onsdag 19. oktober 2022

Den globale temperaturen har sunket siden 2015


HadCRUT er datasettet med månedlige instrumentelle temperaturregistreringer dannet ved å kombinere havoverflatetemperaturrdataene samlet av Hadley Center ved UK Met Office og landoverflatetemperaturrekordene kompilert av Climatic Research Unit (CRU) ved University of East Anglia. Dette viser tydelig en synkende temperaturutvikling selv om CO2-konsentrasjonen i lufta har økt i samme periode


CO2-målingene i regi av NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration): 


woodfortrees.org er ei webside som samler temperaturdata fra alle de store aktørene som driver med dette. HADCRUT-dataene, er, en av flere slike temperaturdataserier.

En av de andre er RSS (Remote Sensing Systems), som prosesserer NASAs satellitt-data (fra flere satellitter). Disse dataene gir et tilsvarende bilde:

Den kanskje beste satellittdata-gruppen befinner seg ved UAH (University of Alabama i Huntswille). Jeg har allerede nevnt John Christy og Roy Spencer som er særlig kjent for å ha utviklet og hatt ansvaret for drift av satellittmålinger av parametre i atmosfæren. De har begge hatt sitt virke ved UAH i samarbeid med NASA. Satellitt-dataene deres er verifisert flere ganger ved å sammenholde dataene med temperaturmålinger fra værballonger (vi har altså to uavhengige system). Plottet fra RSS-dataene gir oss også en fallende tendens:

Merk at satellittdata har en mye bedre dekning av jorda enn bakkemålinger.

Ut over dette er det å si at verken isen på havet i Arktis eller innenlandsisen på Grønland har minket de siste årene (utenom de vanlige sesongmessige variasjonen). Faktisk er det registrert en økning med begge. 


Isen på Grønland har det danske meteorologiske institutt ansvaret for å overvåke. Her ser vi en tydelig økning: https://electroverse.co/ezoimgfmt/i0.wp.com/electroverse.co/wp-content/uploads/2022/08/SMB_curves_LA_EN_20220829-crop.png?w=846&ssl=1&ezimgfmt=ng:webp/ngcb1

Snitt-temperaturen i den store delen av Antarktis har vært dønn stabil de siste 40 år (Du må abonnere på TV2 Play for å kunne se hele artikkelen): 

Essensen i artikkelen er: 

Stabile målinger

Nå har man gode resultater fra 1980 og frem til i dag, og målingene de siste 40 årene er nok overraskende for mange.– I enkelte områder ser vi sterk smelting, men i det området vi har fokus på og som vi tenker er noe av de viktigste områdene å studere, er det dønn stabilt, sier Østerhus.

– Du snakker litt mot dommedagesprofetiene nå?

– Ja, og jeg håper at jeg har rett, men det kan vi ikke ta for gitt, sier forskeren.– Klimamodellene viser at det kommer til skje noe i de områdene vi måler, men så langt har vi altså ikke sett noen endringer av betydning. Den is-bremmen vi studerer er ikke blitt noe tynnere, snarere tvert imot, sier Østerhus.

– Mange snakker om at Antarktis vil smelte, tar de feil?

– Det er rett at det i enkelte områder er issmelting. I nord smelter sjøisen. Det gjør den på Grønland og i deler av Antarktis også, men det som virkelig betyr noe når det gjelder økning i havnivået, ja der skjer det heldigvis veldig lite, påpeker forskeren. Han er forsiktig når det gjelder all skremselspropaganda om klimaet.

– Som forsker er jeg forsiktig med å komme med slike påstander uten å ha skikkelig god dekning for det. Det tror jeg kan slå kraftig tilbake på oss hvis vi fremstiller det som om at det skjer dramatisk store endringer, sier Østerhus.

Naturlige variasjoner?

– Det kan være naturlige variasjoner bortsett fra i noen områder, forteller han.

I Antarktis er det to gigantiske og svært viktige is-bremmer.

Dette er Ross og Filchner-Ronne, i tillegg til noen mindre.

En is-brem er typisk nok ett par hundre meter tjukk ved fronten, og kan være hele 2000 meter tjukk andre steder. Inne på kontinentalsokkelen helt sør i Weddellhavet blir det gjennom vinteren dannet tungt bunnvann ved at overflatevannet blir kjølt ned til frysepunktet og fryser til is.

Når sjøis blir dannet, frigir isen salt til det omkringliggende vannet. Dette vannet som da blir ekstra salt blir på frysepunktet så tungt at det synker ned til bunnen.

Verdens kjøleboks

Nede på bunnen strømmer det innunder den gigantiske is-bremmen Filchner-Ronne.

Temperaturen på dette vannet er -1.9°C som er frysepunkttemperaturen til havvannet på overflaten, men saltvannet fryser med lavere temperatur når trykket blir høyere.

Det betyr at varmen fra dette vannet smelte undersiden av is-bremmen, og vannet får da en temperatur som er lavere enn frysepunktemperaturen på overflaten.

Når dette vannet strømmer ut fra undersiden av is-bremmen, er det superkaldt. Derfor blir dette området kalt for Antarktis sin fryseboks og er derfor viktig for alle verdens hav.

Seniorforskeren er overrasket over at man ikke har ser større endringen de siste 40 årene, men han er også klar på at mye kan endre seg raskt og at man står ved et vippepunkt.

Frykter varmere hav

For man frykter at varmere vann vil strømme innunder is-bremmene.

Dette vil føre til at smeltingen av is-bremmene øker. Da vil mer av innlandsisen skli ut i havet med det resultat at havnivået stiger kraftig.

Varmere vinder er også helt avgjørende.

– Ja, det som vi er urolige for er såkalte vippepunkt saker. Hvis det blir endring i vindsystemene i havet helt sør i Atlanterhavet, så kan det føre til endring i dannelsen av sjøis som igjen vil føre til endringer i det tunge vannet som ligger på kontinental sokkelen og beskytter is-bremmen, sier Østerhus.


Som man ser, "man frykter", men kan ikke observere noen oppvarming. 


Det er alt for mye aktivisme som preger mediabildet og gir feedback både til politikere og menigmann. De som tror på denne propagandaen er de som ikke undersøker selv. Den belgiske psykologen Mattias Desmet sammenligner tilstanden den intetanende befolkningen og politikere befinner seg i, med en psykose. Tilsvarende påvirkningsmekanisme, sier han, har menneskeheten opplevd både under hekseforfølgelsene, under Hitler-regimet, Stalin, Mao og Røde Kmer. For egen del vil jeg tilføye Bjugn-saken.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar