tirsdag 19. februar 2019

Tidligere var journalister litt mer avslappet i forhold til klimaendringer










































Fra Aftenposten:

Breene på Øst-Grønland er gått voldsomt tilbake de siste år.

"Dosent Adolf Hoel forklarte at breene fortsetter sin tilbakegang, og i den tiden det har vært drevet regelmessige målinger de siste 30-40 årene har de gått 5-6 kilometer tilbake. Det som skjer med breene på Svalbard og Grønland er det samme som foregår med dem her i Norge. Fortsetter det slik kan de være forsvunnet om 30-40 år eller noget lengre tid."

Dette oppslaget sto på forsiden av Aftenposten mandag 31. august 1931.

Men det stoppet ikke opp. Ser man på forsiden på Aftenposten, lørdag 9. oktober 1937, finner vi dette:

BLIR BREENE BORTE?

"De blir mindre og mindre år for år. – Snegrensen hever seg og korngrensen følger efter. Også breene på Svalbard, Grønland og i Alaska rykker bakover. Uoverskuelige konsekvenser for kraftverkene hvis breene forsvinner."
Men så kom kulden og kalde vintre. Hadde det ikke vært for at Tyskerne angrep Norge i 1940 er det sagt at da ville året blitt husket for kulden.
Det holdt seg kaldt lenge og breene vokste igjen. På 60-tallet var det lange vintere og breene la på seg.

Ting gjentar seg.






Mange lar seg lede av opportunister




I mange av folkeeventyrene finner man ganske mye menneskelig erfaring og gode observasjoner. Det er vel ikke mange barn i dag som får ta del i denne fortellertradisjonen, da de er alt for oppslukte med sine elektroniske dingser. Derfor ser vi nå at mange barn og unge (voksne og, for den del) har latt seg overbevise om at vi mennesker står bak en kommende farlig global oppvarming. Denne skremsels-propagandaen er det mange som ønsker å berike seg på. Derfor har det dukket opp en mengde opportunister som prøver å fortelle oss hva vi må gjøre for at verden ikke skal forgå. Skolestreikende barn for bevaring av klimaet er nå blitt siste moteretning. Geleidet av klimafordummede lærere og andre voksne, lar de seg overbevise av skremselspropagandaen. Dette gjør de uten å sjekke hvordan klimaet har holdt seg overraskende stabilt de siste hundre år.

Eventyret "Høna som skulle til Dovre for at ikke all verden skulle forgå" gir en pekepinn på hvor galt det kan ende om man lar seg lede av opportunister.

Høna som skulle til Dovre for at ikke all verden skulle forgå  (Asbjørnsen og Moe's NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 31.10.1994. (dd.mm.yyyy) Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Alle tekster kan fritt distribueres, så lenge det ikke taes betalt for dette. Vennligst behold denne innledningen – lenke http://runeberg.org/folkeven/065.html )

Det var engang en høne som hadde fløyet opp og satt seg i en stor eik til kvelden. Om natten drømte hun at kom hun ikke til Dovrefjell, så måtte allverden forgå. Best som det var, hoppet hun ned og ga seg på veien. Da hun hadde gått et stykke, møtte hun en hane.
"God dag, hane pane," sa høna.
"God dag, høne pøne; hvor skal du hen så tidlig?" sa hanen.
"Å, jeg skal til Dovrefjell, forat ikke allverden skal forgå," sa høna.
"Hvem har sagt deg det, høne pøne?" sa hanen.
"Jeg satt i eika og drømte det i natt," sa høna.
"Jeg blir med, jeg," sa hanen.
Ja, så gikk de et langt stykke, så møtte de en and.
"God dag, hane pane, hvor skal du hen så tidlig?" sa anda.
"Jeg skal til Dovrefjell, forat ikke allverden skal forgå," sa han.
"Hvem sa deg det, hane pane?"
"Høne pøne," sa hanen.
"Hvem sa deg det, høne pøne?" sa anda.
"Jeg satt i eika og drømte det i natt," sa høna.
"Jeg slår følge," sa anda.
Så la de avsted og gikk et stykke igjen, så møtte de en gasse.
"God dag, gasse vasse," sa anda.
"God dag, ande vande," sa gassen, "hvor skal du hen så tidlig?"
"Jeg skal til Dovrefjell, forat ikke allverden skal forgå," sa anda.
"Hvem sa det, ande vande?" sa gassen.
"Hane pane."
"Hvem sa det, hane pane?"
"Høne pøne."
"Hvorav vet du det, høne pøne?" sa gassen.
"Jeg satt i eika og drømte det i natt, gasse vasse," sa høna.
"Jeg vil være med," sa gassen.
Da de hadde gått et stykke igjen, så møtte de en rev.
"God dag, rev skrev," sa gassen.
"God dag, gasse vasse."
"Hvor skal du hen, rev skrev?"
"Hvor skal du hen, gasse vasse?"
"Jeg skal til Dovrefjell, forat ikke allverden skal forgå," sa gassen.
"Hvem sa det, gasse vasse?" sa reven.
"Ande vande."
"Hvem sa det, ande vande?"
"Hane pane."
"Hvem sa det, hane pane?"
"Høne pøne."
"Hvorav vet du det, høne pøne?"
"Jeg satt i eika og drømte det i natt, at hvis vi ikke kommer til Dovrefjell, så skal allverden forgå," sa høna.
"Å snakk," sa reven, "allverden forgår ikke om dere ikke kommer dit. Nei, kom og følg meg til hiet mitt, det er mye bedre, for der er det både godt og varmt."
Ja, de fulgte med reven hjem til hiet hans, og da de var kommet dit, la reven dyktig på varmen, så de ble søvnige alle sammen. Anda og gassen satte seg i en krok, men hanen og høna fløy opp på en kjepp.
Da gassen og anda vel hadde sovnet, tok reven og la gassen på gloa og stekte den. Høna kjente det luktet så svidd; hun hoppet opp på en høyere pinne og sa i halvsøvne: "Fy, her stinker så, her stinker så!"
"Å snakk!" sa reven, "røyken bare slår ned gjennom pipa, sett deg til åsove og ti still!"
Så sovnet høna igjen. Reven hadde ikke fått i seg gassen, før han gjorde like ens med anda, tok henne, la henne på gloa og stekte henne, og til åete.
Så våknet høna igjen og hoppet opp på en høyere pinne.
"Fy, her stinker så, her stinker så!" sa hun; og da hun fikk øynene opp og fikk se at reven hadde ett dem begge to, både gassen og anda, så fløy hun opp på den høyeste pinnen og satte seg der og kikket opp igjennom pipa. "Nei, nei, se alle de deilige gjessene som flyr der!" sa hun til reven. Mikkel ut og skulle hente seg en fet stek til. Imens vekket høna hanen og sa hvordan det hadde gått med gasse vasse og ande vande. Så fløy hane pane og høne pøne opp gjennom pipa, og hvis de ikke hadde kommet til Dovrefjell, hadde det visst vært forbi med allverden. 


mandag 18. februar 2019

Uredelig klimajournalistikk



Siden BBC i 2006 startet med villedende propaganda om menneskeskapt, global oppvarming (sterkt motivert av milliardunderskudd i sitt "grønne" pensjonsfond), har NRK lydig fulgt opp med å vise den samme propagandaen. I den senere tid har imidlertid NRK begynt å produsere sin egen, villedende propaganda. Den er til tider så overdrevet at alle som gidder å undersøke, kan selv konstatere at de regelrett dikter, overdriver og lyver. Er det et litt heftig regnskyll, en kraftig høststorm, en elv som går over sine bredder, stormflo, en ekstra varm sommerdag eller annet værfenomen som har forekommet utallige ganger tidligere, blir vi straks informert om at her ser vi klimaendringene.

Det er vær det er snakk om.

Veldig mange varmerekorder forekom på 1930-tallet, både i Europa og Amerika. Eksempelvis hadde vi den varmeste registrerte tropenatt i Norge på 25,5 grader i Halden 9. juli 1933.

Flest døgn med orkan (middelvind) er Fannaråki – 16 døgn i 1971. Samme sted har også rekorden for flest døgn med temperatur kaldere enn -0,1 grader C – 345 døgn i 1962.

Størst registrerte flom i Selbusjøen var i 1807.

I de senere år har mange av målestasjonene for temperatur og nedbør blitt flyttet. Eksempelvis ble værstasjonen i Saltdal flyttet fra Borkamo til Nordnes (2014?). Slike flyttinger kan gi store utslag både på temperatur- og nedbørs-målinger. Dette er slike ting som sensasjonshungrige journalister ikke undersøker nøyere når de utroper nye værrekorder. Men slike rekorder er uansett ikke tegn på menneskeskapt, global oppvarming.






søndag 17. februar 2019

Streike - for eller mot klimaet?






















Dette er en gjeste-kommentar om de som tyr til skolestreik for å få et stabilt klima (hva i all verden er det?). 

Geir Hasnes (überdonaldist):

Som underholdningsmedium blir NRK bare bedre og bedre. Det er som om alt de griper i blir ufrivillig latterlig. Og latteren når nye høyder med reportasjen om ungdom som skal streike for klimaet!
Eller – skal de ikke streike MOT klimaet? Jeg er ikke sikker. For klimaet er jo så uberegnelig, og det oppfører seg jo ikke som forventet? Det endrer seg jo, påstår disse ungdommene, det gjør som det vil, tydeligvis. Så dersom de er for klimaet må de jo være for klimaendringene også, for disse er jo en integrert del av klimaets personlighet, så å si klimaets sjel. Har f. eks. klimasjelen fri vilje til å endre seg etter forholdene, bli varmere når sola skinner kraftigere og kaldere når sola går inn i en roligere periode?
Så lurer jeg på hvilket klima de skal streike for eller mot? Vestlandsklimaet hadde man virkelig trengt å streike mot! Det kunne gjort seg med mindre regn og færre hustak som blåser av nå og da. Eller østlandsklimaet? Det er jo så behagelig at folk blir bortskjemt og klager når det blir for varmt om sommeren.
Streiket den svenske jenta for eller mot Stockholmsklimaet? Hadde jeg bodd i Stockholm om vinteren hadde jeg vært klimaflyktning for lenge siden; da er stabilt norsk innlandsklima med snø og sol langt å foretrekke for flere måneder med regn og gufs!
Trønderne har for lengst avfunnet seg med trønderklimaet – når det er godt vær sørpå er det regnfullt og trist i Trøndelag, og når det er godt vær nordpå er det også regnfullt og trist i Trøndelag. Da mine barn vokste opp i Trondheim på 80-90-tallet gikk de hvileløst rundt i huset og kikket ut av vinduene om våren for å se om snøværet skulle gi seg før 17.mai, og om vinteren for å se om regn og hålke skulle vike veien for litt ordentlig snøvær. Yngstemann som studerer i Trondheim etter at resten av familien ble klimaflyktninger, ringte meg en dag og sa at idag hadde det vært alle fire årstidene i Trondheim.
Kanskje skoleelevene skal streike mot klimaendringer? Det hjalp ikke mye da jeg vokste opp i Narvik og gymnasiastene streiket mot klimaet på 70-tallet. Vinteren greide liksom aldri å sette seg helt fast i Narvik, det var mye mildvær og hålke, og da streiket gymnasiastene – det vil si, den gangen het det skulking og man fikk anmerkning. For den gangen måtte man faktisk møte på skolen.
For den gangen, dersom man gikk på skolen, så gikk man på skolen. Ingen ble kjørt av foreldrene, nei, etter at man hadde melket kyrne og fanget en elg til middag og dratt garnene og hindret en hvalross i å dra robåten under med støttennene, så bega man seg i vei til skolen og måtte klatre over bratte fjell og svømme over en kald fjord og slåss med isbjørn for å komme dit.
Så dersom noen lurer på hvorfor det ikke er isbjørn i Nord-Norge, så vet dere det nå.
Nå har skolen endret seg så mye at elevene kan protestere mot hva som helst, ved å holde seg hjemme. Mødre forteller meg at skoleungene deres protesterer mot å vaske tøyet selv, mot å lage mat til seg selv, ja, jeg har allerede blitt fortalt om ungdom som har krepert foran kjøleskapet fordi moren ikke var der til å lukke opp kjøleskapsdøra for dem.
Ungdommer har alltid protestert, og for 50 år siden protesterte de mot urettferdighet, amerikansk imperialisme, unødvendige kriger, Vietnam, biologiske giftstoffer og slikt noe. La gå at de tok feil i mange ting, men det var én ting de ikke protesterte mot, for det var ikke i tankene deres.
De protesterte ikke mot været.
Agnar Mykle beskrev hvordan faren og moren hørte på hver eneste værmelding på radioen, som ble sendt noe slikt som annenhver time i snitt, inkludert områder av Norge de ikke kunne ha praktisk interesse av, som Kysten Lindesnes-Stavern og Ytre Oslofjord, eller Ofoten og Høyfjellet ved Ofotbanen. Og han avskydde de voksnes evindelige opptatthet av været.
Det skjønner jeg godt, for vokser du som Agnar Mykle opp i Trondheim kan du ikke være opptatt av været. Der kler du deg heller etter forholdene.
Men disse ungdommene som absolutt skal protestere, de skal altså ikke protestere mot at islamister halshugger norske jenter i Marokko, de protesterer ikke mot at Saudi-Arabia ikke tillater kvinner å gå alene på gata og ikke mot at kvinner i diverse mannsdominerte land ikke får lov til å gå på stranden om sommeren i bikini. De protesterer ikke mot at et byråkrati som ikke er valgt, får regjere i EU og ta inn uhorvelig med skatter og avgifter og bestemme over strømprisen vår, de protesterer ikke mot dårlige kår, barnedødelighet og sykdommer i masse afrikanske land.
Nei, de skal protestere mot fotosyntesen.
Nå kan det være at alle disse fjolsene som skal protestere mot naturens mektige krefter, ikke vet at livet på jorden er avhengig av fotosyntesen? Den er antagelig ikke del av pensum lenger? Kanskje naturfaglærerne ikke lenger underviser i fotosyntesen fordi de må undervise om den fiktive klimasensitiviteten og alle dommedagsprofetiene? Kanskje faget naturfag ikke lenger eksisterer, men har gått inn i den generelle smørja de underviser i skoleverket idag, der elevene kun lærer at de skal følge følelsene sine, definere kjønnet sitt, og ta seg nær av hva som helst som er mulig å ta seg nær av?
Når Pappa skulle fortelle om hvor dum det gikk an å bli, fortalte han en historie fra muntlig eksamen i gymnaset på slutten av 30-tallet. På den tiden satt alle elevene og hørte på når det var muntlig eksamen. Læreren hadde en særlig svak kandidat til eksaminasjon, og denne kunne ikke svare på noe som helst. Så til slutt utbrøt læreren i nynorsk iskald sarkasme: ”Kva er kolsyreassimilasjon?”
Og så lo Pappa godt.
For det var som å spørre en kandidat i matematikk: ”Kva er to pluss to?”
Den historien hørte jeg faktisk mange ganger, blant de mange historier om menneskelig dumhet som underholdt meg i oppveksten.
Det som er ekstra morsomt i dag, er at det neppe er en eneste person som har gått gjennom norsk skoleverk i dag som vet hva kolsyreassimilasjon er.
Men det er altså fotosyntese.
Og det er neppe en eneste skoleelev i dag, akkurat som det neppe er en eneste stortingsrepresentant på Tinget, som kan fortelle hva fotosyntese er.
Denne, den mest livgivende prosess på jorda, kjenner de ikke til.
Og derfor slåss de mot CO2-molekylet, fordi, som det av og til blir sagt i kommentarfeltene: ”Vi må slutte å pøse ut gift i atmosfæren!” Bare se kommentarfeltet på Resett.
Det er så mange rabiate gærne nordmenn som tror CO2 er gift at jeg må legge skylden på skoleverket (som jeg får verk av å tenke på), stortingsrepresentantene, avisene, NRK, Nobelkomiteen og andre symboler på den totale uvitenhet.
Og derfor driver skoleelevene og tror de har funnet en verdig sak å streike for – eller mot – eller hva de nå mener.
Og her kommer selve rosinen i pølsa: De skal streike ved å holde seg vekk fra skolen. Skolen, selve det stedet som har lært dem om skrekkvisjonene ved klimautslippene, selve stedet de har blitt matet med apokalyptiske dommedagsprofetier hvor Norge snart er det siste landet med rent vann i verden og hvor vindmøller og solpaneler og elektriske opptrekksbiler og selveste klimafølsomheten, denne ytterste følsomheten i følsomhetsforkynnelsens høyborg, forkynnes med fanatikerens skråsikkerhet – DEN skal de holde seg unna!
Det er som om fanatiske religiøse aktivister skulle markere seg ved å la være å møte opp til de daglige bønnemøtene og unngå å gå og høre på predikantene deres.
Skoleelevene har lært at oljevirksomheten er den sekulære versjon av den skinnbarlige Satan, og at oljeselskapene ofrer mennesker og dyr for profitt, lik menneskeofringene i Kartago og hos Aztekerne.
Hvorfor kan de da ikke streike ved å nekte å bli kjørt til skolen? Nekte å ta skolebussen fordi den slipper ut CO2? Nekte å bruke sosiale medier fordi batteriledninger og iPad-er og iPhoner og datamaskiner og TVer alle er tjåka fulle av plast, dette stoffet som faktisk produseres fra olje?
Aner de at all elektronikken som gjør det mulig for dem å kommunisere med hverandre om vær-skulking slik ingen kunne for 50 år siden, er omsluttet av plast? Fordi plast er et vidunderlig stoff som har så mange egenskaper at det er ufattelig?
Hvorfor kan de da ikke streike ved å nekte å spise mat som er transportert fra opprinnelsesstedet ved hjelp av båter, trailere osv. som går på drivstoff produsert fra olje? Nekte å spise bananer fra mellom-Amerika, snop fra Sverige og potet-gull fra Jæren?
Hvorfor går de ikke nøye gjennom alt de har som er laget av olje, alle produktene som inneholder plast, og skyr dem som pesten?
Hvorfor kaster de ikke klærne som har det minste i seg av plast, og så drar de ut på en gård og lager alle råmaterialene selv og lever som folk flest måtte gjøre for to hundre år siden?
De gjør ikke alt dette, fordi skolen har sviktet så totalt. Den har ikke bare lært dem feil ting, men unnlatt å lære dem de rette tingene, som f. eks. begrepet ”konsekvens” eller hva vitenskap og fremskritt har gitt dem som gjør livet komfortabelt under nær sagt nesten hvert eneste klima på jorda!
Det er mange som driver ap med sekter som Jehovas Vitner, men skoleverket er selv blitt til en vanvittig dommedagssekt med undervisning i profetier og skrekkscenarier heller enn fornuft og vitenskap. og noe man kan ha nytte av å lære.
Derfor streiker disse dumme ungdommene ved å holde seg vekk fra skolen – og foreldrene lar dem streike, akkurat som foreldre de siste 50 år har blitt fortalt at de må la ungene få gjøre akkurat som de vil – noe som har ført til at skoleelevene aldri har kommet ut av trassalderen, og selv en olje- og energiminister ikke tør si til skoleeleven at ”Du tar feil, olje er en velsignelse og vi kommer aldri til å skru igjen oljekrana i Norge!”
I stedenfor sier det fjolset at ”Eh, æh, det vil nok ta, eh, litt lenger tid enn, æh, du ønsker, æh!”
Og NRK lar klimahysteriet stige mot nye høyder, fordi de ser at befolkningen mer og mer tar til fornuft, at klimaartiklene på Resett er med på å spre Resetts omdømme som noe å stole på i en ellers vanvittig medieverden der avisene er mer opptatt av kjendispupper og pikante historier fra realityserier vi hadde kunnet vært foruten.
Jeg skjønte at alminnelige norske media leste klimartiklene på Resett da de begynte å produsere klimapropaganda her i høst med en hyppighet og intensitet som de ikke tidligere har hatt.
Og det ble bekreftet da en NRK-journalist snakket nedsettende om Resett, og tilogmed sjokkert fortalte at ”de ser jo på folk som tror på klimaendringer som idioter”.
For ordens skyld så må jeg si at jeg gikk gjennom mine artikler på Resett for å se om jeg hadde kalt dem idioter, og da jeg ikke hadde det, trakk jeg et lettelsens sukk. For de hadde trukket konklusjonen selv, og da hadde de faktisk lest mine artikler.
Og enda verre ble det da NRK dro inn klimarealister i et TV-program her i høst og klippet vekk det meste som klimarealistene hadde fortalt på opptakene slik at de skulle fremstå som idioter.
De turde ikke annet.
Lederen for Klimarealistene, Morten Jødal, som har skrevet en glitrende bok om Miljømytene som burde vært pensum på hver eneste skole og stått ved siden av Bibelen og Snorre i hvert eneste hjem i Norge, ble klippet slik at programmet, som het ”Folkeopplysningen”, kunne slippe unna med det sedvanlige tjaset, som løgnen om at temperaturen har vært stabil i årtusener, men nå skyter i været som en rakett.
De turde ikke annet.
I Norge er der ingen offentlig debatt.
På NRK tør de ikke annet enn å produsere den ene vanvittige spådommen etter den andre om verdens undergang, slik svenskene måtte misbruke en stakkars asberger-lidende jentunge til å sitte på gata i kaldværet i Stockholm hver fredag for å skape sympati for klimavrøvlet.
Istedenfor å svare på artikler som mine, kommer de trekkende med oppkonstruert og usannsynlig vås om verdens undergang om 12 år og skogbranner i California forårsaket av CO2-demonen, for å lure stakkars ungdommer som ikke har lært en drit på skolen, til å la være å gå på skolen. Det er absurd.
NRK er livredde. Politikerne kan jo ikke gå fra disse skrekkscenariene, som de ikke trodde på, men som de gladelig brukte for å kunne få inn flere skatter og avgifter til statskassa.
Jeg undrer meg på hva de kommer med neste gang. Det blir hysterisk morsomt.

lørdag 9. februar 2019

Sommerisen som skulle forsvinne i Arktis




























Klimakatastrofesektens påstander om at Arktis er varmt, derfor kommer det kuldebølger stormende inn over USA, store deler av Europa samt deler av Midt-Østen og Asia, er sannelig ikke særlig troverdige. Mens Russland og Sibir opererer med temperaturer mellom -17 og -38 grader C, og USA strever med kuldegrader helt ned til Texas, er det også kaldt i Arktis. På Nordpolen er det i skrivende øyeblikk omkring minus 35 grader C. Så hvilken varme i Arktis er det egentlig man snakker om?

Normal logikk skulle da tilsi at det er kaldt Arktis som gir kulde – ikke varmt Arktis. Kan det være så vanskelig?

 Vel, det er vanskelig for klimareligiøse å orientere seg i den virkelige verden. Fornektelsen er sterk, og "profetene" fortsetter med tullpratet sitt, sterkt hjulpet av bevilgninger fra overtroiske politikere.

BBC og Adresseavisa hadde i 2007/2008 artikler om at sommerisen i Arktis ville være borte i 2013, eller i alle fall senest i 2015. Skjedde det? Nei, selvsagt ikke. Isen i Arktis øker og minker syklisk med en periode på omkring 60 år. Klimadommedagsprofetene starter skremselsgrafene sine omkring det tidspunktet da isen hadde størst utbredelse. Så trekker de trendlinjer som viser hvor drastisk isen minker. Logikken er like dum som å trekke en trendlinje fra toppen av en sinusfunksjon for å vise når denne forsvinner i "kjelleren".  


































Sommerisen i Arktis hadde sitt minimum denne gangen omkring år 2012. Isvolumet fortsatte å minke noen år, men arealet begynte å øke litt. Nå har også volumet begynt å øke, men mange av dagens forskere er svært uvillige til å innse/innrømme dette. Dette kan man sjekke selv ved å oppsøke National Snow & Ice Data Center (NSIDC) eller Det danske meteorologiske institutts (DNMI) sider på nettet.


Minimumsutbredelsen av is i Arktis siden år 2000 – dataene er hentet fra NSIDC


Trass i målingene hevder de "klimareligiøse" at all isen er i ferd med å forsvinne, og det er vi, menneskene, som har skylden på grunn av våre syndige utslipp av den livsnødvendige plantematen CO2. Av denne grunn kunne det være på sin plass å referere en øyevitneskildring av forholdene i Nordishavet. I 2018 sendte Sverige en vitenskapelig ekspedisjon, der man skulle dra til Nordpolen ved å benytte isbryteren Oden. Dette klarte de til slutt, men her er et referat fra båten, kalt "Veckobrev från Isbrytaren Oden 2018-08-10":

"…..  Det är viktigt för denna forskningsexpedition att vi kommer så långt norrut som möjlig så att man mäter på luftmassorna som har sitt ursprung över packisen i mesta möjliga mån. Andra forskningsprojekt pågår hela tiden såsom iskärnor, CTD, Väderballonger. Vi kämpar med isen som är ca 90-100% koncentrerad, är tjock och kompakt. Detta i mitt högst ovetenskapliga perspektiv som navigatör, men jag har ju varit här uppe förr och inte sett dessa förhållanden sedan 2005. Livet i fartyget flyter på utan problem. Djurlivet är lite vagt.

 Navigation
Som jag nämnde i texten ovan har det varit väldigt kompakt is, jag har inte sett liknande förhållanden sedan 2005. 2016, som var förra gången när Oden var så här långt norrut gick det på ca 5 dagar från iskanten till denna latitud med snittfart på dryga 6 knop. Det har tagit betydligt längre tid denna gång och med en snittfart på ungefär 3 knop. Vi är i skrivande stund ca 45 Nm (83km)från Nordpolen. När isen bjuder på detta motstånd blir man som is-navigatör glad, då det konstant varit dystra nyheter om ”extremt liten is utbredning i Arktis” ”Isfritt i Norra Polarhavet” ”isbjörnarna drunknar” ”rederier som planerar rutter över Nordpolen”. Ja, det är då inga isbjörnar som drunknar här. Det kanske till och med är så att det kan vara svårt att få ner tassarna i vattnet. Vi är för högt upp på jordklotet för att det ska finnas bra satellitbilder att ta hjälp av, så det som finns till vår hjälp nu är helikoptern. Vi kör ogärna i blindo och skulle vi köra slut på vår helikopter-rek så stannar vi hellre, om inte vädret medger flygning. Att man stoppar då beror på vi faktiskt inte ser om vi skulle köra in i ett område med extremt svår is som kan göra att vi får svårt att fortsätta, vända eller rent av fastna. Jag hade inte tvekat under tidigare expeditioner att fortsätta utan helikopter-rek, men i rådande is-omständigheter är det oklokt. Vi använder faktiskt Odens alla resurser och system för att ta oss fram. Vädret har varit vad man kan förvänta sig av sommaren i Arktis, runt 1-0°C i luften och ca -1°C i vattnet, sikten varierar mellan dålig till riktigt dålig och vid några enstaka tillfällen riktigt fint. Vi måste passa på att flyga väg så fort tillfälle ges, så vi hela tiden vet vart vi ska."

Ytterligere kommentarer burde være unødvendige.




Lenke til ukebrevet fra isbryteren Oden: 











mandag 4. februar 2019

NRKs klimapropaganda slår stadig nye rekorder










































Det utøvende organ for "Klimaskremselsministeriet", NRK, kom den 4.02 med illevarslende spådommer om fremtida for Svalbard. Svalbard kan i verste fall bli 10 grader varmere, ble det hevdet. Så fikk man se normal kalving fra en isbre med påstander om at denne tenkte smeltingen var årsaken. I tillegg hadde de gravd fram en isbjørnfotograf som liksom skulle være sannhetsvitne for at isbjørnbestanden på Svalbard snart ville være en saga blott.

Nå har det seg slik at fra 1918 til 1936 steg temperaturen på Svalbard med 7 grader. Den gang kalte de det en temperaturforbedring (Nordlands Avis, 17. november 1936) uten at noen klimakatastrofe manifesterte seg.

En oppegående biolog reagerte kraftig på feilinformasjonen og uttalte følgende om isbjørnenes framtid på Svalbard:

«Det er for jævlig. Fotografen som skulle fortelle sannheten om isbjørn kunne ingen ting.

Isbjørnbestanden på Svalbard øker, fordi det er mer sel, og mer sel er det fordi det er mer polartorsk, og mer polartorsk er det fordi det er mer dyreplankton, og mer dyreplankton er det fordi det er mer planteplankton, og mer planteplankton er det fordi havet har blitt varmere, og fått mer næringsstoffer.

Dette propagandaministeriet snur virkeligheten opp-ned. Og de holder på hver dag.»













Lenke til NRK-innslaget (21minutter og 40 sekunder): 
https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201902/NNFA19020419/avspiller



tirsdag 8. januar 2019

Klimaspådommene feiler hver gang.





















 


Vi venter fremdeles på at Maldivene skal synke i havet 




For oss som har fulgt med noen år i propagandaen fra klimakriseindustrien finner vi det stadig mer merkelig at ikke media tar et alvorlig oppgjør med noen av de merkelige spådommene som har vist seg å feile hver gang.

• Sommerisen i Arktis skulle forsvinne helt innen år 2013, ja, i alle fall innen 2015. Både BBC og Adresseavisa hadde artikler om dette. Som sannhetsvitner var det 300 forskere fra 15 land som hadde brukt opp et budsjett på 280 millioner kroner for å finne ut av dette. Etter et minimumsår i 2012 har sommerisen i Arktis nå begynt å øke i størrelse.

• En av de sentrale aktivistene er James Hansen (tidligere leder ved GISS, en avdeling av NASA), som i 1988, i et intervju med Washington Post, kom med denne påstanden om hva som ville skje med havnivået i løpet av 20 års tid (altså innen år 2008):
"– West Side Highway (som går langs Hudson River) vil stå under vann. På grunn av sterk vind vil det være tape over vinduene på den andre siden av gaten. De samme fugleartene kommer ikke til å være her."
30 år etterpå er gatene i New York like tørre, det er ikke tape over vinduene og fuglene er fortsatt der.

• Media liker å eksellere i "Fake News" når det gjelder klima. Ikke minst Aftenposten, Dagbladet og NRK har stadig levert skrekkmeldinger om at Marshalløyene, Kiribati og Maldivene synker i havet. I praksis gjelder påstandene de fleste sandøyer som befinner seg på toppen av et korallrev. Lokale politikere på disse øyene støtter som regel opp om denne aktivistpropagandaen. Dette har ikke minst sitt utspring i at de vil ha sin del av klimafondet som skulle være av størrelsesorden 100 milliarder US-dollar årlig fra 2020, om ikke Trump hadde trukket USA ut av dette svindelopplegget. I Canberra Times sto det i slutten av september, 1988, en artikkel som lovet at innen 30 år skulle Maldivene være fullstendig druknet i havet. Men ikke nok med det, Maldivene ville gå tom for drikkevann innen utgangen av 1992. Nå har de fremdeles drikkevann, og webkamera viser at faren for oversvømmelse ikke er overhengende.

• I vinter kan det være på sin plass å minne om utsagnet til Dr. David Viner (fra engelske Climate Research Unit, CRU, som er en av hovedkildene til Klimapanelets skremselsprognoser): "snow is now a thing of the past". Denne påstanden kom han med i år 2000. De som har fulgt med i hopprenn på TV disse dager har erfart at noen av rennene ble utstatt/forsinket på grunn av store snømengder. Hegnar.no kan melde om den største satsingen i fjellet på 10 år. Hemsedal Hotell og leilighetskompleks er den største satsningen noen har gjort i fjellet på ti år, sier investor og eiendomsutvikler Anders Buchardt til Finansavisen.
- Spaden ble satt i jorden i juni for bygging av 144 hotellrom og 47 leiligheter som vil stå ferdig neste vinter. Hotellet tar imot de første gjestene julen 2019, og leilighetene er innflyttingsklare til vinterferien 2020, fortsetter han.




Det finnes utallige andre eksempler, så jeg vil utfordre dagens journalister til å lete opp flere slike vanvittige utsagn som også har feilet. Kanskje det kunne bli begynnelsen på slutten av skremslene og hjernevaskingen som våre barn og barnebarn utsettes for både i barnehage, skole og universitet/høyskoler.


Lenker:
BBC-spådom om isfritt arktis: http://news.bbc.co.uk/2/hi/7139797.stm

Adressa med samme spådom: https://www.adressa.no/vaeret/klima/article1205556.ece

Sommerisen i Arktis: http://stjakobs.dyndns.org/klima/Sommeris.jpg

Web-kamera Maldivene: https://www.skylinewebcams.com/en/webcam/maldives/north-male-atoll/meerufenfushi/meeru-island-beach.html

Artikkel fra Hegnar.no: https://www.hegnar.no/Nyheter/Eiendom/2019/01/Den-stoerste-satsingen-i-fjellet-paa-ti-aar

Om vinterværet i januar 2019: https://www.aljazeera.com/news/2019/01/winter-snow-storm-cripples-central-europe-190106093559301.html?fbclid=IwAR189rjdJowTdJTiq2ZSPL2chUW6QvOTv4FhjuKBmr6YhllM2FHj_5mKwaA

Januar har også gitt snøvær i California: https://wattsupwiththat.com/2019/01/07/massive-snowfall-closes-i-80-in-california/





tirsdag 11. desember 2018

Politisk frembragt pseudovitenskap


Dette er noen av organisasjonene Maurice Strong har vært med på å opprette for promotere troen på menneskestyrt, global oppvarming.















En sammenblanding av politikk og vitenskap kan i enkelte sammenhenger gå uheldig ut over både folk og vitenskap. Av eksempler kan nevnes eugenikken (arvehygienen), der man skulle regulere reproduksjonen i samfunnet ved å hindre personer med "mindreverdige" arvelige egenskaper å få barn. Denne "vitenskapen" ble brukt (og misbrukt) av Nazi-Tyskland. Også her i Norge benyttet man eugenikken som unnskyldning for tvangssterilisering av mennesker fra 1934 til 1977.


Et annet eksempel på fatal sammenblanding av politikk og vitenskap finner vi i den tidligere Sovjetunionen. Der var det en avis som trykket en artikkel om en ung forsker som bedrev vernalisering, det vil si å få plantene inn i en annen syklus enn det de hadde i utgangspunktet. Ved å fryse ned korn, fikk han kornet til å gi større avling. Artikkelen i Pravda ble starten på hans karriere. Han fikk assistenter og begynte å utarbeide en teori om hvordan høsthvete kunne forvandles til vårhvete ved kuldebehandling. Dette var gode nyheter for Stalin, som hadde satset sterkt på industrialisering og tvangskollektivisering av landbruket og henrettelser av storbønder (kulakker). Denne forskeren, Trofim Denisovich Lysenko fra Ukraina, hadde teorier som etter hvert ble mer og mer forkvaklede, og mindre og mindre vitenskapelige. Hans evne til å vinne gehør i det totalitære regimet var uovertruffen. Ikke bare var det mulig å forandre veksters årssyklus, men med ytre påvirkning og den rette holdning, kunne alt endres. Stalin trykket ham til sitt bryst, og han fikk en stadig mer fremstående posisjon innen sovjetisk «biologi» og landbrukspolitikk.
Det fantes også vitenskapelig baserte genetikere i Sovjet, men med Stalins utrenskninger som bakteppe, fryktet folk å ha klassefiendtlige holdninger, også vitenskapelig sett. Lysenko hadde den rette holdningen, den rette bakgrunnen og fikk regimets støtte. Lysenko ble mer og mer enerådende, og forskere som var uenige i tankegangen, ble fratatt stillingene sine, sendt i arbeidsleire eller henrettet. I 1948 hadde Lysenko arbeidet seg opp til å bli helt enerådende innen sovjetisk biologi. Han var da blitt leder av Landbruksakademiet, og Stalin fikk satt inn 35 av Lysenkos tilhengere i sentrale stillinger ved akademiet. Samtidig ble genetikk som fag forbudt.
Mange forskere fikk sparken, og det ble satt i gang overvåkning av at den rette lære ble forfektet. Charles Darwin og Gregor Mendels teorier om arv og utvikling ble bannlyst. Lysenko mente at det var ikke slik at gjøken la egg i andres rede. Vertsfuglen hadde lagt seg opp til et kosthold som lå nært opp til gjøken. Derfor ble det gjøkunger som kom ut av egget, altså endring av arveanlegg via kostholdet.

Lysenko døde i 1976 og er blitt stående som et av de verste skrekkeksempler på ideologisert «vitenskap» og maktmisbruk i «vitenskapens» navn inntil Maurice Strong entret banen.



Canadieren Maurice Strong (1929-2015) var uten utdannelse etter 14-årsalderen, men arbeidet seg opp som en dyktig politisk manipulator og nettverksbygger. Strong var aktiv i Canadas oljeindustri i 1960-årene, og han hadde en egen evne som bedriftsleder til å komme seg ut av selskapene med profitt når problemene tårnet seg opp og konkursene kom.
Maurice Strong, en selverklært sosialist (ideologisk en sosialist – metodemessig en kapitalist), var mannen som styrte FN inn i miljø-sporet. Han var bakgrunnsfiguren som trakk i trådene og ledet FNs generalsekretærer fra U Thant til Kofi Annan i dette arbeidet. Da Maurice Strong etablerte IPCC, gjorde han det gjennom Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO). Denne FN-organisasjonen er sammensatt av FN-byråkrater og byråkrater fra værkontorene i hver FN-medlemsnasjon. Han gjorde det på denne måten fordi han visste at byråkrater ville kontrollere vitenskapen og politikerne i de respektive nasjonene. På denne måten kunne han få kontroll over pengesekken (forskningsbevilgningene).
I et foredrag i Windsor, Ontario i 1974 forklarte Strong sin filosofi. Han mente at problemene lå i den vestlige verdens materialisme som gikk utover den tredje verden. Samtidig økte hans personlige formue, og han arbeidet mye sammen med Rockefellerfamilien og ble også medlem av «Club of Rome». I 1983 ble han et sentralt medlem av «World Commision on Environment and Development» ledet av Gro Harlem Brundtland.
I 1972 organiserte han det første "Earth Summit", Stockholmskonferansen om det menneskelige miljø, for U Thant. Dette førte til dannelsen av FNs miljøprogram med Maurice Strong i ledelsen. Senere, som sjef for UNEP, organiserte han det første internasjonale ekspertgruppemøtet om klimaendringer.
Dette førte til dannelsen av diverse eksotiske FN-sponsede organisasjoner som f.eks. "Earth Council" og "Earth Charter", "World Resources Institute", "World Wildlife Fund" og senere "Commission for World Governance" og "UN University for Peace". Strong var drivkraften bak ideen om en verden regjert av De forente nasjoner da han drømte opp en verdensskatt på monetære transaksjoner på 0,5% som ville ha gitt FN en årlig inntekt på 1,5 milliarder dollar.
Det var imidlertid en snubletråd – Sikkerhetsrådet – for det hadde vetorett. Han prøvde å etablere en plan for å bli kvitt Sikkerhetsrådet, men klarte ikke å få planen implementert. Så kom idéen om at global oppvarming kunne være brekkstangen for å få etablert "Commission for World Governance" (Kommisjonen for Verdensstyring). Her er det snakk om en "verdens-regjering" bestående av ikke folkevalgte byråkrater etter mal fra det kommunistiske system man hadde i Sovjetsamveldet.

I 1989 ble Maurice Strong utnevnt til generalsekretær for "the Earth Summit", og ved "Earth Summit II" i Rio, kom han med følgende utsagn til tusenvis av delegater:
Det er klart at den velstående middelklassens livsstil og forbruksmønster - med høyt inntak av kjøtt, forbruk av store mengder frossenmat og næringsmidler, bruk av fossile brennstoff, hvitevarer, air-condition både hjemme, på arbeid og i fritidsboliger – ikke kan være bærekraftig

Ettervirkningene av dette opplever vi i dag der aktivistorganisasjoner prøver å tvinge oss til å nyte insekter i stedet for biff/fårikål/kjøttkaker – eller helst bli vegetarianere eller veganere.

Det er Strongs ambisjoner om etablering av en diktatorisk verdensregjering som er drivkraften bak FNs skremselspropaganda om menneskeskapt, global oppvarming.

Han fikk etablert de organ som skulle til for å fremme den nødvendige "seriøsitet" som skulle til for å drive gjennom denne galskapen, der han i stor grad fikk de forskjellige regjeringene til å prioritere midler til forskning som var i tråd med påstanden om menneskeskapt, farlig oppvarming. Midlene til alternativ klimaforskning har skrumpet gradvis inn med årene. Mange forskere har vært med på å fremme denne pseudovitenskapen som man kan kalle klimatismen, kanskje mest fordi de også må ha penger til mat på bordet.

Man finner mange fellestrekk mellom utviklingen av Lysenkoismen og klimatismen, da begge disse "ismene" er utviklet slik:
1. Arbeid først gjennom politiske og byråkratiske organisasjoner.
2. Hevd så at vitenskapen er avgjort. Det er ingen ting å diskutere.
3. Se bort fra, eller nekt for alle bevis for at spådommer kan være gale.
4. Heng ut opposisjonen og iverksett represalier (gjennomføring av eksil, tap av arbeidsplasser eller forskningsmidler, ydmykelse i media) mot de som ikke følger "den rette lære"
5. Forhold deg til en gjeldende ideologi (stalinisme, klimatisme)
6. Støtt en enorm propagandamaskin
7. Lag et stort byråkrati der mange mennesker har karrierer avhengig av "det styrende konseptet".



-------------------------------------------------------------------------------------------------------





Maurice Strong ble kraftig kritisert for en del av sine kapitalistiske disposisjoner, eksempelvis et oppkjøp av "Colorado Land and Cattle Company" der han ville endre på bruket av vannressursene i området mot protestene til de innfødte som bodde i området. Mot slutten av karrieren ble Maurice Strong knepet med "fingrene i godterskåla" da han stakk av med omkring en million dollar ( 988 885 dollar ) fra FNs olje-for-mat-program. Han ble fratatt mange av sine internasjonale utmerkelser, måtte si opp sine verv og stakk av til Kina der han bodde en periode for å unngå rettslig forfølgelse. Han døde i 2015 i Ottawa, Canada.



Kilder:
Tunstad, E.: Trofim Lysenko – den stalinistiske biologiens despot, i Fyrster i Tåkeland
Sjöström, Jesper : Lysenko och kreationisterna i Folkvett 3/4– 1999
Brundtland Report: https://www.britannica.com/topic/Brundtland-Report
Wikipedia - Maurice Strong: https://en.wikipedia.org/wiki/Maurice_Strong
Encyclopædia Britannica - Maurice Strong:
https://www.britannica.com/biography/Maurice-Strong
Quadrant online - Maurice Strong, Climate Crook:
https://quadrant.org.au/opinion/doomed-planet/2015/12/discovering-maurice-strong/
Om eugenikk: https://sml.snl.no/eugenikk
UNEP: https://no.wikipedia.org/wiki/FNs_milj%C3%B8program








torsdag 29. november 2018

Amazonasfondet. Snakk om å sløse med den norske felleskassa!





























Fra Amazonas - Novo Progreso. Skogen er fjernet for å dyrke soyabønner.


Den kommende presidenten i Brasil, Jair Bolsonaro, har fastslått at han akter å utnytte de kommersielle mulighetene som landet har i Amazonas. De betyr i korthet ut på at her kan skogsområdene i Amazonas kunne benyttes til å fremme kapitalistiske interesser. I klartekst betyr det at store deler av de biologiske mangfoldet i området står i fare for å bli utslettet. Dette kan man like eller mislike, men Norge har i praksis ikke noen særlig påvirkningsmulighet her.
Jeg er forundret over at Norge i det hele tatt har kastet milliard på milliard av NOK gjennom Amazonasfondet til dette korrupsjonsbefengte området av verden. 


Fra 2008 og ut 2016 har vi i dumsnille Norge overrislet Brasil med 7,4 milliarder kroner for "bevaring av regnskogen". Hvor var Riksrevisjonen da det trengtes?