onsdag 24. august 2016

Endelig en politiker som sier høyt at keiseren er naken.


Nestleder i Senterpartiet, Ola Borten Moe, mener klimapolitikk herjes av tulledebatter, der en liten gruppe profesjonelle, statsbetalte miljøorganisasjoner i alt for lang tid har fått definere hva som er «god latin». Media støtter i høyeste grad opp om disse aktivistene ved å gjengi slike ville påstander som at «kloden koker», pol-isen forsvinner, isen på Grønland forsvinner med «rekordfart», plantematen CO2 er forurensning, havet stiger med akselererende fart, den globale temperaturen øker faretruende o.s.v. Målinger og statistikk viser at ikke noe av dette stemmer. Dette tullet utsettes vi for til stadighet, der ikke minst NRK er en forlenget arm av propaganda-«ministeriet». Ikke rart at folk blir forvirret.
I samband med Arendals-uka ble det gjennomført en enkel spørreundersøkelse:
Folk ble spurt om hva som er den dominerende drivhusgassen. Nesten ingen visste at det er vanndamp. Propagandaen ser ut til å ha bredt seg til meteorologisk institutt (DNMI) også, for i Store Norske (leksikon), der DNMI har ansvar for artikkelen om klimagasser, står det ikke et pip om vanndamp.
Så ble folk spurt om hvor mye CO2 som er i atmosfæren. Folk kunne krysse av på svarene 400%, 40%, 4% og 0,04%. De fleste svarte 40%. Det rette svaret er 0,04%. Den menneskeskapte delen av 0.04% er 3 - 4% av dette igjen, dvs ca 0.0015%!
Vanndamp estimeres til i snitt å utgjøre ca. 1% av atmosfæregassene, og står for 36 – 72 prosent av drivhuseffekten. Det menneskeskapte bidraget av CO2 er så lite at det neppe noensinne vil kunne måles noen virkning av dette.
Politikerne kaster våre skattepenger  etter et problem som ikke er der. Det finnes mange reelle problem som heller burde løses.



Link til Store Norske Leksikon om klimagasser: https://snl.no/klimagasser




fredag 19. august 2016

Biltur fra New York til Washington DC via Canada

I juli 2001 var familien innom New York der vi blant annet var oppe på toppen av ett av Tvillingtårnene. Da så byen (nedre del av Manhattan) slik ut:


11. september samme år skjedde de noe som gjorde at byen endret seg betraktelig. Vi dro tilbake i 2011 for å se. Slik så skylinen ut da:


Frihetsgudinnen og et besøk på Ellis Island er nesten obligatorisk. Køen i Battery Park for å komme med båtene var formidabel:


Og det var flere former for underholdning - der det ble forventet at man betalte:






I køen kunne man også studere American Merchant Mariners’ Memorial






Hit kom innvandrerne:
















































Det hvite gjerdet i venstre del av bildet er egentlig minnetavler som navnene til innvandrerne er skrevet inn på.


Chinatown:



















































Fra en filminnspilling der de stoppet all trafikk:































































William Beaver House:
















































Minnevegg over brannfolk som døde i 2001

















































Solomon R. Guggenheim Museum (Var kuliss i første "Men In Black"-filmen):

















<-- Scene fra MIB-filmen

















































































































Etter 4 dager i New York dro vi innom AVIS og lånte en "liten" bil. Med liten menes her en helt normal størrelse sett med europeiske øyne. Det var først etter vi hadde kjørt en stund at jeg fikk øye på noe som gjorde meg virkelig betenkt: til venstre over automatgirspaken sto det at SYNC var levert av Microsoft. Ting som Microsoft leverer pleier jo å gå i stå etter en stund.



Det var for sent å angre, vi var på vei mot Newport



Hus i området:



























































Etter overnatting i Darthmout Motor Inn, fortsatte vi i retning Cape Cod. 































































Verd å merke seg er at Kennedy-familien har noen hus i området, der president Kennedy bl.annet drev valgkampen sin fra.













































Området er jo en del av "lekegrinda" til "dom fine", med øyene Martha's Vineyard og Nantucket rimelig nært land. Prisleiet på ferjebillettene var tilpasset overklassen, så vi sto over.



Provincetown er en merkelig bySitat Wikipedia: "Provincetown /ˈprɒvɪnsˌtn/ is a New England town located at the extreme tip of Cape Cod in Barnstable County, Massachusetts, in the United States. A small coastal resort town with a year-round population of just under 3,000, Provincetown has a summer population of as high as 60,000.[3] Often called "P-town",[4] the town is known for its beaches, harbor, artists, tourist industry, and its status as a vacation destination for the LGBTQ community."

Definisjonen på LGBTQ er: "LGBT or GLBT is an initialism that stands for lesbiangaybisexual, and transgender. In use since the 1990s, the term is an adaptation of the initialism LGB, which was used to replace the term gay in reference to the LGBT community beginning in the mid-to-late 1980s.Activists believed that the term gay community did not accurately represent all those to whom it referred."

Provincetovn:

















































































































































































Undertegnede i et stille øyeblikk:



























































































































Det var langgrunt der pilgrimene ankom:


Solnedgang over Provincetown:



Planlagt ferd videre:




I ettertid angrer jeg på at vi ikke stoppet i Boston - vi kjørte rett i gjennom og kom raskt ut i tynt befolkede områder.

Det var varierende kvalitet på potensielle overnattingssted underveis.

Men dette stedet kan anbefales - Senator Inn & Spa:


Elgskiltene var litt mer forseggjorte enn de vi har hjemme.



















































Kryssingen av grensa til Canada gikk smertefritt. Riktignok ble passet til undertegnede sjekket litt ekstra - det viste seg at kontrolløren hadde merket seg at jeg både hadde besøkt Jordan og Israel med retur til Jordan. Det viste seg at han var jøde - og lurt rett og slett på om det var lov å komme tilbake til en araberstat når man hadde vært i Israel. Til Jordan er det i hvert fall lov.

Québec - Château Frontenac (le grand hotel):






















Québec er hovedstaden i den kanadiske provinsen Québec. Quebécs gamle bydel (Vieux Québec), som er den eneste bevarte nordamerikanske festningsbyen nord for Mexico, ble utnevnt til å være en del av verdens kulturarv av UNESCO i 1985. Etter en sammenslåing med flere tidligere forsteder i 2002, har selve byen 507.986 innbyggere, mens tettstedet har 710.700 innbyggere (2004).


Fra Wikipedia: "Québec er den nest eldste europeiske bosetningen i Nord-Amerika fortsatt i bruk, etter St. Augustine i Florida (opprinnelig spansk). Den ble grunnlagt av Samuel de Champlain i 1608 der det tidligere var en innfødt boplass kalt Stadacona. Navnet Canada refererer til denne boplassen (kanata er et indiansk ord for landsby).
Québec ble okkupert av britene i 1629, og de holdt byen til 1632. Da byen igjen kom på franske hender, ble de omfattende festningsverkene påbegynt. Den franske kolonien «La Nouvelle France», Ny-Frankrike, lå nemlig i langvarig konflikt med de britiske koloniene langs østkysten av kontinentet.
Slaget på Abrahamsslettene (Plaines d'Abram) ble utkjempet utenfor Québecs murer under sjuårskrigen i 1759. Under dette slaget bekjempet britiske tropper, ledet av general James Wolfe, den franske generalen Louis-Joseph de Montcalm, og inntok byen. I 1763 avsto Frankrike «Ny-Frankrike» (Nouvelle France) til Storbritannia.
I løpet av den amerikanske revolusjon ble garnisonen i Quebec angrepet av amerikanske tropper i slaget om Quebec (1775). Amerikanerne tapte slaget, og med det også håpet om at Canada også ville gjøre opprør mot britene.
Generalmajor Isaac Brook forsterket byens murer og bygde et artilleribatteri før den britisk-amerikanske krigen i 1812.
Quebec var Canadas hovedstad fra 1859 til 1865, og med det den siste hovedstaden før Ottawa."

Festningsmuren er delvis intakt.






































































































Utsikt fra festningsmuren over elva "Le Fleuve Saint-Laurent":




































































































Provinsen Québec har fransk som eneste offisielle språk. Det medfører faktisk at mange av de "innfødte" ikke behersker engelsk særlig bra. Et lite sveip på FM-bandet på bilradioen avslørte 15 - 20 fransktalende program, men bare et par engelsktalende. Det var mye som minnet om Frankrike her.

Fra gamlebyen:


































































Etter oppholdet i en hyggelig by, gikk ferden videre.



















Vi fant et motel et stykke utenfor Montreal - idyllisk, men det var en del mygg.















































Millionbyen Montreal hadde også et fransk preg over seg.






Havneanlegg med promenade;


Også her gjør kinesere seg gjeldende:



Det så også ut til å være en slags festival på gang for urinnvånerne:






Der var sceneopptredener også - sikkert mest myntet på turister:






















































Skyline på vei ut:











Veien videre så slik ut:



 Byen Cobourg har flotte havneforhold der den ligger ved Lake Ontario.




















































































































Veien videre:
















































Bilder tatt fra utkikksplattformen oppe i tårnet:



























































Der er også et glassgulv for de som ikke har høydeskrekk:
































































Rogers Centre:
































































Toronto Eaton Centre (shopping mall) - omkring en million besøkende i uka:















































































































Etter å ha fått nok av dette kjøpesentret som strekker seg over flere kvartaler, gikk turen videre. Niagara sto for tur:


























































Utsikt mot USA:






























































On the road again. Bru over til USA - ingen komplikasjoner i grensekontrollen.




Hillbillyhus?

















































Terrasse Motel, Brockway:










































Her var det også mer enn 1 skolebuss:


Ferden fortsetter:





Lunch på stamkroa til en motorsykkelklubb. Meget spesielle folk, men ganske hyggelige.



































































Dette var egentlig ikke med i planen, men brått var vi her:















Her sto det største slaget:



























Vi  overnattet på et ganske spesielt motel:












































































































Fortsettelse vil følge