unngå fokus på alle de reelle, tunge, ja vanskelige samfunnsproblemene man er
nødt til å bruke mye tid, arbeid og krefter på – og som medie-verdenen og
journalistene synes er like interessant å skrive om – som å se maling tørke –
ja hvordan vinne valg på noe slikt? Et lukrativt dramatisk skremmeskudd
fungerer langt bedre som stemmesanker (i hvert fall til velgerne har avslørt
deg som den vaskeekte klima-svindleren og klima-profitøren du er).
* * *
Klima-opportunist
Klima-opportunisten finnes spesielt i de politiske
partiene. Merk da at alle politiske partier har en egen MDG-avdeling for ekte
klima-troende. Klima-opportunistene har imidlertid en unik evne til å skifte
mening. Det mest utfordrende er imidlertid NÅR man skal skifte. For mange
er det akkurat NÅ (helt tilfeldig rett før valgkampen starter ordentlig) tid
for å endre standpunkt når det gjelder den totalt miljø-ødeleggende vindkraften
og fuglekverne-turbinene. Forretningsmodellen for klima-profitører (definert
tidligere) er så maltraktert av det folkelige opprøret landet rundt – at det
bare ligger oppsmuldrede rester igjen. Merk da at skifte av mening ikke
trenger å være varig. Det kommer alltid nye muligheter for en opportunist.
Illustrasjonsbilde av en politiker (Skjermklipp fra NRK). En eventuell sammenheng mellom
bildeinnholdet og teksten i innlegget er ikke nødvendigvis til stede.
* * *
Klimaalarmist/Klima-religiøs/klima-troende
strømmer helst til MDG. Et tre som blåser ned,
en våt regnvinter, grønn plen i november eller hva som helst som kan trigge en
troende, er tegn på undergang. Men også snø- og kuldevintre skal være gode
bevis, fordi klimaet «endrer seg så raskt» (før var det ALLTID stabilt som vi
alle vet). Sjelden går en måned uten at en flom, tornado, tørke,
hetebølge, snøstorm, orkan eller haglstorm oppstår ett eller annet sted i
verden. Så det er alltid mulig å «plukke» en hendelse som synes å bekrefte at
verdensværet er i endring til det verre. Og det fine ved meteorologiske data er
at, som ved idrettsprestasjoner, nesten hver eneste hendelse kan karakteriseres
på en eller annen måte som "enestående" eller
"rekordsettende" bare ved å velge de riktige parameterne.
De
kllima-troende er altså ekte og uforfalskede apokalypse-mennesker. Armageddon,
apokalypse og ragnarok har imidlertid antakelig fulgt menneskeheten så lenge
den har eksistert. Heldigvis er det uansett slik at det bare er de troende som
overlever – og kan starte «en ny og bedre verden». De klima-troende i
protestantisk utgave har også en egen link til Gud, og står i et særskilt
personlig forhold til ham. Hans krav om overlevelse via klimakutt SKAL innfris
– «koste hva det koste vil», ja «klimapolitikk vil KOSTE» (det er straffen for
å ha politikere med religionsvitenskap i kofferten). Klimakutt er altså et
personlig trosanliggende. Å diskutere dette med fornuften er altså like
produktivt som å debattere med blomsterpottene sine.
Skjermklipp fra NRK
* * *
Klimahykler
kommer nå i alle mulige varianter og utgaver.
Sjefene for særlig de store statlige energiselskapene er mestere her. De vet at
jobbene deres henger så utrolig usikkert og løst at de serverer klima-røret fra
toppen, dvs. fra den politiske ledelsen, men også fra alle klima-opportunistene
(definert tidligere) i departementene
bortover. På den annen side er det også greit at det følger med et statlig
regelverk her (som få vanlige mennesker forstår og selvsagt ikke skal forstå)
og som gjør at klima-hykleren kan tjene gode penger, og med det også hyggelig personlig
fortjeneste (på skattebetalernes reg-ning). En klima-hykler er altså nesten
uten unntak også klimaprofitør
(definert tidligere).
Bilde fra Wikipedia
Se også en pågående reklamekampanje i
regi av Statkraft.
* * *
Klimafascist
Extinction Rebellion er en klassisk og renskåren
klima-fascistisk organisasjon. Forbildet er tysk grønn politikk under en viss
leder, som dessverre drev det litt for langt under siste krig. De vil – slik de
selv fremstiller det i litt ulike uklare utgaver – ha et klimaråd som selvsagt
skal stå OVER de folkevalgte organer, og som igjen skal kontrollere at alle
lover som vedtas, er i overenstemmelse med klima-konstitusjonen og klima-læren,
altså et vokterråd slik man har i det positive forbildet Iran. Nå er det
ikke sikkert lederne på toppen her egentlig bryr seg så mye om klima – det kan
være at de bare er rene og positive fascister som bruker klima som brekkstang
for å få innført en langt bedre samfunnsmodell. Omlandet her er imidlertid
fullt av klima-troende. De etablerer seg i mange kommuner nå. Velkommen.
For ingen
driver mer selvskading enn klima-fascisten (for det norske folk fikk fem år med
denne politiske retningen – burde være fullvaksinert mer eller mindre).
Extinction Rebellion, Oxford Circus, London April 19, 2019. Hentet fra Wikipedia under Creative Commons lisens
* * *
Klimaposør
En vaskeekte medie-narsissist som bare har ett mål i livet –
oppmerksomhet rundt seg selv og sitt engasjement for å «redde verden», ja oss
alle – 24/7. I denne gruppa hører også en del journalister. Som ellers har de
hatt dårlig tid til å sette seg inn i saken. Det viktigste er å løpe i flokk
med resten av mediekollegene, som kollektivt har vedtatt å «tenke grønt i sitt
arbeid». De har altså i praksis vedtatt å avskaffe sin egen profesjon i mediedebatten. Målet
nå er heller daglig å skremme dagslyset ut av leserne, lytterne og seerne, slik
at de blir mer formbare og betalingsvillige. Pressen er nemlig én av de helt
sentrale aktørene i Det klimapolitiske-kompleks. Uten dem – ingen klimakrise.
Illustrasjonsbilde. Journalist, Aftenposten. Kjent klimaalarmist og klimaposør. Bildet er klippet fra websiden til Aftenposten.
* * *
Klima-naivist
Biologen Dag O. Hessen er en av de fremste representantene
her. Hyggelige og dyktige Dag tror han kan snakke om vippepunktet i miljø- og
klima-debatten år etter år – uten at omlandet rundt ham i punktene over her
skuffer miljø- og klimapenger inn i private kasser fra samfunnets
felles-skapsmidler. Og hvis du tror det først og fremst er private
selskaper som eksploaterer systemet her, så tar du kanskje feil. De fleste her
henter daglig pengene sine fra det offentlige. De er politikere eller
«frivillige» NGO-ere eller «jobber» i miljø-og klima-organisasjoner som
selvsagt også kan være sponset av private næringsinteresser. Mange av dem
flyter også mellom disse organisasjonene og politikken – som ål i mudret vann.
Brageprisvinner Dag O. Hessens vinnerstunt på naivitetstoppen var da han skrev
under på den famøse Aftenposten-artikkelen i mars 2019 sammen med «25 kultur-personligheter og akademikere». Mulig han ikke engang hadde lest den. Det
var en ren Extinction Rebellion-tekst. Verken mer eller mindre. Folkestyret –
at folket styrer – er rett og slett ikke godt nok for organisasjonen Extinction
Rebellion.
