Begrepet "train wreck" sier noe hva som skjer om man ikke stopper i tide

Det grønne spranget (se også Maos store sprang) - om elbiler og hydrogentransport.

De som har fulgt med, har registrert at bilselgerne både iUSA og Europa nå sliter med å få solgt sine lagre av elbiler. Som ved dotcom-boblen, øyner vi nå en elbilboble. Men det er mer i kjømda. Etter elbilboblen sprekker nå hydrogenboblen. Hydrogenbiler og hydrogentransport er rett og slett for dyrt. Det stopper ikke trafikklyspartiene fra å stole på hydrogen nå og til alle tider.

Et stort hydrogendrømmeprosjekt har tilsynelatende blitt begravet i det stille. Et konsortium der Shell og det franske energiselskapet Engie er involvert i et prosjekt for å bygge et stort anlegg i Portugal for å frakte såkalt «grønt» flytende hydrogen derfra til Nederland. Som fagbladet Hydrogen Insight nå fortalte, ble prosjektet forlatt i oktober i fjor.

Det er fortsatt oppført som et utstillingsprosjekt på et Engie-kart. Men en talsmann for Shell har nå bekreftet: "Etter å ha fullført en mulighetsstudie med konsortiepartnerne trakk vi oss fra prosjektet i Portugal i fjor fordi vi kom til den konklusjonen at det ikke var økonomisk levedyktig."

Flere millioner euro er allerede gjort tilgjengelig for prosjektet fra EUs innovasjonsfond.

Sjefen for bilselskapet Stellantis, Carlos Tavares, understreket på et online-arrangement at kostnadene for såkalt hydrogenmobilitet er dobbelt så høye som for såkalt elektromobilitet. Kostnadene for hydrogenmobilitet er "skyhøye" og "langt fra rimelige". For omtrent to måneder siden slapp selskapet hans åtte nye brenselcellevarebiler på markedet.

Som Hydrogen Insight bemerket i september i fjor, er en Toyota brenselcellebil nesten 14 ganger dyrere enn en sammenlignbar Tesla EV. Tavares la på sin side til at hydrogenbiler kan være egnet for "store selskaper", men ikke for "vanlige borgere".

Ifølge planene til et annet hydrogenprosjekt, H2Sines.Rdam, fra det portugisiske selskapet EDP Energias de Portugal, skal flytende hydrogen fraktes til Nederland med skip. De første leveransene skulle finne sted fra 2028. På slutten av fjoråret forstyrret imidlertid en alvorlig korrupsjonsskandale dette, og venstreorienterte president Costa måtte gå av; Slike prosjekter involverer så mye statspenger fra EU at korrupsjon nesten er uunngåelig.

Så langt er det ingen skip som kan benytte hydrogen nedkjølt til minus 253 grader. Bare det japanske testskipet «Suiso Frontier» går på elendige 100 tonn hydrogen eller nesten 1300 kubikkmeter.

Imidlertid er hydrogen en av de mest meningsløse måtene å transportere energi på. Energitettheten per volum er ekstremt dårlig; dette betyr at det er ineffektivt og derfor dyrt å bruke det som drivstoff. Det er også vanskelig og kostbart å transportere og lagre hydrogen på grunn av dets fysiske egenskaper. Til syvende og sist, en dyr, enestående sløsing med energi.

Det ser nesten ut til å være forutsetningen til de grønne politikerne å stole på hydrogen. I Berlin ble partene enige om finansiering av milliardutbyggingen av et hydrogenkjernenett. Prosjektet kan nå diskuteres og vedtas i Forbundsdagen denne uken, ifølge energipolitiske talsmenn for SPD, De Grønne og FDP.

Det 10 000 kilometer lange nettverket av hydrogenrørledninger kommer ikke på plass før i  2037. Dette vil også strekke finansieringsbyrden for operatørene, understreket Nina Scheer, som fungerer som «ekspert» for SPD. Det tyske gassrørledningsnettverket dekker i dag en lengde på rundt 600 000 kilometer.

Dersom en operatør går konkurs, skal ikke de andre være ansvarlige. "Vi har oppnådd at kjernenettverket bygges privat og skaper nå attraktive investeringsbetingelser for industrien," sa FDP-mann Michael Kruse.

Nettverket skal koble sammen industri, kraftverk, havner og lageranlegg. Transmisjonssystemoperatørene (FNP) anslår kostnadene til nesten 20 milliarder euro.

 

Mirakelvåpenet hydrogen – etter den såkalte transportovergangen med elektromobilitet, er nok den neste boblen som vil briste.